I arbeidet med Rødlista for biller 2021 er 3463 arter vurdert. Av de vurderte artene ble 826 (24 %) rødlistet. Billene er en av de største insektordenene i Norge og kunnskapen om deres status og forekomst er relativt god. Det er flest rødlistede billearter tilknyttet skog og åpen mark i lavlandet. Det er relativt små endringer i rødlistestatus siden 2015. 

De norske billene fordeler seg på 95 familier, litt avhengig av hvilken systematikk som følges. Kortvingene (Staphylinidae) er den største familien med mer enn 1000 arter. Billene finnes i nesten alle tenkelige habitater, bortsett fra i rene marine miljøer. Vi har relativt god kunnskap om hvor de ulike artene har sine levesteder, men mange detaljer vedrørende deres økologi er ennå ukjent. De fleste er landlevende, men nesten 300 arter er i ulik grad knyttet til ferskvannshabitater. Noen arter er rovdyr og jakter på andre dyr, både som larver og voksne, mens mange er planteetere og er knyttet til ulike plantedeler, for eksempel blomster, blad eller planterøtter. Soppetere utgjør også en betydelig andel av artene. Videre er en stor gruppe billearter nedbrytere som utnytter råttent organisk materiale, som for eksempel død ved, gjødsel, kompost eller døde dyr.

De fleste billearter i Norge har en sørøstlig utbredelse i landet, og mange arter er derfor begrenset utbredt til Oslofjordområdet og Sørlandskysten. Noen titalls arter er nordlige eller alpine og finnes i hovedsak i Nord-Norge og/eller i fjellet, mens bare rundt ti arter er begrenset til Vestlandet. På grunn av den store topografiske variasjonen i Norge, har vi mange steder et varmt mikroklima som gir grunnlag for isolerte bestander av mer sørlige arter. Dette kan være arter som også er svært sjeldne i europeisk sammenheng. For ca. 300 billearter utgjør de norske bestandene en stor del europeiske bestanden.

De fleste billearter har en ettårig livssyklus og alle arter har fullstendig forvandling (holometabole). Det finnes imidlertid en del arter både blant løpebiller og vedlevende biller som har et larvestadium som varer i to eller tre år, og i enkelte tilfeller enda lenger, som hos for eksempel vedlevende store praktbiller og noen trebukker. Billenes spredningsevne er svært varierende, men åpenbart dårlig hos enkelte arter innen skyggebiller (Tenebrionidae) og løpebiller (Carabidae) som har sterkt redusert flygeevne eller til og med tilbakedannete flygevinger. Generelt har mange rødlistearter god flygeevne, men trolig dårlig etableringsevne, enten fordi bestandene er svært små eller fordi det er for langt mellom aktuelle habitattyper. 

Kunnskapsgrunnlaget

Billene er en av våre største insektordener med mer enn 3700 påviste arter i Norge. Dersom vi ser bort fra fremmede arter som er helt tilfeldig innført, er det registrert 3662 billearter i Norge (inkluderer også de fleste fremmede arter). På bakgrunn av kunnskap fra naboland antar vi at det kan finnes ca. 3800 reproduserende arter i Norge. Kunnskapen om billenes forekomst i vårt land er relativt god sammenlignet med andre insektordener, men enkelte landsdeler og habitattyper er fortsatt lite undersøkte. Dette gjelder f.eks. spesielt artsrike og sjeldne naturtyper på Vestlandet og i Nord-Norge.

Det finnes flere nyere publikasjoner av betydning for kunnskapsgrunnlaget for Rødlista 2021 (Evju mfl. 2015, Laugsand og Olberg 2012, Olberg mfl. 2011, Olberg og Gammelmo 2014, Olberg 2018, Olberg og Reiso 2021, Olberg 2021, Reiso og Olberg 2020, Sverdrup-Thygeson mfl. 2011, Ødegaard mfl. 2011a, Ødegaard mfl. 2011b, Wollan mfl. 2011), men funnopplysninger publiseres nå i større grad på Artskart (Artsdatabanken 2021).

I løpet av siste vurderingsperiode har registreringer av billedata i Artskart kommet opp på et nivå slik at Artskart har blitt et nyttig redskap i rødlistevurderingene. Dette gir et viktig tilskudd til vår kunnskap om utbredelse og levesett for en rekke arter. I tillegg har data fra store kartleggingsprosjekter av biller f.eks. i sandområder, havstrand, hule eiker og andre spesielle områder vært viktige, men vi mangler i stor grad oppdaterte data som sier noe om bestandsutvikling og spredningsevne. Selv om interessen for kartlegging av biller i Norge har vært relativt stor i lengre tid, påvises det fortsatt jevnlig nye arter for landet. Bare siden forrige rødliste i 2015, er det påvist mer enn 100 nye billearter i Norge. Dette skyldes hovedsakelig endringer i faunaen og fremmede arter, men også noen nyoppdagelser av arter som har vært her i lang tid. 

Avgrensninger og definisjoner

Totalt 3463 billearter er vurdert for Rødlista 2021, og vurderingene gjelder for Fastlands-Norge. Arbeidet omfatter en revisjon av alle de 821 billeartene som ble vurdert for Rødlista 2015, samt en førstegangsvurdering av 32 arter som er påvist nye for landet etter 2015. I tillegg er en del arter som ble vurdert som livskraftig LC i 2015 gjennomgått på nytt. Blant disse siste ble det lagt særlig vekt på arter som under tvil ikke ble rødlistet i 2015, arter med svært få nyere funn, eller arter som vi antar utsettes for negative påvirkningsfaktorer. De resterende LC-artene fra 2015 fikk kategori LC eller ikke egnet NA uten videre vurdering.

Når rødlistekategori for en art skal fastsettes er det tre faktorer under B-kriteriet som er spesielt vanskelige og sensitive å vurdere: beregnet forekomsareal/utbredelsesområde (basert på maks og min. verdier), fragmenteringsgrad og tilbakegang. Det viktigste når forekomsareal/utbredelsesområde skal beregnes er vurderinger av hvor godt arten er ettersøkt i potensielle forekomstarealer. Her vil også artenes utbredelsespotensial i Norge være avgjørende. Arter som er knyttet til granskog får derfor høyere beregnet forekomsareal/utbredelsesområde enn arter knyttet til for eksempel eikeskog, fordi arealene med potensielt habitat er svært ulike.

Retningslinjene for bruk av underkriteriet kraftig fragmentering er at > 50 % av individene skal finnes i små og delvis isolerte delpopulasjoner der reetablering av utdødde delpopulasjoner er lite sannsynlig (IUCN 2019). Den kritiske avstanden mellom delpopulasjoner er avhengig av den enkelte artens sprednings- og etableringsevne. Dette vurderes derfor for hver art. Generelt har vi vurdert det slik at dersom avstanden mellom delpopulasjonene er mer enn 50 km er populasjonene isolerte. Det har imidlertid vært svært nyttig å kunne bruke den nasjonale tilpasningen trolig kraftig fragmentert i tilfeller der det har vært vanskelig å vurdere om bestanden er fragmentert eller ikke.

Vi har vurdert tilbakegang gjennom å kombinere funnfrekvens med ettersøkingsgrad, og ved å bruke arealstatistikk for habitattyper der dette finnes. Vi har også sett på trender i naboland, særlig for arter der datagrunnlaget i naboland er bedre, og der påvirkningsfaktorene i stor grad er de samme som hos oss. Mange arter, særlig i de mest alvorlige rødlistekategoriene, har svært få forekomster (ofte 1 til 10). Det kan være vanskelig å avgjøre trender i populasjonsutvikling i et så lite datamateriale. I disse tilfellene har derfor utviklingen av habitatene i utbredelsesområdet vært viktigere enn usikre endringer i funnfrekvens.

De fleste insekter har en ettårig livssyklus, og følgelig har vi brukt et tidsintervall på 10 år for vurdering av populasjonsendringer ved bruk av A og C-kriteriene. Denne tidsrammen oppfattes som relativt kort for å si noe om bestandssvingninger hos insekter. Datatilfanget på enkeltarter over en 10-års periode er ofte ganske lite, og i de fleste tilfeller har vi liten kunnskap om populasjonsutvikling over tid. A-kriteriet er derfor brukt i svært liten grad for billene. Det er imidlertid brukt for noen arter som har vært relativt vanlige, men hvor vi har holdepunkter for å si at de er i tilbakegang gjennom ekstrapolering over en lengre tidsperiode som vi antar er representativ for de siste 10 år. C-kriteriet krever kunnskap om individtallene i populasjonen, og er derfor lite egnet for insekter. Den nåværende bruken av kategorien datamangel DD for billene omfatter særlig arter med svært få nyere funn, kombinert med dårlig kunnskap om spesifikke habitatkrav, og negative påvirkningsfaktorer. Dette innebærer at DD-artene reelt kan være i kategorispennet LC til kritisk truet CR.

Totalt er 148 arter kategorisert til ikke egnet NA. Dette er i hovedsak fremmede arter eller arter som vi antar ikke reproduserer eller har reprodusert i Norge i mer enn 10 år sammenhengende siden 1800. Antallet tilfeldig innførte arter øker raskt ettersom stadig flere arter oppdages som blindpassasjerer med handelsvarer. Disse vil imidlertid bli behandlet i reviderte vurderinger av Fremmedartslista.

Elleve arter er satt til ikke vurdert NE i 2021 fordi det er usikkert om de er påvist i Norge, eller de har vist seg å være feilbestemte. Ampedus suecicus ble angitt som NE i 2015 (da angitt som A. karpathicus), men har nå blitt vurdert fordi den nylig har blitt funnet i Norge som følge av ny gjennomgang av eldre samlingsmateriale.

Vi har til en viss grad brukt føre var-prinsippet ved vurdering av enkelte arter der det er mistanke om tilbakegang, eller der det eksisterer svært få nyere funn.

Antall rødlistearter 

Rødlista for 2021 inkluderer 826 billearter. Totalt er 730 arter vurdert til kategoriene kritisk truet CR (49), sterkt truet EN (169), sårbar VU (234) eller nær truet NT (278), mens 44 arter er vurdert til kategori datamangel DD. Videre antar vi med stor sikkerhet at 52 arter har forsvunnet fra Norge (kategori regionalt utdødd RE). Dette utgjør 1,4 % av billeartene som er registrert i Norge. Til sammenligning er ca.1 % av billeartene i Sverige antatt forsvunnet (SLU, ArtDatabanken 2020).

Årsak til rødlisting

De aller fleste artene er rødlistet med basis i B-kriteriet (721 arter), vanligvis i kombinasjon med underkriteriet pågående reduksjon av areal eller kvalitet på artens habitat. For en del arter har det også vært aktuelt å bruke underkriteriet kraftig fragmentering, eller trolig kraftig fragmentering. Dette skyldes i stor grad at Norge har relativt begrensete arealer som er potensielle leveområder for varmekjære arter, og at vi antar at det pågår en reduksjon i areal eller kvalitet på habitatet hos en stor andel av disse artene. Slike arter er som regel geografisk begrenset til kystnære områder på Sør-Østlandet og gjerne også til spesifikke naturtyper i disse områdene. Denne regionen tilhører de tettest befolkete områdene i Norge, og det er derfor stor risiko for at artene utsettes for negative påvirkningsfaktorer som for eksempel arealendringer eller arealtap. Til sammenligning har Sverige mange ganger større forekomster av viktige habitattyper for spesialiserte biller enn Norge, f.eks. hule eiker. Denne situasjonen i kombinasjon med tilbakegangen i mange habitat, medfører at relativt mange marginalt forekommende sørlige arter i Norge står på Rødlista med B som gjeldende kriterium. C-kriteriet er kun brukt i fire tilfeller. I de to tilfellene der A-kriteriet, populasjonsreduksjon, har vært brukt, har vi basert dokumentasjonen av bestandsnedgang på antatt redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller habitatkvalitet de forutgående 10 årene (A2) eller framtidig reduksjon kommende 10 år (A3). Begrenset forekomstareal eller antall lokaliteter D2 har blitt brukt en god del, men siden mange slike begrensede forekomster også er i tilbakegang blir B-kriteriet stort sett utslagsgivende for en høyere rødlistekategori. D2 er gjeldende kriterium for kun 15 arter. E-kriteriet, kvantitative populasjonsmodeller, er ikke brukt for biller.

Innenfor vurderingsperioden er en av de største truslene mot norske billearter habitatmangel som følge av endringer i arealbruk. Hos enkelte arter ser man imidlertid indikasjoner på at forekomstarealet er i tilbakegang til tross for at habitatmengden tilsynelatende er stabil eller økende. Dette kan skyldes uoppdagete påvirkningsfaktorer som for eksempel klimaendringer, forurensning, sykdom, eller langtidseffekter og tilfeldigheter som følge av at populasjonene er små. Slike trender er vanskelig å oppdage, men vi anser det som svært sannsynlig at mange arter er i tilbakegang selv om årsakssammenhengene er vanskelige å påvise.

Mange åpenmarksarter er i dramatisk tilbakegang, og endringer i kulturlandskapet (f.eks. beite- og slåttemark) skjer i stor hastighet (Artsdatabanken 2018). Blant disse artene finner vi også de fleste utdødde artene. Dette er spesielt planteetende (fytofage) arter og møkketende (koprofage) arter knyttet til tørre, varme slåtte- eller beitemarker som har forsvunnet. Gjengroing er en del av denne problematikken, og i tillegg brukes de arealene som holdes åpne ofte på en slik måte (for eksempel ved gjødsling og intensivt beite) at de er uegnete habitater for en lang rekke arter. Habitatødeleggelse rammer særlig begrenset forekommende naturtyper som for eksempel sanddynemark, strandenger, dammer og gamle, hule trær.

Ca. 45 % av de rødlistete billene er knyttet til skog. De aller fleste av disse er knyttet til død ved. Totalt ni skoglevende billearter regnes som utdødd, og disse har trolig forsvunnet i løpet av de siste 100 år. Arter som har forsvunnet fra skogen inkluderer ofte rovbiller (predatorer), og arter som er avhengige av grove tredimensjoner eller av skogbrann. Disse artene har gjerne et spesialisert levesett kombinert med dårlig spredningsevne. For eksempel regner vi med at trebukken Acmaeops smaragdulus har forsvunnet pga. skogbruk i løpet av de siste 40 år. Et stort antall arter ser ut til å være i tilbakegang, og mange arter anses som kraftig fragmentert.

Uttak av reelt eller potensielt substrat (livsmedium) som følge av skogbruksaktiviteter eller annen hogst representerer den viktigste trusselen mot rødlistete billearter i skog. Når det gjelder arter med begrenset utbredelse (kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN og delvis kategorien sårbar VU) er trusselen gjerne knyttet til konkret avvirkning av skog innenfor forekomstarealet til arten, uavhengig av den generelle habitatutviklingen i skogen. Særlig uttak av tømmer i naturskogslignende bestand og bratt terreng vil ha direkte negativ innvirkning på begrenset utbredte arter. I dag er 75 % av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog etter åpne hogstformer. Med dagens avvirkningstakt vil det meste av naturskogen erstattes av kulturskog de neste 50 år, om man ser bort fra skogreservater og nøkkelbiotoper (Rolstad og Storaunet 2015). Arealet av produktiv skog som ikke har vært flatehogd har blitt redusert med 28% fra 1990 til 2016 (Storaunet og Rolstad 2020). 

Generelle endringstrender i skoglandskapet, som at mengden dødved i skogen har økt sakte og jevnt de siste årene, at avvirkningen i skogen har økt betydelig fra 2009 til 2014 og at arealet med vernet skog (5,1 % pr. jan 2021) er lavere enn anbefalt (10 %) for å bevare artsmangfoldet i skogen, er vanskelige å benytte i rødlistevurderingene. En rekke faktorer på ulike skalanivåer er involvert i slike endringsprosesser og det er vanskelig å vurdere samleeffekten.

Indirekte parametere kan likevel gi en indikasjon på utviklingen i populasjonsstørrelsen for arter med vid utbredelse eller dårlig datagrunnlag, men de må brukes med varsomhet. Til tross for at mengden dødved i skogen øker, er dagens dødvedstatus langt unna tilstanden i en urskogslignende bestand som mange arter krever. Samtidig er de delene av landet med høyest skogbruksaktivitet i stor grad sammenfallende med hvor de fleste rødlistete skoglevende billeartene befinner seg: på indre deler av Østlandet, langs kysten fra svenskegrensen til Kristiansand, samt i området rundt Trondheim.

I tillegg til at vedsubstrat (livsmedium) fjernes gjennom hogst, kan artene påvirkes negativt av endringer i skogtilstanden på naturtypenivå.  Mange arter er svært varmekrevende, og den pågående fortettingen av skog har en negativ effekt fordi egnete habitater skygges ut. Andre årsaker kan være en forsinket respons på effekten av færre skogbranner eller også tilbakegang av vertssopp, vertsplanter eller byttedyr for spesialiserte arter. I tillegg til skogbruk og annen vedhogst kan også utbygging eller andre ukjente påvirkningsfaktorer ha negative effekter for skogsarter i enkelte områder.

En konsekvens av disse betraktningene er at mange skogsarter fortsatt anses som kraftig fragmentert. Samtidig er det få arter der en kan dokumentere tilbakegang. Dette gjør at disse artene ofte vurderes til kategorien nær truet NT under B-kriteriet. Andelen i de mest alvorlige truet-kategoriene (CR og EN-arter) er derfor noe mindre i skog enn for eksempel i kulturlandskap. 

Endringer fra 2015 til 2021

Rødlista for 2021 inkluderer 826 billearter til forskjell fra 821 arter i Rødlista for 2015. Om vi tar hensyn til at 30 nye billearter har blitt vurdert som følge av at de er oppdaget i Norge etter 2015, er det en liten nedgang i andelen billearter på Rødlista fra 2015 til 2021.

Totalt har 84 rødlistete billearter fra 2015 endret status til en lavere kategori i 2021, og 40 billearter har gått ut av Rødlista siden 2015 (endret kategori til LC eller NA/NE). Samtidig har 46 nye arter kommet inn på lista i 2021. Av disse er 25 nyoppdagete arter, mens 20 av artene var LC i 2015. Av artene på Rødlista 2015 har 53 endret status til en høyere kategori i 2021. Fem av de 57 artene som i 2015 var antatt regionalt utdødd RE har blitt gjenfunnet. Disse var Odacantha melanura, rødstrandkryper Rhysothorax rufus, Longitarsus parvulus, Orthotomicus longicollis og Strangalia attenuata. Siden ingen nye er vurdert som regionalt utdødd RE, er tallet på billearter som er antatt utdødd nå 52.

Årsaken til endringene i kategori fra 2015 til 2021 skyldes i hovedsak økt kunnskap om utbredelse og habitatbruk gjennom omfattende kartleggingsvirksomhet de siste fem årene. For eksempel har vår kunnskap om spesielt viktige insekthabitater som i hule eiker, havstrandhabitater og tørre, åpne områder i lavlandet økt. I tillegg har registreringer gjennom Artskart gitt nye data. Når det gjelder bruken av kriterier, er det små endringer i anvendelse av A, B og C kriteriene.

Ekspertkomité

Ekspertgruppen har bestått av Frode Ødegaard (leder), Oddvar Hanssen, Stefan Olberg og Arne Laugsand.

Takk

Viktige bidrag til vurderingene og funnopplysninger har kommet fra Sindre Ligaard og Per Kristian Solevåg, samt alle som har rapportert sine funn på Artskart.  

Referanser

Artsdatabanken (2021). Artskart 2.0

Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. Hentet (15.05.21) fra https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper 

Evju M, Bratli H, Hanssen O, Stabbetorp OE og Ødegaard F (2015). Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. NINA-rapport 1170

IUCN Standards and Petitions Committee (2019). Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria. Version 14. Prepared by the Standards and Petitions Committee. Downloadable from http://www.iucnredlist.org/documents/RedListGuidelines.pdf

Laugsand AE og Olberg S (2012). Furupraktbille (Chalcophora mariana) – supplerende kartlegging i 2011–2012. BioFokus-notat 2012-35

Olberg S (2018). Insektkartlegging ved Makø på Nordre Sandøy, Hvaler. BioFokus-notat 2018-46Stiftelsen BioFokus. Oslo.

Olberg S (2021). Kartlegging av insekter langs Lysakerelva i 2020. BioFokus-notat 2021-1. Stiftelsen BioFokus. Oslo

Olberg S og Gammelmo Ø (2014). Kartlegging av insekter knyttet til utvalgte hule eiker i Oslo og Akershus 2013. BioFokus-notat 2014-7

Olberg S, Gammelmo Ø, Lønnve OJ og Olsen KM (2011). Insektinventering på Mustad N ved Lilleaker i Oslo. BioFokus-notat 2011-3

Olberg S og Reiso S (2021). Kartlegging av biller i brannpåvirket furuskog i Kongsberg 2020. BioFokus-notat 2021-6. Stiftelsen BioFokus. Oslo

Reiso S og Olberg S (2020). Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel. BioFokus-notat 2020-2. Stiftelsen BioFokus. Oslo

Reiso S og Olberg S (2021). Insekter i brannpåvirket lavlandsfuruskog i Notodden. Kartlegging med fokus på biller og skjøtsel 2020. BioFokus-notat 2021-17. Stiftelsen BioFokus. Oslo

Rolstad J og Storaunet KO (2015). Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for arter 2010. Skog og landskap, Oppdragsrapport 05/2015SLU, ArtDatabanken (2020) Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken SLU, Uppsala

Sverdrup-Thygeson A, Bratli H, Brandrud TE, Evju M, Hanssen O, Skarpaas O, Stabbetorp O og Ødegaard F (2011). Hule eiker – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 710

Storaunet KO og Rolstad J (2020). Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport;6(44)

Wollan AK, Bakkestuen V, Bjureke K, Bratli H, Endrestøl A, Stabbetorp OE, Sverdrup-Thygeson A og Halvorsen R (2011). Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA-rapport 713

Ødegaard F, Brandrud TE, Hansen LO, Hanssen O, Öberg S og Sverdrup-Thygeson A (2011a), Sandarealer - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 712

Ødegaard F, Hanssen O og Sverdrup-Thygeson A (2011b). Dyremøkk – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 715 

 

Siden siteres som:

Ødegaard F, Hanssen O, Olberg S, Laugsand A (2021). Artsgruppeomtale biller (Coleoptera). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Biller Nedlastet <dag/måned/år>