I Norge, inklusive norske farvann, har vi 975 bløtdyrarter. De fleste er marine, men vi har også en del arter på land og i ferskvann. Innen alle grupper er det arter som regnes som truete, og av totalt 851 behandlede arter er 49 arter på Rødlista for 2021.

Bløtdyrene er en artsrik gruppe. I Norge og norske farvann har vi ca. 975 arter, fordelt på sju klasser, som til sammen finnes både i saltvann, i ferskvann og på land. Bløtdyrene består av klassene ufurete ormebløtdyr (Caudofoveata; minimum 10 arter), bukfurete ormebløtdyr (Solenogastres; minimum 27 arter, sannsynligvis over 40 arter), leddsnegler (Polyplacophora; 12 arter), snegler (Gastropoda; ca. 630 arter), muslinger (Bivalvia; ca. 260 arter), sjøtenner (Scaphopoda; 12 arter) og blekkspruter (Cephalopoda; 26 arter). Kun snegler finnes på land, og kun snegler og muslinger finnes i ferskvann i Norge. Særlig i saltvann, men også delvis i de andre miljøene, er det fortsatt mange uoppdagete arter. Svært mange ulike livsformer er kjent, inkludert parasittiske arter.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapen om de enkelte bløtdyrgruppene i Norge er varierende. Til vurderingene er tilgjengelig kunnskap lagt til grunn, men det er lite ny kunnskap sammenlignet med vurderingene som ble gjort i 2015. Det er størst kunnskapsmangel for arter i marint miljø, hvor også artsrikheten er størst. Det gjenstår mye kartleggingsarbeid for mange av artene, også for de som har fått en annen rødlistekategori enn datamangel DD. Høisæter (1986, 2009) har publisert sjekklister med utbredelsesdata over marine bløtdyr i norske farvann, og i Brattegard og Holthe (1997) og Gulliksen mfl. (1999) er også de fleste marine arters utbredelse skissert. Disse publikasjonene har vært sentrale i rødlistevurderingen, i tillegg til enkeltpublikasjoner på mindre artsgrupper.

For de fleste marine arter er pålitelig informasjon om fortsatt reproduksjon i Norge utilstrekkelig. Ikke minst er nyere data (fra de siste 50 år) for arter som lever langs kysten og i fjordene underrepresentert (Evertsen og Bakken 2005). Det er imidlertid gjort en del innsamlinger, både publisert og upublisert, langs Skagerrakkysten (Wikander 1989, 1990). Data fra sjøområdene utenfor sokkelen og i dypbassengene i Norskehavet, som ble innsamlet i perioden 1978–1987, er også bare delvis publisert. I tillegg er artenes taksonomi og nomenklatur i mange tilfeller ikke klarlagt (se bemerkninger i Høisæter 2009). Basert på den kunnskapen gruppens spesialister sitter inne med om de forskjellige artenes utbredelse langs norskekysten, og nevnte litteratur, fant en likevel grunnlag for å foreta rødlistevurderinger.

Evertsen og Bakken (2005) er et godt eksempel på betydningen av grundig kartlegging. Dykking og fotografering i forbindelse med innsamling og kartlegging av marine nakensnegler har gitt ny kunnskap om artenes utbredelse og habitatvalg langs norskekysten. Blant annet er det de siste årene fullført to prosjekter med støtte fra Artsprosjektet der mange dykkere har hatt viktige bidrag gjennom folkeforskning. Et annet eksempel er arbeidet til den svenske bløtdyrforskeren Anders Warén, som har beskrevet flere nye arter for vitenskapen etter innsamling på noen få lokaliteter på Vestlandet (f.eks. Warén 1973, 1996, Mattson og Warén 1977). Disse artene har sannsynligvis en langt større utbredelse enn det vi kjenner til i dag.

Ferskvannsbløtdyrene har vi en god del data på, særlig grunnet Karen og Jan Økland sine innsamlinger fra 1950-tallet og fram til ca. 1973 (Kuiper mfl. 1989, Larsen mfl. 1999, Økland 1969, 1976, 1979, 1990, Økland og Andersen 1985, Økland og Kuiper 1980, 1990, Økland og Økland 2002). I tillegg har Kjell Magne Olsen samlet omtrent 1400 belegg av ferskvannssnegler siden rundt 1990. Mesteparten av Øklands og Olsens funn er tilgjengelige på Artsdatabankens tjeneste, Artskart (2020). Én ny art har kommet til på den norske listen siden 2010 (Glöer og Vinarski 2009, Proschwitz 2011). Store ferskvannsmuslinger er det arbeidet en del med, særlig elevmusling, og det er ganske god oversikt over artenes utbredelse (Larsen mfl. 1999, Larsen 2018, Larsen og Magerøy 2019).

Landsneglene er også relativt godt kjent, kunnskapen er i stor grad basert på Henrik H. Waldéns innsamlinger i perioden 1966–1991, men også Kjell M. Olsens innsamlinger fra 1990 frem til i dag. En oppdatert liste med hensyn til systematikk og forekomst av landsnegler ble publisert i 2002 (Olsen 2002). Siden den gang har fem nye arter kommet til. Disse er beskrevet i Bevanger (2005), Olsen (2010), Reiso mfl. (2011) og Proschwitz (2010). Olsens innsamlinger er i stor grad tilgjengelige på Artskart, mens Waldéns innsamlinger kun er tilgjengelige ved Naturhistorisk museum i Oslo (bortsett fra at disse funnene er med og danner grunnlaget for de relativt grove kartene hos Kerney og Cameron (1979)).

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingene for land- og ferskvannsartene begrenser seg til fastlandsdelen av Norge. Ingen arter er kjent fra de arktiske øyene (Coulson og Refseth 2004, Coulson mfl. 2014). For de marine artene begrenser det geografiske omfanget seg til hele den norske økonomiske sonen, inkludert sonene rundt Svalbard og Jan Mayen.

Mange bløtdyr har kort generasjonstid, og vurderingsperioden som brukes for rødlistevurdering er vanligvis 10 år etter IUCNs kriterier. Mange arter kan derimot oppnå høy alder. For eksempel kan elvesmusling Margaritifera margaritifera bli over 150 år gammel, o-skjell Modiolus modoilus kan bli 30-40 år, og den store marine muslingen bergmusling Acesta excavata kan bli 120 år.

Med bakgrunn i at kunnskapsgrunnlaget er langt svakere for de marine artene enn for artene i ferskvann og på land, har vurderingsprosessen vært noe ulik for de forskjellige gruppene. For de marine artene er alle arter med kjent forekomst i norske farvann behandlet. For mange av artene er imidlertid kjente funn av svært gammel dato, hovedsakelig fra mellom 1850 og 1900, samt noen publikasjoner fra 1920- og 1930-tallet (se Høisæter 1986). På grunn av gamle registreringer, som gjør grunnlaget for eventuelle vurderinger for svakt, og taksonomiske usikkerheter, er 89 arter satt til kategorien ikke vurdert NE. Dette gjelder f.eks. ormebløtdyrene, hvor det for alle artene er stor kunnskapsmangel og delvis uklar taksonomi. For 26 arter som er observerte i våre farvann er det uavklart om de har etablert reproduserende bestand, og disse er satt til kategori ikke egnet NA. Noen av disse har kommet hit ved menneskets hjelp etter år 1800, og er betraktet som fremmede arter.

Alle kjente stedegne land- og ferskvannsbløtdyr er behandlet. For landsneglene er det tatt utgangspunkt i listen til Olsen (2002), samt de artene som har kommet til siden den gang. Dette omfatter totalt 100 landsneglarter i Fastlands-Norge og alle er behandlet. Av disse regnes 15 arter som fremmede arter etablert etter år 1800 og er kategorisert til NA. For fem arter knytter det seg usikkerhet til hvorvidt de er fremmede arter eller ei, og tre av disse er foreløpig rødlistet: sjøtusensnegl Marstoniopsis insubrica, nålsnegl Cecilioides acicula og båndglanssnegl Oxychilus navarricus. Fem ferskvannsarter er også høyst sannsynlig fremmede arter etablert etter 1800 og dermed satt til ikke egnet NA.

Usikkerhet rundt kunnskap om artenes utbredelse og forekomst, er i hovedsak vurdert ut fra innsats for å kartlegge arten, hvor enkelt det er å oppdage arten, kunnskap om tilgjengelig og adekvat habitat for arten, samt artens spredningsevne.

Antall rødlistearter

Av totalt 851 vurderte arter er 49 arter på Rødlista. Åtte arter er vurdert som truet (kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU), åtte arter er nær truet NT og en art er vurdert som regionalt utdødd RE; Chrysallida bjoernssoni. Av rødlistekategoriene er flest arter (32), vurdert til kategorien datamangel DD.

De fleste artene er derimot betraktet å ha stor utbredelse og i de fleste tilfeller stor forekomst. Disse artene er vurdert til kategorien livskraftig LC.

Årsak til rødlisting

De aller fleste artene er rødlistet med basis i B-kriteriet på grunn av begrenset utbredelsesområde og/eller forekomstareal, vanligvis i kombinasjon med underkriteriene pågående reduksjon av areal eller kvalitet på artens habitat og kraftig fragmentering. Innenfor det tidsperspektivet som er gjeldende for rødlistevurderingen er habitatforandringer, inkludert gjengroing i kulturlandskapet og menneskelig ødeleggelse av leveområder, vurdert som de viktigste påvirkningsfaktorene. Ødeleggelse av leveområder er også den klart viktigste påvirkningsfaktoren for de marine artene, i tillegg vil klimaendringer med endring av sjøtemperaturen også påvirke utbredelsesmønsteret til de marine artene. Høsting av arter til menneskeføde eller annen økonomisk utnyttelse kan for noen få arters vedkommende føre til at disse blir truet i fremtiden, da det ikke finnes kunnskap om størrelse på bestander. Saueskjell Cerastoderma edule kan være et eksempel på slike arter. Bruk av miljøgifter har også hatt negativ innvirkning på forekomsten av enkelte arter, som for eksempel purpursnegl Nucella lapillus. For ferskvannstilknyttete arter kan sur nedbør være en trussel, men utslippene har avtatt og de kalkrike områdene har stor bufferkapasitet. For disse artene er også gjenfylling og uttørring (inkludert gjengroing) av små vann, dammer og elver viktige påvirkningsfaktorer.

Artene i kategorien datamangel DD er så langt påvist å ha begrenset forekomst i Norge, gjerne med spesielle habitatkrav, uten at vi ellers vet mye om artenes livskrav. Kartlegging på dypt vann er vanskelig, og dette er grunnen til at mange marine arter havner i kategorien DD, noe som innebærer at mulig kategori kan være fra livskraftig LC til kritisk truet CR.  Mange marine arter er ikke gjenfunnet i felt i løpet av de siste hundre år, men det betyr ikke nødvendigvis at artene er sjeldne eller har forsvunnet fra norsk fauna. Det kan like gjerne være et resultat av at aktuelle lokaliteter ikke har blitt oppsøkt på nytt.

Endringer fra 2015 til 2021

Antall behandlede arter er 851 i 2021, sammenlignet med 691 arter i 2015. Totalt har 58 bløtdyrarter endret kategori fra Rødlista 2015 til Rødlista 2021. Av disse er 33 arter vurdert som livskraftig LC, de fleste er endret fra ikke vurdert NE. Fire er vurdert til kategorien ikke egnet NA, og 12 til kategorien ikke vurdert NE. Én art Lutraria lutraria er endret fra kategorien regionalt utdødd RE til LC. Endringene skyldes i all hovedsak ny kunnskap eller ny tolkning av tidligere data.

Både antallet og utvalget av arter av landsnegler på Rødlista er det samme i 2021 som i 2015 (18 arter). Kun én art har endret kategori (rikmyrknøttsnegl Vertigo geyeri har gått fra VU til NT). Få endringer skyldes i stor grad at kunnskapsgrunnlaget ikke er særlig bedre i 2021 enn det var i 2015.

Antallet og utvalget av ferskvannssnegler er det samme som i 2015 (seks arter), og også kategoriene er de samme, med ett unntak. Én ferskvannsmuslingene har endret status, ved at flat dammusling Pseudanodonta complanata har gått fra DD i 2015 til LC i 2021. Ellers er alt likt som i 2015.

For marine bløtdyr har det kommet til noe mer kunnskap om arters forekomst og utbredelse siden vurderingen i 2015. Ormebløtdyr er heller ikke denne gangen vurdert, og hele gruppen er fortsatt satt til NE. Nakensneglene var gitt kategorien NE som gruppe i 2015, mens alle artene er vurdert denne gangen. Den store muslingen Lutraria lutraria var vurdert til kategorien regionalt utdødd RE i 2015. Kun funn av døde skjell i fjæra har ført til at denne arten tradisjonelt har vært ansett som en subfossil, der skjellene har ligget lenge i fjæra. Funn av to reproduksjonsdyktige individer i Rogaland og Nordland viser at arten finnes langs kysten, og den er gitt kategorien LC. Sandskjell Mya arenaria har endret kategori fra sårbar VU til livskraftig LC etter ny tolkning av tidligere data. Dette er en art som høstes kommersielt, men det er ikke grunnlag i data fra innhøsting som tilsier at det er endringer i populasjonene. Sju arter er gitt kategorien datamangel (DD) som var NA eller NE i 2015, for tre av disse er årsaken ny tolkning av data, de øvrige ble ikke vurdert i 2015.

Ekspertkomitéen

Ekspertkomiteen for bløtdyr har blitt ledet av Torkild Bakken, som sammen med Nathalie Skahjem har vurdert de marine artene. Kjell Magne Olsen har vurdert land- og ferskvannsbløtdyrene.

Takk

Teksten er delvis basert på tidligere tekst om Bløtdyr i Rødlista 2010 forfattet av Jon-Arne Sneli, Jussi Evertsen, Per Johannessen, Christoffer Schander, Øystein Stokland og Per Bie Wikander.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0 https://artskart.artsdatabanken.no/

Bevanger K (2005). Nye dyrearter i norsk natur. Landbruksforlaget, Oslo

Brattegard T og Holthe T (red.) (1997). Distribution of marine, benthic macroorganisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. Utredning for Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 1997-1

Coulson SJ og Refseth D (2004). The terrestrial and freshwater invertebrate fauna of Svalbard (and Jan Mayen). I: Prestrud P, Strøm H, Goldman HV (red.) A catalogue of the terrestrial and marine animals of Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Skrifter 201, s 57–122

Coulson SJ, Convey P, Åkra K, Aarvik L, Ávila-Jiménez ML, Babenko A, Biersma EM, Boström S, Brittain JE, Carlsson AM, Christoffersen K, De Smet WH, Ekrem T, Fjellberg A, Füreder L, Gustafsson D, Gwiazdowicz DJ, Hansen LO, Holmstrup M, Hullé M, Kaczmarek L, Kolicka M, Kuklin V, Lakka H-K, Lebedeva N, Makarova O, Maraldo K, Melekhina E, Ødegaard F, Pilskog HE, Simon JC, Sohlenius B, Solhøy T, Søli G, Stur E, Tanasevitch A, Taskaeva A, Velle G, Zawierucha K, Zmudczy K og Zmudczyńska-Skarbek K (2014). The terrestrial and freshwater invertebrate biodiversity of the archipelagoes of the Barents Sea; Svalbard, Franz Josef Land and Novaya Zemlya. Soil Biology and Biochemistry 68: 440–470

Evertsen J og Bakken T (2005). Nudibranch diversity (Heterobranchia, Gastropoda) along the coast of Norway. Fauna norvegica 25: 1–37

Glöer P og Vinarski MV (2009). Taxonomical notes on Euro-Siberian freshwater molluscs: 2. Redescription of Planorbis (Gyraulus) stroemi Westerlund, 1881 (Mollusca: Gastropoda: Planorbidae). Journal of Conchology 39: 717–725

Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T og Sneli JA (1999). Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4

Høisæter T (1986). An annotated check-list of marine molluscs of the Norwegian coast and adjacent waters. Sarsia 71: 73–145

Høisæter T (2009). Distribution of marine, benthic, shell bearing gastropods along the Norwegian coast. Fauna norvegica 28: 5–106

Kerney MP og Cameron RAD (1979). A field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. Collins, London

Kuiper JGJ, Økland KA, Knudsen J, Koli L, Proschwitz T von og Valovirta I (1989). Geographical distribution of the small mussels (Sphaeriidae) in North Europe (Denmark, Faroes, Finland, Iceland, Norway and Sweden). Annales Zoologici Fennici 26: 73–101

Larsen BM, Hartvigsen R, Økland KA og Økland J (1999). Utbredelsen av andemusling Anodonta anatina, svanemusling Anodonta cygnea og flat dammusling Pseudanodonta complanata i Norge. Fauna 52: 58–68

Larsen BM (2018). Handlingsplan for elvemusling (Margaritifera margaritifera) 2019–2028. – Miljødirektoratet. Rapport M–1107|2018. (62 s.) https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publ...

Larsen BM og Magerøy JM (2019). Elvemuslinglokaliteter i Norge. En beskrivelse av status som grunnlag for arbeid med kartlegging og tiltak i handlingsplanen for 2019–2028. – NINA Rapport 1669. (83 s.)

Mattson S og Warén A (1977). Dacrydium ockelmanni sp.n. (Bivalvia, Mytilidae) from western Norway. Sarsia 63 (1): 1–6

Olsen KM (2002). Landsnegler i Norge – en oppsummering og en presentasjon av tre nye arter, Oxychilus navarricus (Bourguignat, 1870), Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) og Hawaiia minuscula (Binney, 1840). Fauna 55: 66–77

Olsen KM (2010). Tannsylinderknøttsnegl Truncatellina callicratis (Scacchi, 1833). Artsdatabankens faktaark nr. 138. http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark138.pdf

Proschwitz T von (2010). Three land-snail species new to the Norwegian fauna: Pupilla pratensis (Clessin, 1871), Vertigo ultimathule von Proschwitz, 2007 and Balea sarsii Philippi, 1847 [= B. heydeni von Maltzan, 1881]. Fauna norvegica 30: 13–19

Proschwitz T von (2011). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2010 – snails, slugs and mussels – with some notes on Gyraulus stroemi (Westerlund) – a freshwater snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2011: 39–60

Reiso S, Abel K, Hofton TH, Høitomt T og Olberg S (2011). Åpen kalkmark i Oslofeltet. Innspill til faggrunnlag for handlingsplan. BioFokus-rapport 2011-44

Økland J (1969). Distribution and ecology of the fresh-water snails (Gastropoda) of Norway. Malacologia 9: 143–151

Økland J (1976). Utbredelsen av noen ferskvannsmuslinger i Norge, og litt om European Invertebrate Survey. Fauna 29: 29–40

Økland J (1979). Distribution of environmental factors and fresh-water snails (Gastropoda) in Norway: use of European invertebrate survey principles. Proceedings of the Sixth European Malacological Congress in Amsterdam 1977. Malacologia 18: 211–222

Økland J (1990). Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/Dr. W. Backhuys, Oegstgeest, The Netherlands. 516 s.

Økland J og Andersen A (1985). De første funn av flat dammusling Pseudanodonta complanata i Norge og litt om andre store muslinger i ferskvann. Fauna 38: 95–100

Økland KA og Kuiper JGJ (1980). Småmuslinger (Sphaeriidae) i ferskvann i Norge – utbredelse, økologi og relasjon til forsuring. SNSF-prosjektet, Intern rapport (IR) 61/80

Økland KA og Kuiper JGJ (1990). Småmuslinger i norske vann og vassdrag – lokaliteter og miljøforhold. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Zoologisk museum, Universitetet i Oslo, rapport nr. 123

Økland J og Økland KA (2002). Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge. Fauna 55: 116–135

Warén A (1973). Revision of the Rissoidae from the Norwegian North Atlantic Expedition 1876-78. Sarsia 53: 1–13

Warén A (1996). New and little known Mollusca from Iceland and Scandinavia. Part 3. Sarsia 81 (3): 197–245

Wikander PB (1989). Inventering av molluskfaunaen på Skagerrakkysten I. 110 kvalitative stasjoner innsamlet fra 1982-1989. NIVA-rapport O-88221

Wikander PB (1990). Inventering av molluskfaunaen på Skagerrakkysten II. Materialet fra 180 stasjoner innsamlet fra 1982-1990. NIVA-rapport O-89119

Siden siteres som:

Bakken T, Olsen KM, Skahjem N (2021). Artsgruppeomtale bløtdyr (Mollusca). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Blotdyr Nedlastet <dag/måned/år>