Hvorfor er laks og gråspurv på Rødlista?

• Innhold
• Omfattende populasjonsnedgang er årsaken 
• Et grunnlag for forvaltningsprioritering 
• Jaktbare arter på Rødlista 
• Referanser 
• Siteres som: 

Totalt er 479 arter rødlistet etter A-kriteriet, og for 321 av dem er A-kriteriet eneste utslagsgivende kriterium. Disse artene er altså rødlistet utelukkende på grunn av en omfattende populasjonsnedgang over en periode som tilsvarer 3 generasjoner hos arten (men minimum 10 år og maksimum 100 år). Perioden kan ligge i fortiden, i nåtiden eller i framtiden. Arter med en bestandsnedgang på 15-30 % i løpet av tre generasjoner blir vurderte som nær truet NT. Er nedgangen over 30 % blir arten vurdert som truet (kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU). Dette gjelder altså arter vurdert etter kriteriene A2, A3 og A4. Terskelverdiene for nedgang på A1-kriteriet er noe høyere fordi de forutsetter at faktorene som har forårsaket reduksjonen er klart reversible og forstått og har opphørt. Det er et viktig prinsipp at vurderinger etter A-kriteriet ikke skal omfatte populasjonsendringer som blir antatt å være en del av naturlig variasjon

Omfattende populasjonsnedgang er årsaken 

En del arter der vi har god kunnskap om populasjonsendringer er vurdert etter A-kriteriet. Dette gjelder flere fuglearter og flere kommersielle marine fiskearter. Likevel er det flest karplanter (132 arter), moser (52 arter) og sopper (47 arter) som er rødlistet med bakgrunn i A-kriteriet alene. For disse artsgruppene har vi sjeldent direkte kunnskap om populasjonsendringer, derimot har vi ofte kunnskap om utviklingen i artens habitat. For arter med en tett tilknytning til spesielle habitattyper kan man avlede at nedgang i habitatets kvalitet og utstrekning fører til nedgang i populasjonen.  

Til Rødlista 2021 blir for eksempel mange karplantearter som er knyttet til snøleier vurdert etter A-kriteriet. Snøleie er en rødlistet naturtype som ekspertene vurderer vi vil tape 20-30 % av totalarealet av i løpet av de kommende 50 år (Aarrestad mfl. 2018).  

Det samme prinsippet kan også brukes for arter i tett tilknytning til treartene ask og alm. Begge disse treartene er vurderte som sterkt truet på grunn av en rask tilbakegang som følge av sykdom (askeskuddsyke og almesyke).  

Et grunnlag for forvaltningsprioritering 

Det er ingen direkte sammenheng mellom en rødliste og eventuelle tiltak eller reguleringer forvaltningen setter inn. Men når Rødlista rapporterer om at en art har en negativ populasjonsutvikling, er dette et signal om at man bør finne ut mer om mulige årsaker til nedgangen. Rødlista er med andre ord ett av flere grunnlag for prioritering av tiltak, og gir grunnlag for innhenting av mer kunnskap om årsaker til populasjonsnedgang og vurdering av tiltak for å stoppe den.  

Jaktbare arter på Rødlista 

Et eksempel på hvordan Rødlista legges til grunn for forvaltning av arter er ved fastsetting av jakttidsforskriften. Jakttidsforskriften blir i Norge revidert i samme syklus som Rødlista for arter. Forskriften som gjaldt når Rødlista for arter 2021 ble utgitt gjelder til 31. mars 2022, og blir da avløst av en revidert forskrift. Artsdatabanken gjør ikke forvaltningsoppgaver og er ikke involvert i arbeidet med ny jakttidsforskrift. Derimot er Rødlista med sin kvalitative fastsetting av risiko for utdøing et viktig underlag når forvaltningen gjør vurderinger av hvilke arter det kan jaktes på og jakttiden for disse artene.  

De jaktbare artene (per Jakt- og fangsttider m.m. 1. april 2017–31. mars 2022) storskarv, svartand, ærfugl, heilo, hare og rein er blant artene som er på Rødlista på grunn av nedgang i populasjonen. I tillegg har gråmåke, som det drives eggsanking på, gått fra livskraftig LC på Rødlista 2015 til sårbar på Rødlista 2021.   

Referanser 

Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Snøleie, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 01.11.21 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/46