Armfotinger (Brachiopoda) er en marin dyregruppe med 12 arter som regnes som fast etablert innen norske farvann medregnet Svalbard og Jan Mayen. De norske artene lever fastheftet på havbunnen og finnes på steder med relativt lite miljøpåvirkning. Alle artene er vurdert å ha livskraftige bestander og rødlistes derfor ikke i Rødlista for arter 2021.

Armfotinger (Brachiopoda) utgjør en egen rekke i dyreriket. På verdensbasis omfatter rekken bare 404 kjente nålevende arter. I forhold til vår nåtidige armfotingfauna, er den fossile armfotingfaunaen mye mer rikholdig og mangfoldig, og armfotinger er viktige fossiler fra flere geologiske epoker. Kun nålevende arter er vurdert i arbeidet med Rødlista for arter.

Før 1900 ble armfotinger av de fleste regnet som en undergruppe av bløtdyr. De er da også lette å forveksle med disse. På samme måte som muslinger har de to skall, men der muslingene har et høyre og et venstre skall som på utsiden i de fleste tilfeller er hverandres speilbilde, der har armfotingene et ryggskall og et bukskall med symmetriplanet gående gjennom skallene langs lengdeaksen. Hos de fleste artene er bukskallet størst og har typisk et nebb bakerst. Nebbet har vanligvis et hull i spissen, hvor en muskel stikker ut og fester dyret til havbunnen enten gjennom direkte feste til hardt underlag eller ved hjelp av et rotnett som forankrer dyret på bløt bunn.

Armfotingene inndeles i de tre underrekkene Linguliformea, Craniiformea og Rhynchonelliformea. Linguliformea har typisk skall av kalsiumfosfat og mangler hengseltenner i begge skallene. Det antas at arten Pelagodiscus atlanticus er eneste norske representanten av denne gruppen. Craniiformea har kalsittskall uten hengsel og bukskallet er typisk det minste og med hele yttersiden sementert til underlaget. Innen norsk område har vi bare Novocrania anomala som hører til denne gruppen. Rhynchonelliformea kjennetegnes av kalsittskall oppdelt i et ytre og et indre lag, og har vanligvis utviklet hengsel. Ti av de norske artene tilhører denne underrekken.

Armfotinger finnes kun i marine miljø. De lever fastheftet eller forankret på havbunnen eller undersjøiske klippevegger på steder med lite bunnfall og forurensning. Her sorterer de ut matpartikler fra vannmassene ved hjelp av filterorganet lofoforen. Flere studier har antydet at en del av de norske artene kan være ganske følsomme for endringer i havtemperaturer (se Thomsen 1990, 2001, 2012; Curry og Endo 1991).

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om armfotingene i norske farvann er varierende. For de syv vanligste artene er den generelt god, men for de fem mindre vanlige artene er publisert kunnskap typisk av eldre dato og kan ofte være utdatert for dagens tilstand.

Identifisert materiale oppbevart ved de naturhistoriske museene i Norge avspeiler samtidig en historisk utvikling, hvor det før 1970-årene var mye fokus på innsamling og identifisering av artene langs hele norskekysten og Svalbard, mens fokus for forskning i den senere tid har skiftet til økosystemer og stort sett helt vekk fra armfotinger som gruppe. Det fører til at det i liten grad er innsamlet og identifisert nytt materiale etter 1970-tallet. Det er derfor helt klart en sterk underrapportering av artsforekomster fra nyere tid.

Årets evaluering er basert på fysisk studie av samlingene ved Norges arktiske universitetsmuseum og identifisert materiale ved Akvaplan-niva. Det er også foretatt en gjennomgang, inklusive enkeltverifiseringer, av samlingslister fra Universitetsmuseet i Bergen, NTNU vitenskapsmuseet, og Havforskningsinstituttets funnoversikt fra Mareano-prosjektet, samt Artskart (Artsdatabanken 2020) Publiserte forekomster for norsk område er stort sett av eldre dato, men følgende publikasjoner kan fremheves: Friele (1873, 1877), Friele og Grieg (1901), Grieg (1933), Gulliksen mfl. (1999), Hägg (1905), Holthe og Brattegard (1997), Knipowitsch (1901, 1902), Lovén (1846), Posselt (1898), G.O. Sars (1878), M. Sars (1865), Thomsen (1990), Thomsen og Brattegard (2001), Zezina (1997, 2008, 2014), og Wesenberg-Lund (1939).

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingene for armfotingene omfatter kystområdene omkring Fastlands-Norge, Svalbard og Jan Mayen, samt havområdene ut til grensen for norsk økonomisk sone i Norskehavet. Dette inkluderer alle de marine miljøene fra fjæresonen, over sokkelhavet og kontinentalskråningen til dyphavet ned til omkring 3500 m dyp.

Alle 12 arter som er antatt å være til stede i norsk område er vurdert. Vurderingene er foretatt på basis av kjent eller antatt utvikling i artenes bestand i tid og rom basert på en analyse av tilgjengelige funndata for de siste 175 år. For noen av artene mangler verifiserte funndata av nyere dato. Dette gjelder Arctosia arctica fra Jan Mayen og dyphavsarten Cryptopora gnomon. For disse er vurderingen basert på kjennskap til artenes miljøkrav sammenholdt med total dokumentert utbredelse og hyppighet det innsamles og identifiseres materiale fra leveområdene deres. For gruntvannsarten Gwynia capsula og dyphavsarten Pelagodiscus atlanticus er det så langt ikke gjort levende funn i norsk område, men subfossil funn og total utbredelse og, i det første tilfellet også skjellstørrelsen tilsier at begge artene er oversette og trolig har livskraftige bestander også innen norsk område. Det er ønskelig at det gjøres en innsats i de kommende årene for å få bekreftet status til særlig disse fire artene.

Antall rødlistearter

Av de totalt 12 artene av armfotinger er ingen vurdert til å ha rødlistestatus for 2021. Alle ble vurdert å ha livskraftige norske populasjoner og ble plassert i kategorien livskraftig (LC).

Endringer fra 2010 til 2021

Rødlista for armfotingene ble sist revidert i 2010. I forbindelse med utvidelsen av norsk vurderingsområde til å inkludere arter fra Svalbard og Jan Mayen er arten Arctosia arctica inkludert i årets evaluering med en livskraftig LC bestand ved Jan Mayen. Utvidelsen er også hovedgrunnen til at Glaciarcula spitzbergensis har endret kategori fra datamangel DD til livskraftig LC. I tillegg har ny kunnskap ført til at den sørlige arten Gwynia capsula og dyphavsarten Pelagodiscus atlanticus, som begge ennå ikke er påvist langs Norge, vurderes til med all sannsynlighet å ha livskraftige LC bestander i norske farvann. Cryptopora gnomon, som i 2010 ble kategorisert til ikke egnet NA for vurdering grunnet manglende datagrunnlag er nå vurdert til å ha en livskraftig LC bestand etter ny gjennomgang av kjente funn.

Ekspertkomité

Armfotingene er behandlet av ekspertgruppen for armfotinger med Anne Helene S. Tandberg som leder og Jesper Hansen som medlem. Vurderingene er utført av Jesper Hansen.

Takk

En hjertelig takk til Elsebeth Thomsen, som har stått for de tidligere rødlistevurderingene av armfotinger sammen med nå avdøde Jon-Arne Sneli, for diskusjoner og informasjon om tidligere vurderingsgrunnlag.

Jeg vil også rette en stor takk til folkene ved Havforskningsinstituttet, Torkild Bakken ved NTNU Vitenskapsmuseet, og Jon Anders Kongsrud ved Naturhistorisk Museum i Bergen for beredvillig hjelp og tilgang til databaser over innsamlet materiale i forbindelse med rødlistearbeidet. Også til Franz-Josef Lindemann og Hans Arne Nakrem ved Naturhistorisk Museum i Oslo, som tross koronanedstengning gjorde et stort forsøk på å finne Michael Sars (1865) sitt subfossile norske eksemplar av Gwynia capsula som har vært forsvunnet i mange år.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0

Curry GB og Endo K (1991). Migration of brachiopod species in the North Atlantic in response to Holocene climatic change. Geology 19, 1101–1103.

Friele H (1873). Oversigt over de i Bergens omegn forekommende skaldækte mollusker. Forhandlinger i Videnskabs-selskabet i Christiania aar 1872–1873, 289–312.

Friele H (1877). Jan Mayen Mollusca from the Norwegian North Atlantic Expedition in 1877. Brachiopoda. Separat-aftryk af Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, p. 1.

Friele H og Grieg J (1901). Mollusca III. Den norske Nordhavs-Expedition 1876–1878, Bind 7, Zoologi. Christiania, Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. p. 1–131.

Grieg JA (1933). Svalbards brachiopoder. Nyt Magazin for naturvidenskaberne 73, 67–74.

Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T og Sneli J (red.) (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research Report for DN 1999-4. Directorate for Nature Management.

Hägg R (1905). Mollusca und Brachiopoda gesammelt von der schwedischen zoologischen Polarexpedition nach Spitzbergen, dem nordöstlichen Grönland und Jan Mayen im J. 1900. Arkiv för Zoologi 2(2), 1–66, 1 pl.

Holthe T og Brattegard T (red.) (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway : a tabulated catalogue. Preliminary edition. Research report for DN, Nr 1997-1. Trondheim, Direktoratet for naturforvaltning.

Knipowitsch N (1901). Zoologische Ergebnisse der Russischen Expeditionen nach Spitzbergen. Mollusca und Brachiopoda I. Ueber die in den Jahren 1899–1900 im Gebiete von Spitzbergen gesammelten recenten Mollusken und Brachiopoden. Annuaire du Musée Zoologique de L’Académie Impériale des Sciences de St.-Pétersbourg 6, 435–558, pl. 18–19.

Knipowitsch N (1902). Zoologische Ergebnisse der Russischen Expeditionen nach Spitzbergen. Mollusca und Brachiopoda II und III. Ueber die in den Jahren 1899–1900 im Gebiete von Spitzbergen gesammelten recenten Mollusken und Brachiopoden. Annuaire du Musée Zoologique de L’Académie Impériale des Sciences de St.-Pétersbourg 7, 355–423.

Lovén SL (1846). Nordens hafs-mollusker. Öfversigt af kongliga vetenskaps-akademiens förhandlingar, Årgang 3, 135–160 and 183–204.

Posselt HJ (1898). Grønlands Brachiopoder og Bløddyr. Meddelelser om Grønland 23, 1917. p. I-XIX, 1-298, 2 plates.

Sars GO (1878). Bidrag til kundskaben om Norges arktiske fauna, I, Oversigt over de i Norges arktiske region forekommende bløddyr. XV + 466 + 34 p., 52 pls. A.W. Brøgger, Christiania.

Sars M (1865). Om de i Norge forekommende fossile dyrelevninger fra Qvartærperioden, et bidrag til vor faunas historie. Christiania, Brøgger & Christie’s Bogtrykkeri. 135 pp, 4 pls.

Thomsen E (1990). Application of brachiopods in palaeoceanographic reconstructions; Macandrevia cranium (Müller, 1776) from the Norwegian shelf. Boreas 19, 25–37.

Thomsen E (2001). Brachiopoda in the Faroe Islands area. Fróðskaparrit 49, 109–126.

Thomsen E (2012). Brachiopoda Groenlandica – an historical and taxonomic review of brachiopods from Greenland. Steenstrupia 32(2), 163–186.

Thomsen E og Brattegard T (2001) in Research report 2001-3: Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway – A tabulated catalogue. Research report 2001-3. Directorate for Nature Management. 345 pp.

Zezina ON (1997). Annotated list of recent brachiopods species in the seas of Russia and adjacent waters. Composition and distribution of bottom invertebrate animals in the seas of Russia and adjacent waters. Russian Academy of Sciences P.P. Shirshov Institute of Oceanology, Moscow. [In Russian]

Zezina ON (2008). Biogeography of the recent brachiopods. Paleontological Journal 42, 830–858.

Zezina ON (2014). Deep-sea fauna of European seas: an annotated species check-list of benthic invertebrates living deeper than 2000 m in the seas bordering Europe. Brachiopoda. Invertebrate Zoology 11(1), 83–88.

Wesenberg-Lund E (1939). Recent Norwegian Brachiopods. Det Konglige Norske Videnskabers Selskab Forhandlinger 11(52), 201–204.

Siden siteres som:

Hansen J (2021). Artsgruppeomtale Armfotinger (Brachiopoda). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Armfotinger Nedlastet <dag/måned/år>