I 2020 startet 19 ekspertkomitéer arbeidet med å vurdere over 23 000 arter. Artene er vurdert med utgangspunkt i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine kategorier, kriterier og retningslinjer. Basert på vurderingene, er artene gruppert i ulike kategorier som representerer artenes risiko for å dø ut. 

Hvilke arter er vurdert? 

Av over 46 000 observerte arter i Norge per 2021, er 23 405 arter vurdert for Rødlista 2021. 

Artene må være, eller ha vært, etablert som reproduserende i Norge før de kan bli rødlistevurdert. Arten defineres som etablert med fast reproduserende bestand hvis flere enn 20 individer er antatt å ha reprodusert (inkludert vegetativ formering) i Norge i mer enn 10 år, i løpet av perioden 1800-2021.  

Kun "ville" populasjoner inkluderes i vurderingene. Hvilke arter som regnes som ville, avhenger av graden av menneskelig innflytelse. Graden av innflytelse varierer fra sterk (f.eks. dyreparker) til svak (f.eks. opprettelse av verneområder). Populasjoner som er avhengig av sterk menneskelig innflytelse, og som vil dø ut innen ti år hvis tiltakene opphører, regnes ikke som ville.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) åpner også for rødlistevurdering av arter som ikke reproduserer innenfor gjeldende region, men hvor regionen er viktig i artens livssyklus. I Norge gjelder dette f.eks. gulnebblom Gavia adamsii, stellerand Polystricta stelleri, brugde Cetorhinus maximus og blåhval Balaenoptera musculus. Disse artene er gjester som forekommer regelmessig i Norge. Artene er vurdert hvis bestandene som bruker norske areal utgjør mer enn 2 % av den globale bestanden. 

Tilfeldige gjester skal ikke vurderes. Dette er arter som sjelden reproduserer i Norge (f.eks. bare ved gunstige klimaforhold), og som regelmessig dør ut fra Norge. Fremmede arter, det vil si arter som har kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet vurderes ikke dersom de har blitt etablert etter år 1800. Videre er arter som utelukkende finnes i menneskeskapte installasjoner (f.eks. i drivhus, hager eller bygninger) eller på mennesker (f.eks. parasitter), ikke vurdert. Slike arter er satt direkte til kategori ikke egnet NA. 

Arter og underarter 

Denne Rødlista omfatter som hovedregel bare vurderinger av arter. Det gjøres ikke vurderinger av genetiske varianter innen arter eller mer eller mindre geografiske adskilte populasjoner. Vi har imidlertid inkludert rødlistevurderinger av 339 underarter/varieteter av karplanter og moser. Årsaken til dette er at det finnes ulike botaniske tradisjoner når det gjelder hva som defineres som art og underart. Her inkluderes bare godt adskilte underarter/varieteter med ulik utviklingshistorie og ofte ulikeutbredelsesmønster, og der adskillelse antas å ligge minst 8000 til 9000 år tilbake i tid for karplantene (slutten av siste istid eller tidligere). Noen andre botaniske tradisjoner i Europa behandler dette som gode arter. Noen av underartene av moser som er vurdert er nok egentlig egne arter. 

Hvilke arealer er inkludert? 

Rødlista 2021 omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Det vil si:

  • Fastlandsdelen av Norge: Omfatter fastlandet samt nærliggende øyer, ca. 324 000 km2. 
     
  • Svalbard: Omfatter Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920, ca. 61 000 km2. 
     
  • Havområdene rundt Norges fastland: Omfatter Norges territorialfarvann, dvs. sjøområdene innenfor territorialgrensen, og norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil, ca. 965 000 km2. 
     
  • Fiskevernsonen, inklusive territorialfarvann, rundt Svalbard på 200 nautiske mil, ca. 715 312 km2. 
     
  • Fiskerisonen, inklusive territorialfarvann, rundt Jan Mayen på 200 nautiske mil, ca. 293 000 km2. 

For karplanter, ferskvannsfisker, fugler, laver og pattedyr er det gjort egne vurderinger for Svalbard i tillegg til for Fastlands-Norge med havområder.  

Kategoriene 

På grunnlag av vurderingen mot de fem kriteriene blir artene kategorisert som kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU, nær truet NT eller datamangel DD. Arter vurdert til de tre kategoriene CR, EN eller VU omtales som truete arter, og disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer. Der datagrunnlaget er mangelfullt, og mulig kategori omfatter alt fra kritisk truet til livskraftig, plasseres arten i kategorien datamangel DD. Hvis det er liten tvil om at arten har dødd ut fra Norge, plasseres den i kategorien regionalt utdødd RE. Arter som er vurdert til en av de nevnte seks kategoriene utgjør rødlisteartene.  

De øvrige kategoriene 

De øvrige kategoriene er livskraftig LC, ikke egnet NA og ikke vurdert NE, og arter i disse kategoriene inngår ikke i Rødlista. 

Arter i kategorien LC har livskraftige populasjoner og når ikke opp til terskelverdien for noen av kriteriene. Arter i kategorien NA omfatter arter som ikke skal bedømmes på nasjonalt nivå. Dette gjelder i hovedsak fremmede arter (arter kommet til Norge ved hjelp av mennesker eller menneskelig aktivitet etter år 1800), eller tilfeldige gjester. Kategorien NE benyttes for arter eller først og fremst for hele slekter eller andre taksonomiske grupper med dårlig utredet taksonomi, svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse for å kunne gjøre vurderinger. Arter i kategoriene NA og NE er ikke rødlistevurdert, og disse betegnes som ikke vurderte arter. Behandlete arter omfatter alle arter i de ni nevnte kategoriene. 

Hvis rødlistekategorien er nedgradert på grunn av positiv påvirkning fra populasjoner i naboland, angis dette med gradsymbol bak kategorien, f.eks. NT°. 

De ni kategoriene som brukes i regionale rødlisteprosesser etter Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sin metodikk.

Kriteriene 

For kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU har IUCN utviklet et kvantitativt kriteriesett med fem kriterier, A-E, som artene vurderes mot. Kriteriesettet og kategoriene muliggjør standardiserte etterprøvbare vurderinger, økt objektivitet og dokumentasjon om hvorfor en art er rødlistet. 

Alle arter vurderes mot alle fem kriterier, og det kriteriet eller de kriteriene som gir høyeste risiko for utdøing, blir utslagsgivende (gjeldende brukes også). Vurderingene gjøres ut fra nåværende situasjon, samt utvikling i nær fortid eller framtid. Dette betyr at arter som tidligere har vært i kraftig tilbakegang, men hvor nedgangen har stanset eller flatet ut, ikke nødvendigvis lenger oppfyller kriteriene for å bli rødlistet. 

Rødlistekriteriene, A-E, og terskelverdiene (minimumskravet) for at en art skal vurderes som truet, kan kort beskrives slik: 

A: Sterk reduksjon i populasjonsstørrelse, ≥ 30 % reduksjon over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år). A-kriteriene anvendes på arter som nylig har gjennomgått en sterk nedgang i populasjonsstørrelse, eller der det er sterk grunn til å forvente en betydelig nedgang i nærmeste framtid. 

B: Begrenset utbredelsesområde (< 20 000 km2) eller forekomstareal (< 2000 km2) kombinert med minst to av følgende underkriterier: a kraftig fragmentering eller få lokaliteter; b pågående nedgang i populasjonstørrelse eller areal; c ekstreme fluktuasjoner 

C: Begrenset populasjonsstørrelse (< 10 000 reproduksjonsdyktige individer) og pågående nedgang i populasjonsstørrelse, evt. kombinert med ugunstig populasjonsstruktur (svært få reproduksjonsdyktige individ i hver delpopulasjon eller en stor andel av de reproduksjonsdyktige individene i én delpopulasjon) eller ekstreme populasjonsfluktuasjoner 

D: Svært få reproduksjonsdyktige individ (< 1000) eller svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter (< 20 km2 eller ≤ 5 lokaliteter). Arter med begrenset forekomstareal/få lokaliteter kan kun rødlistes hvis det også finnes en reell trussel mot lokaliteten. Arter kan bli rødlistet etter D-kriteriet selv om det ikke er en pågående nedgang i populasjonsstørrelse. 

E: Kvantitativ analyse av risiko for utdøing (≥ 10 % sannsynlighet for utdøing i et 100- års perspektiv).

Nasjonale tilpasninger 

Kategorien nær truet NT skal ifølge IUCN brukes hvis en art er nær ved å tilfredsstille ett eller flere av de kriteriene som kvalifiserer til kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU. IUCN har per i dag ikke innført terskelverdier for NT. For å sikre konsistent bruk av kategorien NT, har Artsdatabanken i samarbeid med ArtDatabanken i Sverige, utarbeidet kvantitative grenseverdier for kriteriesettene A-E, også for kategorien NT. Dette er de samme verdiene som ble brukt i Norsk rødliste for arter 2006, 2010 og 2015. IUCN har i de senere år presisert sine retningslinjer for kategorien NT, og våre terskelverdier samsvarer relativt godt med disse. Vi har likevel valgt å beholde de kvantitative terskelverdiene da det i større grad gir objektive vurderinger og sammenlignbare resultater på tvers av år og artsgrupper. 

Les mer om nasjonale tilpasninger

Kriterier og terskelverdier brukt ved norsk rødlisting av arter 2021 er presentert i denne tabellen. 

Viktige begrep 

IUCN har definert parametere som inngår i kriteriesettene. Her følger en kort presentasjon av de begrepene som er mest sentrale for rødlistevurderingene. For ytterligere informasjon viser vi til IUCN (2012a, 2012b, 2019). 

Pågående nedgang defineres som en nylig, pågående eller forventet nedgang (kan være jevn, irregulær eller sporadisk), som en antar vil fortsette dersom ikke nødvendige tiltak iverksettes. En nedgangsfase i en naturlig svingning i populasjonen er ikke en pågående nedgang og skal ikke inkluderes som en populasjonsreduksjon. 

Generasjonslengde defineres som gjennomsnittsalderen for de reproduserende individene. For klonale eller kolonidannende organismer (for eksempel koraller, moser, lav og sopp) finnes nærmere definisjon av individbegrepet og beregnet generasjonslengde i presentasjonen av artsgruppene

Populasjonsstørrelse er av IUCN definert som antall reproduksjonsdyktige individ. For arter med kjønnet formering vil det si antallet hanner pluss antallet hunner. Begrepet reproduksjonsdyktige individ som er beskrevet under er viktig for forståelsen av populasjonsstørrelse. 

Reproduksjonsdyktige individ er kjønnsmodne individer som er i stand til å reprodusere seg. Individ som aldri vil reprodusere utelates. Ved skjev kjønnsfordeling eller i sosiale systemer som hindrer enkelte individer fra å reprodusere, tilsvarer populasjonsstørrelsen antallet individer som reelt får reprodusere. For arter som er totalt avhengige av andre arter, brukes biologisk passende verdier for å angi populasjonsstørrelsen for vertsorganismen. For kloner eller koloniarter regnes hver selvstendige enhet som kan overleve selvstendig som ett individ. Informasjon om hvordan populasjonsstørrelse er beregnet hos klonale og kolonidannende organismer finnes i presentasjonen av artsgruppene. 

Utbredelsesområde omfatter utstrekningen av arealet arten finnes på. Dette er definert som arealet av polygonen som dannes ved å dra linjer rundt alle forekomstene (minimum konvekst polygon). 

Forekomstareal er summen av alle 2 x 2 km2 kvadrater med kjent eller antatt forekomst av arten. 

Lokalitet er definert som et geografisk eller økologisk avgrenset område, der en enkelt hendelse raskt kan påvirke alle individene av en art. Dette kan i enkelte tilfeller inkludere deler av en sammenhengende populasjon, og i andre tilfeller flere geografisk atskilte populasjoner. Dersom det finnes flere påvirkningsfaktorer, er det den mest sannsynlige og mest alvorlige trusselfaktoren som tas i betraktning. 

Ekstrem fluktuasjon gjelder for arter der populasjonsstørrelse eller forekomst varierer mye, raskt og ofte, f.eks. der maksimumsbestanden er mer enn 10 ganger større enn minimumsbestanden. Dette begrepet skal bare brukes der det er relativt stor sikkerhet for at nedgang vil følges av vekst i løpet av én eller to generasjoner. 

Kraftig fragmentert gjelder når de fleste individene (mer enn 50 %) antas å finnes i små og isolerte populasjoner som kan dø ut, og det er liten sannsynlighet for rekolonisering om delpopulasjoner dør ut. 

Delpopulasjoner er grupper i populasjonen som er atskilt slik at det er liten demografisk eller genetisk utveksling mellom dem (størrelsesorden < 1 suksessfull migrant eller gamet pr. år). 

Føre var og ny metodikk for håndtering av usikkerhet 

Føre var og ny metodikk for håndtering av usikkerhet 

For de aller fleste arter har vi ikke nok detaljert kunnskap om arters forekomst, populasjonsstørrelse eller populasjonsendring til å gjøre eksakte vurderinger mot IUCNs kriteriesett. Når vurderinger likevel kan gjøres, er det fordi IUCN muliggjør bruk av kunnskap med ulik grad av sikkerhet. Vurderingene kan være basert på data som er: i) observert (observed), ii) beregnet (estimated), iii) ekstrapolert (projected), iv) dedusert (inferred), eller v) antatt (suspected). 

Når IUCN åpner for bruk av usikker kunnskap kan dette medføre usikkerhet i konklusjonene. IUCN omtaler håndteringen av usikkerhet som to ytterpunkter; Det ene er en precautionary attitude som innebærer en føre var -tilnærming. Det betyr at en art vurderes til truet med mindre det er svært usannsynlig at den ikke er truet. Det andre er en evidentiary attitude som innebærer at en art bare vurderes som truet når det er sterke bevis som støtter dette. IUCN sier her at det ikke bør brukes en evidentiary tilnærming, men en precautionary, but realistic tilnærming. 

Som tidligere har Artsdatabanken brukt en moderat toleranse for usikkerhet, men fra Rødlista 2021 har persentilen og beregningsmetoden blitt noe justert som et ledd i å etterfølge IUCN sine retningslinjer for usikkerhet. Dette innebærer at bruk av mørketall som usikkerhetsparameter nå fases ut, og vi går over til å bruke intervaller som inkluderer minimumsverdi, maksimumsverdi, en mest trolig verdi, samt kjent verdi hvis den foreligger. Denne beregningsmetoden kan brukes for parametere i A-D-kriteriene.

Les mer:

Akçakaya mfl. (2000)

IUCN (2019)

Registrering i Rødlistebasen 

Alle vurderinger som ekspertene har gjort i rødlistearbeidet, er lagt inn i innleggingsapplikasjonen «Rødlistebasen» hos Artsdatabanken. Her er all dokumentasjon og relevante kilder registrert. Dette er i samsvar med IUCNs krav om etterprøvbarhet og dokumentasjon av vurderingsgrunnlaget. I Rødlistebasen registreres også rødlisteartenes regionforekomster, habitat og viktige påvirkningsfaktorer, samt informasjon om hvor mye den norske forekomsten utgjør av europeisk og global populasjon

Forekomst i norske regioner 

Forekomst av reproduserende individer for truete og nær truete arter er angitt til historiske fylkes- og regionnivåer (per 1. januar 2018) for terrestriske, limniske og kystnære arter. For marine arter er forekomst angitt til havområdene Grønlandshavet, Barentshavet sør, Barentshavet nord og Polhavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Det er angitt om arten har kjent eller antatt nåværende forekomst, eller om den er antatt eller kjent utdødd i regionen, eller om forekomst i regionen har ukjent status. Kjent forekomst er basert på sikre funn de siste 30 år, mens antatt forekomst er brukt der det er mulig nåværende forekomst av arten, eksempelvis der det ikke foreligger nye funn av arten de siste 30 år. Antatt utdødd brukes for regioner der arten antageligvis er utdødd fra regionen. Utdødd brukes for regioner der arten etter alt å dømme er utdødd og brukes kun for regionalt utdødde RE-arter.  

Habitattilhørighet 

Hovedhabitat er de viktigste naturtypene for artens overlevelse i Norge. Hvert hovedhabitat er i hovedsak avgrenset etter hovedtypene på natursystemnivå i Natur i Norge (NiN 2.0) (Halvorsen mfl. 2015).  

Arten kan forekomme i mange forskjellige naturtyper og spesielt mobile arter, som fugler, kan påtreffes i nær sagt alle naturtyper. I Rødlista er bare de leveområdene som er viktigst for arten angitt. Det innebærer at habitatet skal være relevant for mer enn 20 % av populasjonen.  

Følgende inndelinger, forkortelser og definisjoner av hovedhabitater gjelder for Rødlista 2021: 

Arktisk – fastmarknaturtyper i arktiske områder. Inkluderer hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken. 

Berg og ur – områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog. Dette inkluderer hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysningsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark. 

Ferskvann – alle naturtyper i ferskvann, alt fra store innsjøer til små tjern, samt alle typer rennende vann, se hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser. 

Fjæresone – arealet mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt. De fleste arter i fjæresonen er knyttet til fastmark og inkluderer hovedtypene T6 Standberg og T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen. 

Fjell – alle områder over eller nord for tregrensa, samt våtmark og ferskvann som ligger over tregrensa. Dette inkluderer hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysningsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.  

Flomsone – områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer. Inkluderer i NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll. 

Snø og is – økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen. Inkluderer begge hovedtypene, I1 Snø- og isdekt fastmark og I2 Polar havis, under hovedgruppetypen I Snø- og issystemer.  

Kyst – fastmarkssystemer med kysttilknytning i NiN 2.0, og inkluderer hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.  

Saltvann – natursystemer permanent dekket av havvann, inklusive brakkvann, samt de flytende vannmassene, se hovedgruppetypene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser i NiN. 

Semi-naturlig mark – åpne gressmarker og heier, eventuelt med spredte trær, drevet på ”gamlemåten” slik det var vanlig fram til 2. verdenskrig. Kulturmark er ofte ryddet for stein, men de er ikke oppløyd, sterkt gjødslet eller sprøytet. Inkluderer hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei. 

Skog – alle skogsområder på fastmark, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom. Hovedhabitatet er ensbetydende med hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.  

Sterkt endret mark – landområder med ny overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata. Dette inkluderer hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifisert og syntetiske substrater, rask suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng. 

Våtmark – alle former for myr og kildemark. Karakteriseres ved et grunnvannsspeil som er nær markoverflaten, eller hvor det er rikelig tilførsel av overflatevann, og inkluderer alle hovedtypene i hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer. 

Påvirkningsfaktorer 

For alle truede og nær truede arter skal det angis hvilke faktorer man antar påvirker arten negativt. Et viktig prinsipp er at det bare skal angis faktorer som har vært (fortid), er (pågående) eller som man antar vil bli (fremtid). Eksempler er påvirkningsfaktorer som fører til nedgang i populasjonsstørrelse eller f.eks. forhindrer populasjonsvekst hos en art med liten populasjon. Selv om en påvirkningsfaktor i seg selv kan ha kort varighet, f.eks. et oljeutslipp, skal effekten ha en tidsramme som er relevant for rødlistevurderingen. Påvirkningsfaktorer med kortvarig og forbigående effekt angis ikke. Påvirkningsfaktoren kan virke direkte på populasjonsstørrelsen via økt mortalitet, eller indirekte via f.eks. effekter på habitatkvalitet eller -kvantitet. 

Tidsrom, omfang og alvorlighetsgraden blir angitt for alle påvirkningene. Påvirkningsfaktorer som berører en ubetydelig andel av populasjonen, eller der omfang angis å være ubetydelig (dvs. uten klart målbar effekt eller at effekten er svært forbigående), blir ikke inkludert i resultatene. 

For mer detaljert informasjon om dette viser vi til veilederen for rødlistearbeidet(pdf). 

Andel av europeisk og global populasjon 

I Rødlistebasen oppgis også hvor stor andel av artens globale- og europeiske populasjon som finnes i Norge. Detaljert informasjon om temaet og hvilke arter hvor 25 % eller mer av den europeiske populasjonen finnes i Norge, såkalte ansvarsarter, er omtalt på en egen side

Referanser  

Akçakaya HR, Ferson S, Burgman MA, Keith DA, Mace GM og Todd CR (2000). Making 

consistent IUCN classifications under uncertainty. Conservation Biology 14: 

1001-1013. 

Halvorsen, R, Bryn, A, Erikstad, L, Lindgaard, A (2015) Natur i Norge - NiN. Versjon 2.0.0. Artsdatabanken, Trondheim 

Halvorsen, R, Andersen, T, Blom, HH, Elvebakk, A, Elven, R, Erikstad, L, Gaarder, G, Moen, A, Mortensen, PB, Norderhaug, A, Nygaard, K, Thorsnes, T, Ødegaard, F (2009) Naturtyper i Norge – Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: 1-210 

IUCN. (2012a). IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. Second edition. Gland, Switzerland and Cambridge, UK: IUCN. iv + 32pp. 

IUCN. (2012b). Guidelines for Application of IUCN Red List Criteria at Regional and National Levels: Version 4.0. Gland, Switzerland and Cambridge, UK: IUCN. iii + 41pp. 

IUCN Standards and Petitions Committee. (2019). Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria. Version 14. Prepared by the Standards and Petitions Committee. 

Siden siteres som:

Artsdatabanken (2021). Metode. Norsk rødliste for arter 2021. https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Metode Nedlastet <dag/måned/år>.