Elleve ferskvannsarter av mosdyr er rødlistevurdert, og av disse ble tre arter rødlistet i 2021. Mosdyrene opptrer i nær sagt alle typer miljøer i både i saltvann og ferskvann. De vokser i kolonier på blad og plantestengler, trerøtter, greiner og steiner under vann, men også på kunstige substrater som for eksempel plast.

Mosdyr er en artsrik gruppe, med over 320 kjente norske arter. De fleste er marine, mens elleve lever i ferskvann, og det er kun disse som er rødlistevurdert. Av de tre artene på Rødlista er hyalinmosdyr Hyalinella punctata lett å gjenkjenne i felt. De to andre, hakkmosdyr Plumatella emarginata og en art som foreløpig ikke har noe norsk navn, P. geimermassardi, kan lett forveksles med andre arter. Sistnevnte ble beskrevet så sent som i 2004. Hyalinmosdyr opptrer vanligvis i næringsrike til middels næringsrike innsjøer eller dammer, noe som passer godt med artens eneste kjente lokalitet i Norge. De to Plumatella-artene kan leve i mange ulike habitater og er påvist i både elver og innsjøer.

Flere av ferskvannskoloniene av mosdyr kan ved første øyekast se ut som bladmoser (Bryophyta), mens én av artene kan se ut som en geléaktig klump med sorte prikker. Selv om enkelte voksne individer kan overleve vinteren (Raddum og Johnsen 1983), vil de fleste dø og koloniene degenerere. Overvintring og spredning av mosdyr skjer ved motstandsdyktige hvileenheter (statoblaster). Mosdyrene er kolonilevende og kan skape problemer ved å tette til vanninntak for elektrisitetsverk, kjøleanlegg og drikkevann. Enkelte arter kan trives i næringsrikt, gjerne forurenset vann. De seks mest utbredte artene har individuelle toleranser for miljøfaktorer som høyde over havet, vanntemperatur, vannvegetasjon, sediment, bølgeslag, kalsium, magnesium, pH og vannfarge. Noen mosdyrarter kan være hovedvert for parasitter i rekken Myxozoa (slimsporedyr), og disse parasittene forårsaker en sykdom (Proliferative Kidney Disease, PKD) som kan gjøre stor skade på laksefisk, også i Norge (Wood og Okamura 2005, Økland og Økland 2006, Mo 2007, Bendixby og Hals 2009). To arter er påvist med få lokaliteter, men er ikke rødlistet. Dette gjelder soppmosdyr Plumatella fungosa, som er kjent fra et 20-talls lokaliteter og trives under forurensede (eutrofe) forhold, og casmianamosdyr Plumatella casmiana, som er funnet i 13 lokaliteter. Sistnevnte er trolig en fremmedart som er nyinnvandret til Europa, og det norske funnet fra 1961 er det tredje funnet i Europa (Massard mfl. 2002). Disse to artene antas å være i spredning i Norge.

Kunnskapsgrunnlaget

Økland og Økland (2005, 2006) har gitt en omfattende dokumentasjon av forekomst og hyppighet av ferskvannsmosdyr i Norge. Seks arter er vidt utbredt, fire arter har et mindre utbredelsesområde, og en art er bare funnet én gang. Genetiske studier indikerer at vannfugler er en viktig vektor for spredning av mosdyr, spesielt for lokaliteter som ligger langs fuglenes migrasjonsruter (Freeland mfl. 2000a,b). Vi har ellers ingen kunnskap om endringer i mosdyrenes habitater eller populasjonsstørrelser.

Avgrensninger og definisjoner

Det er kun de elleve kjente ferskvannsartene i Fastlands-Norge som er rødlistevurderte. For de marine artene er kunnskapsgrunnlaget for dårlig til at en rødlistevurdering kan gjennomføres. Vurderingsperioden er 10 år i henhold til IUCNs retningslinjer. Den oppgitte usikkerhet i areal- og bestandsestimat er et anslag basert på artens areal med kjent forekomst, kombinert med antatt areal som arten kan finnes i, og hvor godt ettersøkt arten er. 

Antall rødlistearter 

Av elleve vurderte mosdyrarter står tre på Rødlista for arter 2021. Hakkmosdyr er vurdert til nær truet NT og de to andre til kategorien datamangel DD. Hyalinmosdyr har bare ett funn fra ”Natlandsvann” nær Bergen, samlet rundt år 1900, mens P. geimermassardi er kjent fra minst to lokaliteter, i 1961 og 1978. På grunn av meget usikkert kunnskapsgrunnlag vurderes de to til datamangel DD. Åtte arter er vurdert til kategorien livskraftig LC.

Årsak til rødlisting

Hakkmosdyr er funnet i åtte forskjellige elver eller innsjøer med stor geografisk spredning (tre kommuner i Akershus, dessuten i Vestfold, Telemark, Ryfylke og i Bergen). Arten rødlistes på grunn av lite forekomstareal kombinert med kraftig fragmenterte populasjoner. Påvirkningsfaktorer for denne arten er i stor grad ukjente, men det antas at forurensning i vann og habitatpåvirkninger, som oppdemming, vannstandsregulering eller overføring av vassdrag kan påvirke arten negativt. For de to andre er det som nevnt datamangel, hvilket innebærer at mulig kategori kan være fra livskraftig LC til kritisk truet CR.

Endringer fra 2015 til 2021

De samme artene ble vurdert for Rødlista 2021 som i 2015, med tillegg av Plumatella geimermassardi. De to andre har samme kategori som i 2015, mens P. geimermassardi har kommet inn på listen som DD. 

Ekspertkomité

Ekspertgruppa har bestått av Kjell Magne Olsen (leder).

Referanser

Bendixby L og Hals PI (2009). Distribution and abundance of bryozoan species in river Åelva and the prevalence of the PKD parasite Tetracapsuloides bryosalmonae. Norwegian University of life sciences. Master thesis. 46 s.

Freeland JR, Noble LR og Okamura B (2000a). Genetic consequences of the metapopulation biology of a facultative sexual freshwater invertebrate. Journal of Evolutionary Biology 13: 383-395

Freeland JR, Romuladi C og Okamura B (2000b). Gene flow and genetic diversity: a comparison of freshwater bryozoan populations in Europe and North America. Heredity 85: 498-508

Massard GA, Geimer G, Økland KA og Økland J (2002). Note on the occurrence of freshwater bryozoan Plumatella casmiana Oka, 1907 (Bryozoa, Phylactolaemata) in Norway. Archives de l'Institut grand-ducal de Luxembourg 44: 127–143

Mo TA (2007). PKD truer norsk laksefisk. Jakt og fiske 11: 102–106

Raddum GG og Johnsen TM (1983). Growt and feeding of Fredricella sultana (Bryozoa) in the outlet of a humic lake. Hydrobiologia 101: 115-120

Wood TS og Okamura B (2005). A new key to the freshwater bryozoans of Britain, Ireland and continental Europe, with notes on their ecology. Freshwater Biological Association, Scientific Publication 63: 1–111

Økland J og Økland KA (2005). Freshwater bryozoans (Bryozoa) of Norway V: review and comparative discussion of the distribution and ecology of the 10 species recorded. Hydrobiologia 534: 31–55

Økland J og Økland KA (2006). Mosdyrene (Bryozoa) i ferskvann i Norge. Fauna 59: 2–14

Økland KA, Økland J, Geimer G og Massard JA (2003). Freshwater bryozoans (Bryozoa) of Norway IV: Distribution and ecology of four species of Plumatella with notes on Hyalinella punctata. Hydrobiologia 501: 179–19

Siden siteres som:

Olsen KM (2021). Artsgruppeomtale mosdyr (Ectoprocta). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Mosdyr Nedlastet <dag/måned/år>