Denne arten gjenkjennes lett på de to små hodetentaklene som vokser ut ved basis av hver av rinoforene.

Denne vakre nakensneglen blir ofte oversett, men er ikke svært uvanlig. Den er registrert langs hele norskekysten fra Drøbak til Vadsø, og kjennes lett på de spesielle hodetentaklene. Man finner den oftest på hardbunn der den beiter på kolonisekkdyr.

Kjennetegn

Arten blir opptil 33 mm lang. Kroppen er lang og slank snegleformet med en redusert kappe, og noe forhøyet på midten. På ryggsiden finner vi to ulike typer fingerformede kappetuberkler. Rundt gjellebusken sitter det 5 til 7 par med ulike lange fingerformede kappetuberkler som er utvidete i tuppen. I basis av hver rinofor, sitter 2 fingerformede og like lange spisse kappetuberkler.

RInoforene er lange, kraftige og sitter direkte på forkroppen ved hodet. De lamellate med opptil 12 lameller. Gjellebusken er tripinnat

Hodetentaklene og tuberklene på ryggen har vanligvis gule tupper, men det finnes en variant hvor tuberklene på ryggen har hvite tupper med et blålig skjær. Hos denne er det vanlig at hodetentaklene ikke har gul farge, men kombinasjoner forekommer. Rinoforene er ellers gjennomsiktige. Halen er relativt lang og har vanligvis en gul stripe, særlig hvis papillene på ryggen har gule tupper. Munntentaklene er små og lobeformede, og kan ha både gule og hvite tupper.

Den vanligste fargevarianten av Ancula gibbosa har gule tupper på tuberklene.

Utbredelse

Ancula gibbosa er registrert langs norskekysten fra Drøbak til Vadsø, og videre til Kvitsjøen og Murmansk. Den finnes også i Danmark og langs den svenske vestkysten. Lenger sør finner man den i det vestlige Middelhavet, i Biscayabukta, rundt de Britiske øyer, ved Færøyene, Island og Vest-Grønland. Den er også registrert på den amerikanske østkysten fra Nova Scotia til Connecticut.

Levesett

Den finnes vanligvis blant brunalger på hardbunn fra 10 til 30 meters dyp, der den beiter på kolonisekkdyr som Botrylloides leachii og Botryllus schlosseri, eller svampsekkdyr Diplosoma listerianum.

Arten legger et bredt, hvitt eggbånd i et uregelmessig mønster, ofte med løkker. Egglegging er rapportert fra mai til november ved østkysten av de Britiske øyer.

Ancula gibbosa finnes i to fargevarianter. Den vanligste har gule tupper på tuberklene, men disse kan også være blåhvite i fargen.

Forvekslingsarter

Vi har flere hvite arter med liknende gul pigmentering, som Polycera quadrilineata, P. faeroensis og Limacia clavigera, men ser man nærmere etter, vil de spesielle tuberklene hos Ancula gibbosa gjøre det enkelt å identifisere arten.

Etymologi

Slektsnavnet Ancula kan komme fra gresk ankýlos som betyr bøyd eller kroket, og henspiller muligens på den høye ryggen.

Artsnavnet gibbosa er avledet fra latin gibba, som kan oversettes med pukkelrygg.

Kommetarer

Slekten Ancula omfatter sju arter, hvorav Ancula gibbosa er den eneste i våre farvann. Arten ble beskrevet fra Nice på den franske middelhavskysten så tidlig som i 1818.

Kilder

Risso A (1818). Mémoire sur quelques Gastropodes nouveaux, Nudibranches et Tectibranches observés dans la mer de Nice. Journal de Physique 87: 368–377.

Picton B og Morrow C (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143 sider.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Ancula gibbosa (Risso, 1818). www.artsdatabanken.no/Pages/329279. Nedlastet <dag/måned/år>