Totalt er 58 nettvingearter rødlistevurdert, og av disse står ni arter på Rødlista 2021. Nettvinger er en liten insektorden i Norge, og vi har forholdsvis god kunnskap om de fleste artene i gruppen. Fire arter er imidlertid funnet nye for landet siden 2015. De fleste rødlistete nettvingene er knyttet til skog.

Egentlige nettvinger er en artsrik orden på verdensbasis, og de 63 artene som finnes i Norge hører til fem familier med forskjellig levevis. De fleste av våre egentlige nettvingearter lever i lavlandet, men det finnes noen få arter som også kan klare seg i alpine områder. Larvene lever som rovdyr, mens de voksne har flere ulike dietter, eller de tar til seg lite eller ingen næring. Familien svampefluer (Sisyridae) har larver som lever i vann, hovedsakelig på ferskvannssvamper. Tre arter er kjent fra Norge. Våre maurløvearter (Myrmeleontidae) har larver som fanger byttet (små insekter som maur o.l.) i fangstgroper i sand eller sandblandet jord. Flere utenlandske arter i denne familien lever imidlertid som aktivt jaktende rovdyr uten fangstgroper. Gulløyer (Chrysopidae) og bladlusløver (Hemerobiidae) har larver som jakter på små, gjerne tynnskallete, insekter og midd. I disse to familiene finnes de fleste av ordenens arter. De små nettvingene i familien middløver (Coniopterygidae) har kritthvite vinger (pga. et vokslag), og både larvene og de voksne er rovdyr. Se Greve (1987) for mer informasjon.

Nettvingeartene på Rødlista har noe forskjellig økologi. Brungulløye Nothochrysa fulviceps har larver som utvikler seg utelukkende på løvtrær, særlig eik. Rustgulløye Nothochrysa capitata har larver som vanligvis utvikler seg på furu og barlind, men den er også kjent fra hagtorn. Arten er assosiert med varm kystskog. Ribbesvampflue Sisyra dalii har larver som utvikler seg i og på ferskvannssvamper, mens de voksne individene oppholder seg i tett vegetasjon av (svart)or og vier som henger over vannflaten. Marehalmbladlusløve Wesmaelius balticus skal være knyttet til sanddyneområder med marehalm langs kysten. Vindubladlusløve Hemerobius fenestratus er funnet i barskog i utpreget tørre og varme lokaliteter i Mellom-Europa, men bare det voksne stadiet er kjent. Strandmaurløve Myrmeleon bore er knyttet til varme, kystnære og ganske åpne sandstrender, gjerne i nærheten av lyng, kratt og glissen furuskog. Økologien til nordvoksvinge Coniopteryx borealis i Norge er dårlig kjent. Arten er funnet i ei felle plassert i ei eikekrone. Antageligvis finnes arten i kantskog på varme lokaliteter. Vi har også meget begrenset økologisk kunnskap om mørktuppsvampflue Sisyra jutlandica og gulstripegulløye Nineta inpunctata. Sistnevnte er også dårlig kjent i våre naboland.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for nettvinger er generelt meget godt i Norge, men det finnes fortsatt områder hvor utbredelsen til artene er mindre kjent. Dessuten dukker det fremdeles opp nye arter for landet. Blekvintergulløye Chrysoperla pallida, grønnvintergulløye Chrysoperla lucasina, kystvoksvinge Aleuropteryx loewii og dvergbladlusløve Psectra diptera er alle funnet første gang i perioden 2015–2017 (se Olsen og Aagaard 2016, med revisjoner frem til desember 2017 og Artskart). Disse artene vet vi fremdeles for lite om til at de er forsøkt rødlistevurdert i denne omgang.

Ny kunnskap om artenes utbredelse i Norge har blitt generert via Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2020). Bearbeidete data fra denne kilden har for enkeltarter vært meget nyttig i revideringen av Rødlista i 2021. Det er har også benyttet nye data fra våre naboland for arter der vi selv ikke har gode nok data (Whittington 2002). I denne sammenheng har innsynet i de svenske rødlistevurderingene for 2020 vært verdifulle.

 

Avgrensninger og definisjoner

Bare arter som er kjent fra Norges fastland er behandlet, og det samme artsutvalget ble også behandlet i forbindelse med Rødlista 2010 og 2015. Alle kjente norske arter er behandlet, med unntak av de fire som er oppdaget den senere tid. Mosenettvinge Osmylus fulvicephalus, som tidligere har figurert på lister over norske nettvinger, regnes ikke lenger som påvist i Norge, og er ute av alle lister.

Nettvinger har vanligvis kort generasjonstid, og tidsintervallet som vurderes er 10 år etter IUCNs retningslinjer.

Fragmentering har vært en kritisk faktor for utfallet av mange rødlistevurderinger. Kriteriet kraftig fragmentert skal kun benyttes når de fleste individene, dvs. mer enn 50 %, antas å finnes i små og relativt isolerte delpopulasjoner der det er store muligheter for at delpopulasjoner ikke rekoloniseres om de dør ut. IUCN sier videre at delpopulasjoner skilt med avstand flere ganger lenger en gjennomsnittlig spredningsdistanse kan vurderes som isolerte. 50 km er benyttet som et utgangspunkt for å definere denne avstanden. I Norge har vi i tillegg en nasjonal tilpasning som går på usikkerheten omkring kraftig fragmentering, og denne tilpasningen, trolig kraftig fragmentert, har blitt benyttet i stor grad.

En annen kritisk faktor for utfallet av mange rødlistevurderinger har vært valg av usikkerhet i areal- og bestandsestimat. Valget har i stor grad blitt styrt av hvor godt arten har vært ettersøkt i sitt potensielle utbredelsesområde. Arter som forekommer i relativt «vanlige habitater» har generelt sett fått høyere usikkerhet i bestandsestimatet enn arter som forekommer i mer sjeldne habitater.

For noen få arter har vi lite informasjon fra Norge, men har måttet støtte oss til informasjon fra våre naboland. Generelt har vi sett på ettersøkningsgrad og endringer i habitatene hvor artene forekommer. Ved å kombinere denne informasjonen har vi kalkulert artenes tilbakegang i norsk fauna. Mangel på gode data har i denne sammenhengen vært en generell utfordring. Artene finnes ofte kun på et fåtall kjente lokaliteter i Norge, noe som bidrar til å øke usikkerheten rundt populasjonsutviklingen.

Antall rødlistearter

Totalt er det ni arter av nettvinger på Rødlista. Det betyr at av de 58 artene som ble vurdert har omkring 15 % blitt rødlistet. Tre arter er vurdert til å være truet, som inneholder kategoriene sterkt truet EN og sårbar VU. Én art er vurdert til nær truet NT. Fem arter er vurdert til datamangel DD, som innebærer at mulig kategorispenn er fra livskraftig LC til kritisk truet CR. Felles for DD-artene er at økologien er dårlig kjent. Et eksempel er marehalmbladlusløve. Funn i kystregioner av Nordsjøen og Østersjøen tyder på at arten er knyttet til sandstrender, men i Norge er arten bare kjent fra ett eksemplar, fanget i 1936.

Årsak til rødlisting

Alle de truete og nær truete artene er rødlistet med basis i B-kriteriet geografisk utbredelse i kombinasjon med underkriteriene a(i) kraftig fragmentering og/eller a(ii) få lokaliteter, og b(iii) pågående reduksjon av areal eller kvalitet på artens habitat, b(iv) pågående reduksjon i antall lokaliteter eller delpopulasjoner. Innenfor vurderingsperioden er direkte ødeleggelse av leveområder ansett som den viktigste påvirkningsfaktoren. Kystområdene på Sørøstlandet er levested for flesteparten av nettvingene på Rødlista. I dette området er det et stort press på habitatene på grunn av endring i arealbruk og nedbygging. En av våre arter, strandmaurløve Myrmeleon bore, er vurdert til sterkt truet EN fordi den kun finnes på noen få sandstrender i Oslofjordsområdet, hvorav flere benyttes som badestrand.

Det er mulig at enkelte vurderte landlevende arter, har strengere krav til egenskaper ved biotopen enn andre arter, men per i dag mangler vi slik detaljkunnskap. Stort sett virker det som de fleste arter ikke er sterkt bundet til helt spesielle biotoper innenfor utbredelsesområdet. En langtidsundersøkelse gjennom mer enn 20 år fra samme lokalitet, Fagerstrand på Nesodden, viser at svært vanlige arter kan forekomme hvert år, mens andre kan opptre i ett eller få år for så å bli borte og kanskje dukke opp senere (Greve og Kobro 1998). Vi kjenner ikke biologien i detalj for mange arter, så vi kan ikke si hvilke egenskaper ved en lokalitet som er viktigst. Det er også mangelfull kunnskap om hvordan økologiske faktorer virker, eller for eksempel hvordan preferanser for byttedyr virker inn.

​Endringer fra 2015 til 2021

Det foreligger ingen endringer i antall eller utvalget av arter fra forrige rødlistevurdering, og heller ingen endringer i de enkelte artenes kategori.

Ekspertkomité

Ekspertgruppa har bestått av Kjell Magne Olsen (leder).

Takk

Viktige bidrag i vurderingsprosessen har kommet fra Lars Ove Hansen.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0

Greve L (1987). Norske Insekttabeller 12. Nettvinger, kamelhalsfluer og mudderfluer. Norsk Entomologisk Forening

Greve L (1997). The family Coniopterygidae (Neuroptera) in Norway. Fauna Norvegica. Series B 44: 143-157

Greve L og Andersen T (2012). Lacewings (Neuroptera) and Alderflies (Megaloptera) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 122-132

Greve L og Kobro S (1998). Preliminary data on abundance of phototactic Neuroptera and Raphidioptera in SE Norway as indicated by light-trap catches. Acta Zoologica Fennica 209: 119-120

Olsen KM og Aagaard K (2016). Arter på nett. Nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer i Norge og Norden. https://www.artsdatabanken.no/Pages/223140/Nettvinger__mudderfluer_og_kamelhalsfluer_i

Whittington AE (2002). Resources in Scottish neuropterology.  Acta Zoologica Academiae Scientiarum Hungariae 48 (Suppl. 2): 371–387

Siden siteres som:

Olsen KM (2021). Artsgruppeomtale nettvinger (Neuroptera). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/Rodliste2021/Artsgruppene/Nettvinger Nedlastet <dag/måned/år>