Doto cuspidata er en art som er funnet langs norskekysten fra Vestlandet og helt nord til Finnmark. Karakteristisk for arten er de mørke pigmentflekkene som dekker kroppen, men der gjelletuberklene mangler mørke prikker.

Kjennetegn

Doto cuspidata er en art som kan bli opptil 25 mm lang. Kroppen er lang og snegleformet med en smal fot, der foten ved hodet er avrundet. Hodet er kort og bredt, og danner korte og runde munnfliker som er dratt ut til sidene som avrundede hjørner. Rett bak hodet står rinoforene som består av en kort, traktformet rinoforslire som har en vid og utbrettet kant som danner en tut på framenden. Kanten på rinoforsliren er ikke glatt, men knutete. Selve rinoforen er lang og kraftig, og er dobbelt så lang som rinoforsliren. Området mellom basis på rinoforsliren og munnfliken har en tydelig avlang kjøl (nesevinger).

Ryggsiden er besatt med 8 til 10 par gjeller. Gjellene er kongleformede, men smale fordi de er satt sammen av bare 2 til 4 tette kranser med utstående og spisse gjelletuberkler. På innsiden av basis på gjellene sitter små og rudimentære pseudobranchier. Fordøyelesekjertelen forgreiner seg slik at den danner en kort tarmkanal som ender ut i hver enkelt gjelle.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit til gulhvit. På ryggsiden finner vi store rødbrune, lilla til sorte flekker som dekker store deler av området fra hodet til halen, ofte som kontinuerlige linjer. Disse flekkene fremstår som mindre flekker på basis av rinoforsliren og deler av gjellene. Gjelletuberklene har tydelige hvite tupper. Hele rinoforen og kanten på rinoforsliren er dekket av hvite pigmentprikker.

Utbredelse

Arten er opprinnelig beskrevet fra Shetland, og er hovedsakelig funnet rundt de Britiske øyer. Ellers er den sporadisk observert fra den spanske vestkysten og den svenske vestkysten. Langs norskekysten er den kun observert et fåtall ganger fra Sørlandet nord til Finnmark.

Levesett

Arten er funnet fra grunt vann ned til 300 meters dyp. Den er assosiert med hydrozoen Nemertesia ramosa.

Forvekslingsarter

Doto cuspidata er ganske unik blant artene av Doto i norske farvann. Den mangler de mørke prikkene i tuppene på gjelletuberklene som vi finner hos Doto coronata, Doto millbayana, Doto maculata, Doto dunnei, Doto koenneckeri og Doto tuberculata, og den mangler den uniforme kroppsfargen som vi finner hos Doto fragilis, Doto crassicornis og Doto hystrix.

Etymologi

Slektsnavnet Doto er et navn som kommer fra gresk mytologi, og er en av de 50 døtrene (neridene) til havnymfen Doris og havguden Nereus.

Artsnavnet cuspidata kommer fra latin og betyr spisse tupper. Det henviser til de spisse kappetuberklene hos denne arten.

Kilder

Alder J og Hancock A (1862). Descriptions of a new genus and some new species of naked Mollusca. Annals and Magazine of Natural History, 3(10): 261–265.

Odhner NH (1926). Nudibranchs and lamellarids from the Trondhjem fjord. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1926: 1–36.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doto cuspidata Alder & Hancock, 1862. www.artsdatabanken.no/Pages/324479. Nedlastet <dag/måned/år>