I arbeidet med Rødlista for døgnfluer ble 48 arter vurdert. Seks av disse artene ble rødlistet. Døgnfluene inngår i en rekke undersøkelser og overvåkingsprogram, særlig i forbindelse med vannkvalitet og vassdragsreguleringer. Vi har derfor relativt god kunnskap om utbredelse og hvordan de responderer på enkelte typer forurensing og fysiske inngrep. 

Døgnfluene (Ephemeroptera) tilhører en av de mest opprinnelige gruppene av insekter, og forløperne opptrådte allerede for rundt 300 millioner år siden. Gruppen har ufullstendig forvandling, det vil si at det voksne insektet utvikler seg direkte fra nymfer som likner det voksne stadiet, uten å gå gjennom et puppestadium. Døgnfluene har imidlertid et stadium, subimago, som ingen andre insekter har, et stadium som har evnen til å fly, men som allikevel ikke er kjønnsmodent. Først etter at subimago har klekket, utvikles det voksne individet. De voksne døgnfluene tar ikke til seg næring og har en kort levetid – fra noen timer til noen dager, avhengig av art. De fleste nymfene, som lever i ferskvann, lever i omtrent ett år, men enkelte arter er flerårige.

Døgnfluene er svært tallrike i rennende vann, men finnes også i grunne områder av innsjøer, tjern og dammer. De fleste artene er vanlige og utbredt i det meste av landet, men noen få arter har mer spesifikke miljøkrav og derfor en mer begrenset utbredelse. Samtlige av de seks rødlistete artene kan påtreffes i elver, og tre av dem, østlig flomdøgnflue Parameletus minor, sørlig slamdøgnflue Caenis lactea og liten gaffelgjelledøgnflue Paraleptophlebia werneri, også i stillestående vann.

Generelt er døgnfluene dårlige flyvere, men gunstige vinder kan føre dem over større avstander (opptil flere mil). Nymfene har også mulighet til å spre seg nedstrøms i elver og bekker ved å drive i vannmassene.

Kunnskapsgrunnlaget

Mange ferskvannsundersøkelser de siste tiårene har inkludert døgnfluene som indikatorgruppe. Vi vet derfor mye om utbredelsen til mange av artene som er funnet i Norge. De mer uvanlige artene, rødlisteartene inkludert, blir imidlertid sjelden rapportert i større undersøkelser og overvåkingsprogrammer, og kunnskapen om deres utbredelse og habitat er i mange tilfeller svært begrenset. En del opplysninger om habitat er hentet fra Bauernfeind og Soldán (2012). Artskart (Artsdatabanken 2020) har vært en viktig kilde med hensyn til utbredelse, men enkelte funn har det ikke vært mulig å sjekke, da de mangler belegg. Rødlista for naturtyper (Artsdatabanken 2018) har vært sentral ved vurdering av nedgang i areal/kvalitet på habitat. Ved vurdering av påvirkningsfaktorer mot rødlisteartenes leveområder har vi også støttet oss på tilstandsklassifiseringer og risikovurderinger utført av de norske Vannregionene. Vi har ingen kunnskap om eventuelle populasjonsendringer hos rødlisteartene.   

Avgrensninger og definisjoner

Vurderingene omfatter døgnfluer på det norske fastlandet (som i tidligere rødlister). Av landets 49 kjente døgnfluearter er 48 arter vurdert for Rødlista 2021. Én art, Siphlonurus armatus, er satt til kategorien ikke egnet NA da den antas å ikke være etablert med fast reproduserende bestand i Norge. Tidsintervallet som ligger til grunn for vurderingene er 10 år, etter IUCNs retningslinjer.

Den oppgitte usikkerheten i areal- og bestandsestimater er et anslag som bygger på artens kjente forekomstareal, kombinert med antatt areal arten teoretisk vil kunne påtreffes i, samt en vurdering av hvor godt undersøkt arten og habitattypen er.

Antall rødlistearter

Av totalt 48 rødlistevurderte døgnfluearter står seks arter (12,5 %) på Rødlista 2021. To arter er vurdert som truet (her i kategoriene sterkt truet EN og sårbar VU), mens de øvrige fire er vurdert som nær truet NT.

Årsak til rødlisting

De fleste døgnflueartene er rødlistet etter B-kriteriet (geografisk utbredelse) i kombinasjon med underkriteriene pågående nedgang i kvalitet eller areal av artens habitat og/eller kraftig fragmentering. Rødlisting etter B-kriteriet gjenspeiler at kvaliteten på, eller arealet av, habitatet hos flere av artene er i nedgang. Reduksjonen av areal eller kvalitet i habitatet skyldes først og fremst igjenfylling av kroksjøer og forurensing av bekker/elver i jordbrukets kulturlandskap. I følge Vann-nett er forurensing fra landbruket et problem i flere norske vannforekomster der det er registrert rødlistearter. I områder med intensivt landbruk vet man at det slippes ut skadelige stoffer i slike konsentrasjoner at de kan påvirke struktur, atferd og økosystemfunksjon hos akvatiske invertebrater (Schafer mfl. 2007, Dabrowski mfl. 2005, Stensrød mfl. 2014, Stensrød og Eklo 2014). Døgnfluefamilliene Heptageniidae, Caenidae, Ameletidae og Leptophlebiidae, hver representert med minst én art på Rødlista, anses å være følsomme overfor forurensning fra landbruket (Armitage mfl. 1983). I forbindelse med rødlistevurderingen har vi derfor vurdert om funnlokalitetene er utsatt for risiko for slik forurensing, basert på overvåkingsdata (www.vann-nett.no).

De store vassdragsutbyggingene berører i overraskende liten grad rødlisteartene. Det er i større grad de vanlige artene som blir berørt. Regulering av mindre vannløp til minikraftverk kan være en større trussel for noen av de sjeldnere artene, men dette er dårlig dokumentert.

For buntgjelledøgnflue Habrophlebia lauta finnes det bare ett eldre funn, fra en mindre elv i Finnmark. Selv om habitattypen generelt ikke er utsatt for åpenbare trusler, ligger landets eneste kjente lokalitet ved vei, og tilfeldige hendelser som akutt forurensing kan derfor få alvorlige følger. Arten er derfor vurdert som sårbar VU etter D2-kriteriet.

Endringer fra 2015 til 2021

Artene som er vurdert for Norsk rødliste 2021, er de samme som ble vurdert for Norsk rødliste 2015. Kun én art har endret kategori siden forrige revisjon: østlig flomdøgnflue Parameletus minor er endret fra VU til NT, grunnet flere nye funn de siste årene. 

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Kjell Magne Olsen (leder), Gaute Kjærstad, Trond Andersen, Roald Bengtson og Hallvard Holtung. Gaute Kjærstad har hatt hovedansvaret for vurdering av døgnfluene

Referanser

Armitage PD, Moss D, Wright JF og Furse MT (1983). The performance of a new biological water-quality score system based on macroinvertebrates over a wide-range of unpolluted running-water site. Water Research 17: 333-347

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0

Bauernfeind E og Soldán T (2012). The Mayflies of Europe. Apollo Books, Ollerup. 781 s.

Dabrowski JM, Bollen A og Schulz R (2005). Combined effects of discharge, turbidity, and pesticides on mayfly behavior: experimental evaluation of spray-drift and runoff scenarios. Environmental Toxicology and Chemistry 24: 1395-1402

Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper

Schafer RB, Caquet T, Siimes K, Mueller R, Lagadic L og Liess M (2007). Effects of pesticides on community structure and ecosystem functions in agricultural streams of three biogeographical regions in Europe. Science of the Total Environment 382: 272-285

Stensrød M og Eklo OM (2014). Plantevernmidler som miljøgifter i akvatiske miljø? Vann 2: 239-245

Stensrød M, Lode O og Holen B (2014). Plantevernmidler i vann - miljørisiko. Bioforsk TEMA nr. 9 

Siden siteres som:

Olsen KM (2021). Artsgruppeomtale døgnfluer (Ephemeroptera). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Dognfluer Nedlastet <dag/måned/år>