Doto crassicornis er en sjelden art som er vanskelig å skille fra Doto fragilis.

Kjennetegn

Doto crassicornis er en art som kan bli opptil 13 mm lang. Kroppen er smal og snegleformet med en kraftig og bred fot, der foten ved hodet er avrundet. Hodet er langt og smalt, og danner korte og runde munnfliker som er dratt ut til sidene som små lober. Rett bak hodet står rinoforene som består av en kort, traktformet rinoforslire som har en vid og utbrettet kant. Kanten på rinoforsliren er tykk og krenulert. Selve rinoforen er kort, kraftig og rynkete, og den fyller hele rinoforsliren med sin tykkelse. En avlang kjøl mellom rinoforsliren og munnfliken (nesevinger) er ikke beskrevet for arten.

Ryggsiden er besatt med 5 til 10 par gjeller. Gjellene er ananasformede fordi de er satt sammen av 8 til 9 tette kranser med koniske og butte gjelletuberkler. På innsiden av basis på hver gjelle sitter en liten rund pseudobranch, men de kan være vanskelige å finne. Fordøyelesekjertelen forgreiner seg slik at den danner en kort tarmkanal som ender ut i hver enkelt gjelle.

Kroppsfargen er ensfarget lys brungul for hele kroppen, men med små mørke prikker. Rinoforene og gjellene har som regel en lysere farge enn resten av kroppen.

Utbredelse

Arten er opprinnelig beskrevet fra Oslofjorden i 1870. Den har senere blitt funnet i forbindelse med dypvannskoraller i Trondheimsfjorden både i 1878 og i 1973, og på grunt vann fra den svenske vestkysten i 1895. Nyere funn av arten er fra Trondheimsfjorden og Bodø i 2019.

Levesett

Vi vet fremdeles ikke hva slags hydrozoer denne arten spiser på. Den er funnet på grunt vann ned til 30 meters dyp av dykkere, og fra bunnskraping på dypere vann ned mot 250 meters dyp på korallbunn.

Forvekslingsarter

Doto crassicornis ligner veldig på Doto fragilis. De skal kunne skilles på formen på rinoforene, som hos Doto fragilis er lange og tynne, mens de hos Doto crassicornis er korte og tykke. Ut over dette faller beskrivelsene av Doto crassicornis fint under beskrivelsene av Doto fragilis.

Etymologi

Sletktsnavnet Doto er et navn som kommer fra gresk mytologi, og er en av de 50 døtrene (neridene) til havnymfen Doris og havguden Nereus.

Artsnavnet crassicornis kommer av latin og betyr tykke horn. Dette henviser til de tykke rinoforene som Sars beskriver er karakteristiske for denne arten.

Doto crassicornis ble av Mikael Sars beskrevet fra Oslofjorden i 1870. I sin beskrivelse av arten sammenligner han denne med Doto fragilis slik denne ble beskrevet av Forbes i 1838. Begge artene er nesten helt like, bortsett fra formen på rinoforene: «Denne nye Art staar nærmest ved Doto fragilis Forbes, men adskiller sig ved sine tykke tværrfurede Tentakler saavel fra denne som de øvrige hidtil bekjendte Arter af Slægten, hvilke alle have tynde traadformede og glatte Tentakler.» Det er antatt at Doto crassicornis kan være samme art som Doto fragilis, men vår kunnskap om arten er enn så lenge for liten til at vi kan avvise denne som en egen art.

Kilder

Just H og Edmunds M (1985). North Atlantic nudibranchs (Mollusca) seen by Henning Lemche, with additional species from the Mediterranean and the north east Pacific. Ophelia suppl 2: 1–170.

Odhner NH (1922). Norwegian Opisthobranchiate Mollusca in the collections of the Zoological Museum of Kristiania. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, 60: 1–47.

Sars M (1870). Bidrag til Kundskaben om Christianiafjordens Fauna. II. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, 17: 113–232.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doto crassicornis M. Sars, 1870. www.artsdatabanken.no/Pages/324478. Nedlastet <dag/måned/år>