I arbeidet med Rødlista for leddormer er totalt 863 arter behandlet, av disse er 27 rødlistet. Leddormene (Annelida) består av gruppene flerbørstemark (Polychaeta), fåbørstemark (Oligochaeta), igler (Hirudinea) og skjeormer (Echiura). Det nesten 800 arter flerbørstemark, om lag 115 arter fåbørstemark, ca. 30 arter igler og ni arter skjeormer i norsk fauna. Leddormene er representert i alle naturmiljø og viser stor variasjon i levested, reproduksjonsstrategi og ernæringsbiologi.

Forekomst og økologi

Flerbørstemark er en artsrik gruppe i Norge. Alle flerbørstemarker i Norge er marine. Det er kjent nesten 800 arter i norske farvann, fordelt på om lag 85 familier. En tidligere oversikt viser 612 registrerte arter i norske kystfarvann (Holthe og Brattegard 2001). En del flere er oppdaget senere, og flere er de siste årene beskrevet som nye for vitenskapen. I tillegg kommer flere arter som bare er funnet på kontinentalsokkelen og i dyphavsområder. Majoriteten er bentiske (bunnlevende) hvor de forekommer på alle bunntyper fra fast fjell og stein til finkornet sedimentbunn og i alle dyp fra øverst i fjæresonen til mer enn 4000 m dyp i Norskehavet. Det er også noen arter som er pelagiske og lever hele livet fritt i vannmassene. Flere arter er tilpasset svært spesialiserte livsmiljøer som akkumulert organisk materiale, som blant annet finnes i naturtypene varm havkilde og kaldt gassoppkomme. Flerbørstemarkene er en gruppe med stor variasjon i morfologi, biologi og økologi, noe som har muliggjort tilpasning til et stort spenn av marine livsmiljøer. Selv innenfor nært beslektete grupper finnes det arter med store ulikheter når det gjelder levested, reproduksjonsstrategi og ernæringsbiologi. Flerbørstemark er spesielt godt representert på sedimentbunner (sand, mudder, leire), hvor de utgjør en av hovedgruppene av organismer, både med hensyn til antall arter og individmengder. Gravende arter på sedimentbunner bidrar til å røre om bunnmaterialet og pumpe vann, noe som er nødvendig for å holde bunnmiljøet friskt og okysgenrikt.

Majoriteten av flerbørstemarkene forekommer på bunntyper som er vidt utbredte og likeartede over store områder, og hvor det er få spredningshindre. Artene finnes derfor naturlig over store områder. Grovt sett inndeles artene ut fra deres mønstre for utbredelse. Sørlige arter, har nordgrense for sin utbredelse i norske farvann, nordlige arter har sørgrense i norske farvann, og vidt utbredte arter finnes langs hele norskekysten (se Brattegard og Holthe 1997, 2001). For disse artene vil det være få faktorer som kan føre til nedgang i bestand eller utbredelsesområde, bortsett fra økning i havtemperatur ved klimaendringer som kan begrense forekomsten av nordlige arter (Oug m.fl. 2010). Imidlertid viser revisjoner av grupper at én art viser seg å være flere nærstående arter, som er utseendemessig svært like. Artene har da en mer begrenset utbredelse enn arten(e) som var utgangspunkt for revisjonen (f.eks. Alvestad m.fl. 2014, Parapar m. fl. 2020). Nye studier viser også at det er grunn til å se nærmere på utbredelse og fordeling av arter både i større geografisk skala og i naturtyper, etter hvert som kunnskap om artene kommer frem (Oug m. fl. 2017). Noen arter er knyttet til spesielle habitater med begrenset forekomst i Norge og som derfor vil ha risiko for tilbakegang dersom habitatet endres (Oug m.fl. 2007, Kongsrud m.fl. 2017). Eksempler på slike arter er Alkmaria romijni som bare finnes i brakkvannsområder, Pectinaria granulata som er en arktisk art knyttet til lokale kaldtvannsmiljøer i Nord-Norge, og flere arter som er knyttet til korallrev eller områder med geokjemisk aktivitet.

Fåbørstemark er representert både i ferskvannsmiljøer, på land og i marint miljø. I terrestriske økosystemer er meitemark (Lumbricidae) og enchytraeider (Enchytraeidae) de mest kjente og mest artsrike familiene av fåbørstemark. Mens meitemarkfaunaen er undersøkt både i dyrka jord og i naturlige økosystemer (Stöp-Bowitz 1969, NFR 2010), er enchytraeidene bare undersøkt i skogsjord og naturlige økosystemer (Abrahamsen 1968, 1972). I vann lever artene i ulike typer sedimenter hvor de er viktige for omrøring av sediment og transport av nedbrytningsprodukter. En av meitemarkene, bekkemeitemark Eiseniella tetraedra, har et levesett mer knyttet til ferskvann, men er i denne sammenheng inkludert blant de landlevende meitemarkene.

Iglene er i stor grad parasitter og finnes i ferskvann og marine miljø. Marine igler er parasitter på fisk. Selv om artene er til dels godt kjent, er kunnskapen mangelfull med tanke på total diversitet og utbredelse (Karlsbakk 2005). For iglene som lever i ferskvann er det relativt god kunnskap etter nyere undersøkelser av et større materiale samlet inn over en lengre tidsperiode (Økland og Økland 2008, 2009, 2010). Dette inkluderer økologiske forhold for mange av artene, men fortsatt er det manglende kunnskap for enkelte arter. Mange av artene er blodsugende parasitter på pattedyr, fisk, amfibier og fugl. Kunnskapen om mange av artenes geografiske utbredelse er forholdsvis god.

Skjeormene er marine og lever helt eller delvis nedgravd i sedimentbunn. Det finnes ingen samlet oversikt over de ni artene i norsk fauna, og kunnskapen om artene er fragmentarisk. 

Kunnskapsgrunnlag

Kunnskapen om de ulike artsgruppene blant leddormene i Norge er varierende. Det er størst kunnskapsmangel i marint miljø, hvor også artsrikheten er størst. Enkelte undergrupper av flerbørstemark er godt kjent, mens det for andre grupper praktisk talt ikke finnes informasjon. Innen flere relativt store undergrupper er taksonomien dårlig utredet, med den følge at data om arter og deres utbredelse er mangelfull og upålitelige. Gjennom nyere miljøundersøkelser, spesielt i overvåkingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, er det framkommet mye ny faunistisk informasjon om artene på bløtbunn. Hardbunn har vært lite undersøkt, i stor grad på grunn av mangel på egnet metodikk. I tillegg er det lite kunnskap fra dypområdene i Norskehavet og Skagerrak (Oug m.fl. 2007, 2017). Her har det bare vært spredt prøvetaking fra norsk side, og det som finnes er i stor grad av eldre dato. Selv om det gjennom pågående forsknings- og kartleggingsprosjekter kommer mer informasjon fra disse områdene (Buhl-Mortensen m.fl. 2015), er det stor kunnskapsmangel fra betydelige norske sjøområder. Det foreligger nyere taksonomisk-faunistiske arbeider for noen få grupper (f.eks. Holthe (1986) for familiene Terebellidae og Trichobranchidae, og Alvestad og Budaeva 2020 for Ampharetidae og Melinnidae, og Pleijel (1993) for Phyllodocidae), men ellers er det meste av artskunnskapen spredt i taksonomiske spesialartikler som hver behandler enkeltarter eller mindre grupper.

Ved rødlistevurderingene av flerbørstemark har et viktig referansegrunnlag for vurdering vært artskatalogen i Holthe og Brattegard (2001) som gir rapporterte funn i sektorer langs norskekysten. For de fleste familier har det også vært benyttet taksonomisk litteratur med beskrivelser og revisjoner av arter. Artskart (Artsdatabanken 2020) og databasen over bunnfauna innsamlet ved overvåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel har vært benyttet til å supplere informasjon om utbredelse (MOD 2012).

Fåbørstemark er en gruppe med varierende grad av kunnskap. For meitemark er kunnskapen god. Fåbørstemark i familien Enchytraeidae er derimot dårlig kjent, der vi ikke vet hvor mange eller hvilke arter vi har. Abrahamsen (1968) oppga 36 arter, og senere undersøkelser ga funn av flere arter som ikke var kjent fra Norge (Abrahamsen 1969, 1972, Klungland og Abrahamsen 1980). Totalt er om lag 50 arter kjent fra Norge. Kunnskapen om artene blant fåbørstemark er derimot varierende fra ulike deler av landet, slik at det for enkelte områder er mangel på kunnskap om utbredelse. Spesielt gjelder dette for Nord-Norge. Utbredelsen til norske meitemarker har vært betraktet som ufullstendig kjent, og har stort sett vært basert på et begrenset antall funn (Støp-Bowitz 1969, Strand m.fl. 1978, Olsen 1978, Haraldsen og Engelstad 1994). En god oversikt over systematikk og utbredelse for meitemark ble presentert av Støp-Bowitz (1969), som sammen med flere uavhengige kilder har oppgitt tallet på norske arter av meitemark til å være 19. Et prosjekt gjennom Artsprosjektet, "Meitemarker", ledet av Christer Erséus, har påvist at det finnes flere arter meitemark i Norge, som nå teller 24 arter. Flere av disse artene er kryptiske, og identifisering av disse bør støttes av genetiske markører. Artsprosjektet sammen med Forskningsrådets forskningskampanje i 2010 med mobilisering av skoleelever som dokumenterte meitemark i sitt nærmiljø over hele landet (NFR 2010), har bidratt med mye ny kunnskap om utbredelse og forekomst for mange av meitemarkartene. Gjennom forskningskampanjen økte registreringene av verifiserte funn av meitemark i Artskart fra 106 til 650 funn, og prosjektet Meitemarker har bidratt med 750 funn. Disse prosjektene utgjør en stor del av funnene i Artskart, men representerer fortsatt bare en del av kunnskapsgrunnlaget om utbredelse av meitemark i Norge, da eldre vitenskapelig publiserte undersøkelser ikke er lagt inn. Fortsatt er det slik at det er utfordringer med kunnskapsgrunnlaget for flere av artene, der arter har bare én eller noen få kjente forekomster. I rødlistevurderingene har en lagt til grunn at flere av disse artene ikke er sannsynlig innført, og en har derfor vurdert disse artene for rødlista etter registrert utbredelse. Selv med større kunnskap er det fortsatt grunn til å tro at det er betydelig underrapportering for flere arter som trolig er vanlige i hele landet. I ferskvannsmiljø er det registrert 50 arter i Norge, men antallet er sannsynligvis høyere da arter i familien Enchytraeidae bare er identifisert til slektsnivå (Sloreid og Bremnes 1996). For mange av artene gjelder også her at kunnskapen er til dels dårlig for utbredelse og forekomst, da det som er kjent er basert på relativt få undersøkelser. Kunnskapen om marine fåbørstemark er svært mangelfull, og disse er i stor grad basert på enkeltfunn. Det er bare kjent 39 arter marine fåbørstemark (Erséus og Brattegard 2001).

Igler er en liten gruppe der kunnskapsgrunnlaget er varierende. Kunnskapen om marine igler er basert på få undersøkelser, og de funn som er gjort har ikke en fullverdig geografisk dekning. Det er rapportert 12 marine arter i norske farvann (Karlsbakk 2005). Kunnskap om igler i ferskvann har fått et løft gjennom flere publiserte arbeider (Økland og Økland 2008, 2009, 2010), der mye kunnskap er presentert og summert opp gjennom omfattende innsamlinger. Imidlertid er mesteparten av disse resultatene basert på funn gjort på 1960- og 70-tallet. Det finnes 16 arter i ferskvann i norsk fauna (Dolmen 1996, Økland og Økland 2008).

Skjeormer (tidligere kalt krokbærende pølseormer) er en liten gruppe leddormer der det bare er kjent ni marine arter fra norske farvann. Gruppen er ikke studert siden 1930-tallet i norske farvann. Artenes forekomst og utbredelse er dårlig kjent. Det savnes systematiske innsamlinger i nyere tid.

Avgrensninger og definisjoner

I dette arbeidet er arter som er kjent fra fastlandet av Norge og sjøområdene omkring tatt med. For de marine artene omfatter dette kystområdene og norsk økonomisk sone, inkludert fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen.

Av de ca. 800 kjente artene av flerbørstemark er 557 arter vurdert. Det har ikke kommet til ny kunnskap om fåbørstemark i ferskvann siden 2015, disse 47 artene er ikke reviderte. For meitemark er 21 alle av de 24 arter vurdert, de øvrige tre er ikke egnet NA eller ikke vurdert NE. Alle iglene som lever i ferskvann er behandlet. Marine igler, marine fåbørstemark og skjeormer er ikke vurdert. Disse gruppene er heller ikke rødlistevurdert tidligere.

Hos flerbørstemark er familie det systematisk sett mest stabile nivået, og det taksonomiske nivået spesialistene ofte har jobbet med. For vurderingene i 2021 er alle flerbørstemark registrert i norske farvann behandlet, men mange av disse er på grunn av utilstrekkelig kunnskap ikke vurdert NE eller ikke egnet NA. Gjennom flere studier de siste årene, blant annet flere prosjekter støttet av Artsprosjektet, er det kommet til mer kunnskap om mange arter. Graden av kunnskap er allikevel til dels svært variabel for ulike familier, noe som gjenspeiler seg i resultatene. Det er flere grunner til at kunnskapen er utilstrekkelig for mange arter: 1) stor grad av uklar artssystematikk, 2) manglende ekspertise, betydelig underrapportering og få verifiserte registreringer, 3) hovedsakelig eldre data, lite datagrunnlag fra siste 50-årsperiode og 4) tidkrevende og arbeidsintensiv identifisering og dermed underrapportering. For svært mange arter gjelder flere av disse punktene.

Fåbørstemark i ferskvann er ikke revidert. Kunnskapen om disse artene er basert delvis på eldre informasjon, og noe nyere informasjon frem til 1990-tallet. Det er ikke kommet til ny informasjon siden vurderingen i 2015. Blant meitemark er alle 24 arter vurdert. En del eldre informasjon som tidligere har utgjort kunnskapsgrunnlaget er supplert med ny kunnskap som delvis enda ikke er publisert.

Blant leddormene er langt de fleste artene ettårige, noen få har generasjonslengde som er 2-3 år, noen svært få kan ha noe lengre generasjonslengde. Vurderingsperioden som er benyttet er i størst mulig grad holdt innenfor siste tiårsperiode, men i enkelte tilfeller har det vært nødvendig å hente informasjon fra eldre kilder. I disse tilfellene har vi forutsatt at den tilgjengelige informasjonen fortsatt er gyldig. Usikkerhet for forekomstareal og utbredelse er satt som intervall ut fra kunnskap om tilgjengelig aktuelt habitat. For mange naturtyper er dette dårlig kartlagt slik at det også har vært nødvendig å basere seg på et erfaringsgrunnlag.

Totalt ble 863 arter behandlet. Av disse er 169 arter plassert i kategorien ikke vurdert NE på grunn av uklar artssystematikk eller for lite kunnskap til at det kan gjøres en vurdering. I alt er 53 arter plassert i kategorien ikke egnet NA. Dette er arter som er fremmede, som ikke har dokumentert forekomst, eller ikke har reproduserende populasjon i norske farvann. 

Antall rødlistearter 

Blant leddormene ble 27 av 641 vurderte arter rødlistet. I alt 11 arter er truet, fire arter er vurdert til sterkt truet EN og sju arter til sårbar VU. De øvrige rødlistede artene fordeler seg på én vurdert til nær truet NT og 15 plassert i kategorien datamangel DD. 

Årsak til rødlisting

Flerbørstemarken Pectinaria granulata er vurdert til kategorien nært truet NT. Arten er rødlistet etter B2-kriteriet, begrenset forekomstareal, i kombinasjon med pågående nedgang i habitat. Artens særegne habitat med svært kaldt bunnvann er bare kjent fra få områder i Norge. Habitatet er potensielt utsatt for en fremtidig trussel gjennom klimaendringer som kan øke vanntemperaturen slik at kaldt bunnvann forsvinner. Habitatet arten lever i er i pågående nedgang som følge av påvirkning av kongekrabben, som beiter ned større arter på bløtbunn. Flerbørstemarkene Alkmaria romijni og Streblospio shrubsolii, er vurdert til kategorien sterkt truet EN og Manayunkia aestuarina til sårbar VU, alle er bare kjent fra brakkvann ved Øra, Fredrikstad. Artene er funnet i dette området over tid, bortsett fra S. shrubsolii som kun er funnet på 1970-tallet, men det er gjennomført vurdering i henhold til kriteriesystemet i og med at det foreligger reelle trusler mot arten der den kan forekomme. De anses å være kraftig fragmentert da de i kraft av sin biologi har liten spredningsevne og har antatt små populasjoner, samt at brakkvannshabitater i seg selv er fragmentert. Artene er vurdert med bakgrunn i B2-kriteriet, begrenset forekomstareal, i kombinasjon med kraftig fragmentering, få lokaliteter og pågående nedgang. Parophryotrocha isochaeta er kun kjent fra dypt vann i Norskerenna utenfor Sørlandskysten, i området den først ble beskrevet fra. Den er vurdert som sårbar VU etter kriteriene B1 og B2 med bakgrunn i begrenset utbredelse og forekomstareal, og pågående nedgang i habitatets kvalitet. Området den er funnet i er utsatt for forurensing og bunntråling. Fire flerbørstemark fra dyphavet i Norskehavet er alle vurdert til sårbar VU: Nicomache lokii, Paramytha schanderi, Pavelius smiley og Sclerolinum contortum. Alle har begrenset utbredelse og forekomstareal, og har det til felles at de finnes i svært tilpassede habitater i naturtypene varm havkilde og kaldt gassoppkomme. Dette er områder hvor myndighetene nå har åpnet prosess for mulig utvinning av havbunnsmineraler, som vil være en trussel mot habitatene.

Meitemarkene Lumbricus herculeus og Satchellius mammalis er vurdert til sterk truet EN etter kriteriene B1 og B2, med bakgrunn i begrenset utbredelse og forekomstareal, kraftig fragmentering og for L. herculeus ekstreme fluktuasjoner. Med svært begrenset forekomstareal er leveområdene utsatt for påvirkning.

I alt 15 arter blant leddormene er gitt kategorien datamangel DD. I all hovedsak er grunnlaget for disse vurderingene mangelfull kunnskap om artenes utbredelse og forekomst. I tillegg er de kjente funnene fra habitater som er under potensiell negativ påvirkning. Artenes kategoriplassering blir derfor svært usikker og kan inkludere hele spekteret av mulige kategorier, fra livskraftig LC til kritisk truet CR. En mulighet for vurdering til en hvilken som helst kategori med noe mer kunnskap kan derfor ikke utelukkes.

For leddormer er det generelt menneskelig påvirkning på leveområdet som utgjør trusselfaktorene. Det gjelder både pågående nedgang i områder med begrenset areal, og fremtidig negativ påvirkning hvis åpningsprosessen for havbunnsmineraler fører til aktivitet i Norskehavet. For én art er konkurranse fra en fremmed art en trusselfaktor. 

Endringer fra 2015 til 2021

Antallet vurderte arter var 282 i 2015, sammenlignet med 641 i 2021.

Hovedtrenden fra Rødlista i 2015 er mer sikre vurderinger fordi det har kommet til mer kunnskap om artene som er rødlistet. Med mer kunnskap om artene har det vært mulig å gjøre mer presise vurderinger av utbredelse og forekomstareal. Dette er i tråd med retningslinjene som er gitt for vurderingene. I tillegg er det i noen tilfeller en faktisk pågående nedgang i habitat eller populasjonsstørrelse.

Det er endringer for en del arter fra 2015 som er endret mellom NA og NE. Dette skyldes i all hovedsak at det er gjort en strengere vurdering med tanke på dokumentasjon om artene har etablert forekomst i Norge. Antall arter i kategorien DD er fortsatt lavt, med 15 arter.

Pectinaria granulata ble i 2010 vurdert som sterkt truet EN og i 2015 som sårbar VU. Den er nå vurdert til nær truet NT, med bakgrunn i ny kunnskap om bestanden og påvirkning på habitatet.

Iglen Calliobdella mammillata er parasitt på ferskvannsfisken lake Lota lota. Den har endret kategori fra NT i 2010, til DD i 2015, og er vurdert til livskraftig LC denne gangen. Selv om det er gjort svært få funn er vertsorganismen vidt utbredt, og vertsutbredelse kan ikke sies å være en trussel mot arten. Kunnskapen om artens utbredelse og forekomst er derimot svært mangelfull. Den kan stå som et eksempel på arter som er dårlig kjent, men som etter alt å dømme er vidt utbredt, og som dermed går ut som livskraftig med bruk av kriteriesettet. Blodigla Hirudo medicinalis ble i 2010 vurdert til kategorien VU, til nær truet NT i 2015 og er vurdert til livskraftig LC i 2021. Dette er gjort med flere dokumenterte funn, som gir et bedre bilde av artens utbredelse og forekomst. Med tanke på artens utbredelse langs kysten, er det ikke grunnlag for å dokumentere reduksjon og påvirkning av artens habitat i alle kjente lokaliteter. Vorteigle Glossiphonia verrucata er denne gangen vurdert til livskraftig LC, den var nær truet NT i 2015. Årsaken til endring skyldes flere funn, som har resultert i større utbredelse og forekomst av arten. 

Ekspertkomiteen

Ekspertkomiteen for leddormer har hatt tre medlemmer. Flerbørstemark er vurdert av Torkild Bakken (leder) og Eivind Oug. De limniske iglene er vurdert av Torkild Bakken. Meitemark er vurdert av Trond Knapp Haraldsen. 

Referanser

Abrahamsen G (1968). Records of Enchytraeidae (Oligochaeta) in Norway. Medd. Fra Det Norske Skogforsøksvesen, Nr. 89, Bind XXV.

Abrahamsen G (1969). Enchytraeus novegicus sp. nov.: A new species of Enchytraeidae (Oligochaeta) from Norway. Nytt Mag. Zool. 17, 161-164.

Abrahamsen G (1972). Ecological study of Enchytraeidae (Oloigochaeta) in Norwegian coniferous soils. Pedobiologia 12, 26-82.

Alvestad T og Budaeva N (2020). Ampharetidae and Melinnidae. www.artsdatabanken.no/Pages/299547. Nedlastet 16. mars 2021.

Alvestad T, Kongsrud JA og Kongshavn K (2014). Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea. Memoirs of Museum Victoria 71: 11-19.

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0

Brattegard T og Holthe T (red.) (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway Research Report for DN 1997-1. Directorate for Nature Management.

Brattegard T og Holthe T (red.) (2001). Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Oppdatering av utredninger for DN 1997-1. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. DN-utredning 3-2001. 345 s.

Buhl-Mortensen L, Hodnesdal H og Thorsnes T (red.) (2015). The Norwegian Sea floor. MAREANO, Bergen, 192 s.

Dolmen D (1996). Amphibia & Reptilia. Amfibier og krypdyr. s. 293-296 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.). Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir, Trondheim. 310 s.

Erséus C og Brattegard T (2001). Class Oligochaeta (Phylum Annelida). s. 128-131 i: Brattegard, T. og Holthe, T (red.). 2001. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Research Report for DN 2001-3. Directorate for Nature Management. 394 s. (www.dirnat.no)

Haraldsen TK og Engelstad F (1994). First time observations of the earthworm species Octolasion cyaneum (Savigny) and Aporrectodea rosea (Savigny) (Oligochaeta: Lumbricidae) in northern Norway. Fauna Norvegica Serie A 15: 45-46.

Holthe T (1986). Polychaeta Terebellomorpha. Marine Invertebrates of Scandinavia. 7: 1-194

Holthe T og Brattegard T (2001). Class Polychaeta (Phylum Annelida). s. 89-127 i: Brattegard, T. og Holthe, T (red.). 2001. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Research Report for DN 2001-3. Directorate for Nature Management. 394s. (www.dirnat.no)

Karlsbakk E (2005). Occurence of leeches (Hirudinea, Piscicolidae) on some marine fishes in Norway. Marine Biology Research 1: 140-148.

Klungland T og Abrahamsen G (1980). Cernostiviella ampulla sp.n. (Ologichateta, Enchytraeidae) from Hardangervidda, S Norway. Zoologia Scripta. 10, 251-253.

Kongsrud JA, Eilertsen MH, Alvestad T, Kongshavn K og Rapp HT (2017). New species of Ampharetidae (Annelida: Polychaeta) from the Arctic Loki Castle vent field. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography 137, 232-245, doi:https://doi.org/10.1016/j.dsr2.2016.08.015.

MOD - Miljøovervåkingsdatabasen (2012). Environmental monitoring database - database of soft bottom fauna and chemistry from environmental monitoring at the Norwegian shelf https://mod.dnvgl.com/

NFR (2010). En meitemark blir aldri det same. Rapport fra forskningskampanjen 2010. http://www.nysgjerrigpermetoden.no/Forskningskampanjen2010.pdf

Olsen T (1978). Species composition and seasonal changes of lumbricid communities in western Norway (Oligochaeta: Lumbricidae). Hovedfagsoppgave ved Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen. 104 s.

Oug E, Bakken T og Sneli J-A (2007). Marine invertebrater i ny norsk rødliste - vurderinger og kunnskapsmangler. Fauna 60: 50-61.

Oug E, Gjøsæter J, Anker-Nilssen T, Bakken T, Sneli J-A og Rueness J (2010). Marine miljø. I: Kålås JA, Henriksen S, Skjelseth S, Viken Å, (red.) Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Trondheim: Artsdatabanken.

Oug E, Bakken T, Kongsrud JA, Alvestad T (2017). Polychaetous annelids in the deep Nordic Seas: Strong bathymetric gradients, low diversity and underdeveloped taxonomy. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography 137, 102-112, doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.dsr2.2016.06.016.

Parapar J, Capa M, Nygren A og Moreira J (2020). To name but a few: descriptions of five new species of Terebellides (Annelida, Trichobranchidae) from the North East Atlantic. ZooKeys 992, 1-58, doi:10.3897/zookeys.992.55977.

Pleijel F (1993). Polychaeta Phyllodocidae. Marine Invertebrates of Scandinavia 8:1-159.

Sloreid S-E og Bremnes T (1996). Oligochaeta - Fåbørstemark. S. 83-86 i Aagaard K og Dolmen D (red.). Limnofauna Norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir forlag, Trondheim. 310s.

Strand T, Stenersen J og Olsen T (1978). Første observasjon av meitemarken Allolobophora icterica (Savigny, 1826) i Skandinavia (Oligochaeta: Lumbricidae). Fauna 31: 269-271.

Støp-Bowitz C (1969). A contribution to our knowledge of the systematics and zoogeography of Norwegian earthworms (Annelida Oligochaeta: Lumbricidae). Nytt Magasin for Zoologi 17: 169-280.

Økland KA og Økland J (2008). Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge I. Oversikt over arter, litteratur og metodikk. Fauna 61: 50-55.

Økland KA og Økland J (2009). Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge IV. Rødlistede arter, og nye funn av den sjeldne vorteiglen Glossiphonia verrucata. Fauna 62: 21-27.

Økland KA og Økland J (2010). Igler (Hirudinea) i ferskvann i Norge VII. Slektene andeigler (Theromyzon), flatigler (Glossiphonia og Alboglossiphonia) samt hundeigler (Erpobdella) Fauna 63: 100-107.

Siden siteres som:

Bakken T, Oug E, Haraldsen TK (2021). Artsgruppeomtale leddormer (Annelida). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Leddormer Nedlastet <dag/måned/år>