Doto dunnei
Doto dunnei er en sjelden art langs norskekysten. Det er en art som lett kan forveksles med Doto coronata, men kan kjennes igjen ved at den har sorte prikker på gjellene.
Kjennetegn
Doto dunnei er en art som kan bli opptil 25 mm lang. Kroppen er smal og snegleformet, der foten ved hodet er avrundet. Hodet er langt og smalt, og danner korte og runde munnfliker som er dratt ut til sidene som store lober. Rett bak hodet står rinoforene som består av en kort, traktformet rinoforslire som er glatt og avrundet i kanten. Selve rinoforen er lang, glatt og fingerformet, og er tre ganger så lang som rinoforsliren. Området mellom basis på rinoforsliren og munnflikene har en tydelig avlang kjøl (nesevinger).
Ryggsiden er besatt med 7 til 8 par gjeller. Gjellene er lange og kongleformede fordi de er satt sammen av 6 til 7 kranser med korte og butte gjelletuberkler som blir større opp mot toppen. Langsgående i basis av gjellene sitter tydelige bladformede pseudobranchier som er runde i formen. Det kan være opptil fem slike pseudobranchier ved siden av hverandre og de kan være like lange som halve lengden av gjellen. Fordøyelesekjertelen forgreiner seg slik at den danner en kort tarmkanal som ender ut i hver enkelt gjelle.
Kroppsfargen er gjennomsiktig gulhvit der gjellene har en mørkere gulfarge. Ryggsiden er tett besatt med rødbrune til sorte flekker og striper. I tuppen av hver gjelletuberkel finns en rødbrun eller sort prikk. Av og til kan de rødbrune eller sorte flekkene danne utydelige ringer rundt gjelletuberklene. Øverste del av rinoforene og kanten på rinoforslira er dekket med hvite prikker. Gjellene er som regel gjennomsiktige, men de tar farge fra tarmkanalen som er mer intens gulhvit enn selve kroppsfargen. Innsiden av hver gjelletuberkel har små hvite knuter som gir et hvitt fargeskjær.
Utbredelse
Arten ble opprinnelig beskrevet fra de Britiske øyer, men er også funnet i Middelhavet og den atlantiske kysten av Spania og Portugal, samt den svenske vestkysten. Langs norskekysten er den funnet et fåtall ganger fra Oslofjorden til Trøndelag.
Levesett
Doto dunnei er funnet på grunt vann ned til tareskogen der den spiser på hydrozoen Kirchenpaueria pinnata.
Forvekslingsarter
Doto dunnei kan forveksles med Doto millbayana, Doto maculata og Doto coronata.
Vi skiller D. dunnei, D. millbayana, D. maculata og D. coronata fra hverandre på formen på den øverste gjelletuberkelen på hver enkelt gjelle, samt form og tilstedeværelse av pseudobranchier.
Hos D. dunnei finner vi en øverste gjelletuberkel som er større enn de andre gjelletuberklene, men ikke i lengde, bare mye rundere i volum, med en sort prikk i tuppen. Her finner vi i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er avrundet i hjørnet.
Hos D. maculata finner vi en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere (og spissere enn hos D. millbayana) enn de andre gjelletuberklene, men denne mangler en mørkerød prikk i tuppen. Her er pseudobranchiene bladformede, men veldig små og utydelige.
Hos D. millbayana finner vi også en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere enn de andre gjelletuberklene, med en brunsvart prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er spisse i hjørnet.
Hos D. coronata er øverste gjelletuberkel helt likt formet som de andre gjelletubeklene på gjellene, like stor og avrundet i formen med mørkerød prikk i tuppen. Men, D. coronata mangler pseudobranchier.
Etymologi
Slektsnavnet Doto er et navn som kommer fra gresk mytologi, og er en av de 50 døtrene (neridene) til havnymfen Doris og havguden Nereus.
Artsnavnet dunnei er et navn Henning Lemche gav arten til ære for marinbiologen James Dunne ved universitetet i Galway i Irland.
Kommentarer
I 1976 startet den danske marinbiologen Henning Lemche å undersøke arten Doto coronata nærmere og endte opp med å beskrive fem nye arter. «The genus Doto attracted my special interest when, during a visit to Plymouth in 1961, I found that at least three separate species were referred to coronata (a fourth is identified below, and a fifth is believed to be similarly confused).” Lemche baserte arbeidet sitt ikke bare på morfologiske karakterer, men la merke til at flere av artene har meget spesifikke assosiasjoner med hydrozoer. Doto dunnei er den eneste arten av Doto som spiser på hydrozoen Kirchenpaueria pinnata.
Kilder
Lemche H (1976). New British species of Doto Oken, 1815 (Mollusca: Opisthobranchia). Journal of the Marine Biological Associatio of the British Isles 56(3): 691–706.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doto dunnei Lemche, 1976. www.artsdatabanken.no/Pages/324480. Nedlastet <dag/måned/år>