Rubramoena amoena er en sjelden art langs norskekysten og har foreløpig bare blitt funnet fra Møre, Gulen og sørvestkysten av Norge ved Egersund og Mandal.

Kjennetegn

Rubramoena amoena er en liten art som kan bli opptil 10 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet, og ryggsiden er besatt med opptil 8 rekker med cerata. Kroppsfargen er gjennomsiktig, og tarmkanalene i cerata har en olivengrønn til lysebrun farge. Ytre pigmentering består av hvite prikker som sitter på cerata og langs kroppen. De hvite prikkene danner hvite tupper på munntentaklene og rinoforene. Det er et rødbrunt bånd midt på munntentaklene og rinoforene. I tillegg har cerata rødbrune flekker nede ved basis.

Dette bildet er tatt i Irland, hvor arten generelt virker å ha mer brunt pigment enn de som finnes i norske farvann.

Utbredelse

Arten har sin hovedutbredelse rundt de Britiske øyer, men er funnet så langt sør som til Middelhavet. Den nordlige utbredelsen er ved Orknøyene, og den svenske vestkysten. I Norge er det kun få spredte funn av arten, fra Mandal, Egersund, Gulen og Møre.

Levesett

Rubramoena amoena er assosiert med hydrozoen Halecium halecinum. Den er funnet på grunt vann fra fjæresonen og ned i tareskogen.

Eggmassen består av en tynn tråd som legges i en ujevn kveil blant grenene på hydrozoene arten spiser. På flat bunn danner eggmassen en bølget spiral med 2–3 omdreininger. Livssyklusen kan ifølge Thompson & Brown (1984) fullføres på 2–6 måneder, slik at i Storbritannia har arten minst to generasjoner årlig.

Rubramoena amoena har rødbrune bånd både på rinoforene og munntentaklene, samt hvite prikker på kroppen og cerata.

Forvekslingsarter

Arten er svært lik Rubramoena rubescens og kan bare skilles på pigmenteringen på munntentaklene, der R. amoena har et brunt bånd, som mangler hos R. rubescens. I tillegg har R. amoena små prikker av hvitt pigment på kroppen og cerata, mens hos R. rubescens er pigmenteringen tydelige hvite flekker.

Kommentarer

Selv om arten ble beskrevet allerede i 1845 av Alder & Hancock, er det gjort få funn utenfor de Britiske øyer. Arten er vanskelig å oppdage da den er liten, opptil 10 mm lang, og sitter gjemt blant hydrozoene den spiser på.

Etymologi

Slektsnavnet Rubramoena henviser til de to artene som denne slekten omfatter – rubescens og amoena.

Artsnavnet amoena kommer fra latin og betyr sjarmerende.

Slik illustrerte Alder & Hancock det de kalte Eolis amoena på 1840-tallet. De hadde funnet to eksemplarer, som tydeligvis var relativt grønne. Vanligvis er arten mer brun og fargeløs. 

Kilder

Alder J og Hancock A (1845). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca with figures of all the Species. London: Printed for the Ray Society. https://doi.org/10.5962/bhl.title.65015

Bakken T (2017). The nudibranch safari is citizen science. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2017/03/14/the-nudibranch-safari-is-citizen-science/ Hentet 12. januar 2021.

Cella K, Carmona L, Schepetov D og Gosliner TM (2016). A radical solution: The phylogeny of the nudibranch family Fionidae. PLOS One 11(12): 1–22.

Lundin K, Malmberg K og Pleijel, F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Rubramoena amoena (Alder & Hancock, 1845). www.artsdatabanken.no/Pages/308053. Nedlastet <dag/måned/år>