Tenellia adspersa er en art som tåler store forskjeller i saltholdighet og som hovedsakelig finnes i fjæresonen tilknyttet estuarier, kanaler og havneområder.

Kjennetegn

Tenellia adspersa er en liten art som bare blir 8 mm lang. Kroppen er smal og snegleformet der ryggsiden er besatt med et fåtall lange og tynne cerata i 4 til 6 rekker, med 1 til 3 cerata i hver rekke. Karakteristisk for arten er en stor munnflik med spadeform (halvsirkelformet). Munnfliken er halvparten så lang som rinoforene. Kroppsfargen er gjennomsiktig gulhvit til svakt brun. Tarmkanalene har en lys brun til lys grå farge. Ytre pigmentering består av sorte prikker og flekker som er spredt utover kroppen og cerata. Cerata har en hvit ring som sitter nær tuppen.

Da denne arten ble gjenfunnet i Iddefjorden i 2022 var det 100 år siden sist den var dokumentert i Norge. 

Utbredelse

Arten har en kosmopolitisk og amfiatlantisk utbredelse. I Atlanterhavet er den funnet fra Middelhavet og nordover til de Britiske øyer og i Østersjøen. Langs norskekysten er det gamle funn fra før 1922 fra Oslofjorden, Bergen og Lofoten. Nye funn fra Norge ble gjort i Iddefjorden i september 2022.

Levesett

Tenellia adspersa spiser hydrozoer som utelukkende er funnet på grunt vann og i fjæresoner som er påvirket av ferskvann. Arten har en stor toleranse for ulikheter i saltholdighet og kan leve i brakkvann. Den er assosiert med flere ulike hydrozo-samfunn på grunt vann, og er funnet sammen med ulike arter hydrozoer i slektene Cordolyphora, Eudendrium, Hartlaubella, Gonothyraea, Obelia, Podocoryne, Protohydra og Tubularia.

Det er trolig at den store utbredelsen kan forklares av artens evne til å tåle store forskjeller i saltholdighet og at den finnes på hydrozoer som kan danne påvekst på skip.

Eggmassen er kort og buet eller nyreformet med hvite egg. Avkommet gjennomgår vanligvis metamorfose mens de fortsatt er inni den transparente eggkapselen, og klekkes som juvenile snegler. Dersom det er lite mat tilgjengelig kan utviklingen gå via et pelagisk larvestadium. Tenellia adspersa kan legge 25–50 egg 3–5 ganger om dagen, og kan reprodusere i vann med saltholdighet fra 5,3–50 ‰ – altså fra svært brakt vann til vann med høyere saltholdighet enn normalt havvann.

Et fiksert individ som viser den spadeformete munnfliken. Denne er samlet inn i Finland i 2002. 

Forvekslingsarter

Tenellia adspersa er karakteristisk med den spadeformede munnfliken. Den har derfor ingen åpenbare forvekslingsarter i norske farvann.

Etymologi

Slektsnavnet Tenellia kommer fra latin og betyr delikat eller skjør.

Artsnavnet adspersa kommer fra latin og betyr strødd eller spredt. Det henviser til de sorte prikkene og flekkene som ofte sitter på kroppen og cerata.

Både den finske biologen Alexander von Nordmann og engelskmennene Alder & Hancock beskrev denne arten i 1845, under navnene Tergipes adspersus (til venstre) og Embletonia pallida (til høyre). Først mange år senere ble det klart at den tilhørte en egen slekt. 

Kilder

Chester, CM (1996). The effect of adult nutrition on the reproduction and development of Tenellia adspersa (Nordmann, 1845). Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 198: 113–130.

Evertsen J, Bakken T og Green S (2010). Rediscovery of Tenellia adspersa (Nudibranchia) from the Finnish archipelago. Sarsia 89(5): 362–365.

Odhner NH (1939). Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1939: 1–92.

Thompson TE og Brown GH (1984) Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

White N (2008). Tenellia adspersa Lagoon sea slug. In Tyler-Walters H. and Hiscock K. Marine Life Information Network: Biology and Sensitivity Key Information Reviews, [on-line]. Plymouth: Marine Biological Association of the United Kingdom. [cited 30-11-2022]. Tilgjengelig på https://www.marlin.ac.uk/species/detail/1156 

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Tenellia adspersa (Nordmann, 1845). www.artsdatabanken.no/Pages/308062. Nedlastet <dag/måned/år>.