I arbeidet med Rødlista for øyenstikkere er 47 arter vurdert, hvorav åtte (17 %) er rødlistet. Rødlisteartene lever i mange ulike habitater, som innsjøer, dammer, elver og større bekker. Øyenstikkerne er solelskende dyr, og de fleste artene flyr utelukkende i solskinn.

Øyenstikkerne (Odonata) tilhører de mest opprinnelige gruppene av insekter, og forløperne til dagens arter opptrådte allerede for rundt 300 millioner år siden. To hovedgrupper (underordener) er representert i Norge: Zygoptera (vannymfer) og Anisoptera (libeller). Øyenstikkerne har ufullstendig forvandling, det vil si at det voksne insektet utvikler seg direkte fra nymfer, uten å gå via et puppestadium. Nymfene til alle de norske artene lever i ferskvann, både stillestående og rennende. De fleste er utbredt i lavlandet i Sørøst-Norge, men det er også flere i Nord-Norge, inklusive én art som foreløpig er påvist kun i Finnmark. De siste års klimaendringer, med økte temperaturer, har medført at mange arter har ekspandert sine leveområder nordover i Europa.

Øyenstikkerne har generelt stor spredningsevne, særlig blant libellene, som for eksempel vandrekeiserlibelle Hemianax ephippiger og arter i slekten Libellula, som ofte blir funnet langt utenfor hovedutbredelsesområdet. Ikke sjelden blir øyenstikkere registrert langt til havs, som f.eks. på oljeplattformer eller på øyer der det ikke finnes reproduserende individer, som på Island.

Kunnskapsgrunnlaget

Vår kjennskap til øyenstikkerne, særlig med hensyn til utbredelse, er relativt god, da dette er en insektgruppe som får mye oppmerksomhet fra naturinteresserte. Når det gjelder effekten av ulike typer påvirkning, for eksempel forurensing og arealendring, er kunnskapsgrunnlaget imidlertid mangelfullt. Sentrale kilder med hensyn til habitattilknytning har vært Olsvik og Dolmen (1992) og Billqvist mfl. (2019), samt egne observasjoner. Øyenstikkerne er en av de få insektgruppene hvor vi har litt data på bestandsstørrelser. Grunnlaget for beregning av bestandsstørrelse er basert på telling av exuvier (tomme nymfeskall) og nymfer. Artskart (Artsdatabanken 2020) har vært en sentral kilde med hensyn til utbredelse. Mange usikre eller tvilsomme registreringer er oppklarte, men enkelte funn har det ikke vært mulig å sjekke, da det ikke foreligger belegg.

Bortsett fra overvåking av gårdsdammer og bekker i jordbrukets kulturlandskap gjennom 3Q-programmet (Pedersen og Stokstad 2012, Stokstad 2014), er konkrete tallgrunnlag for arealendringer i ferskvannsmiljøer dårlig. Rødlista for naturtyper (Artsdatabanken 2018) har imidlertid vært sentral ved vurdering av nedgang i areal/kvalitet på habitat.

Avgrensninger og definisjoner

Øyenstikkere har blitt vurdert i alle tidligere utgaver av Norsk rødliste. Totalt er 51 arter med sikkerhet observert i Norge til nå (Aeshna serrata er ikke medregnet da vi ikke har sikre registreringer av denne), og alle er mer eller mindre grundig behandlet. Fire av artene, storkeiserlibelle Anax imperator, vandrekeiserlibelle Hemianax ephippiger, sotflekkbredlibelle Libellula fulva og rødårehøstlibelle Sympetrum fonscolombii har ikke sikkert påvist reproduserende bestander i Norge, og anses foreløpig som tilfeldige gjester. Disse fire er derfor plassert i kategorien ikke egnet NA.

Etter retningslinjene til IUCN er artene vurdert med utgangspunkt i en 10 års-periode. Den oppgitte usikkerhet i areal- og bestandsestimatet er et anslag basert på artens kjente forekomstareal, kombinert med antatt areal som arten vil kunne påtreffes i og hvor godt undersøkt både arten og habitattypen er.

Antall rødlistearter

Av 47 vurderte arter er åtte oppført på Rødlista 2021 som sårbar VU (to arter), nær truet NT (fire arter) eller datamangel DD (to arter).

Årsak til rødlisting

De fleste øyenstikkerne er rødlistet etter B-kriteriet, begrenset forekomstareal og/eller utbredelsesområde i kombinasjon med underkriteriene pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat og/eller fragmentering. Nedgang i habitatet skyldes først og fremst igjenfylling og/eller forurensning av dammer og bekker i jordbrukets kulturlandskap. Selv om antallet gårdsdammer har økt på landsbasis har det vært en nedgang i lavlandet på Østlandet (Pedersen og Stokstad 2012). Drenering og nedbygging av myr kan også være en trusselfaktor i enkelte tilfeller. For de fleste rødlisteartene er i tillegg hoveddelen av populasjonen vurdert som fragmentert. Én art har liten populasjonsstørrelse, og har D1 (antall reproduserende individ) som eneste kriterium.

Endringer fra 2015 til 2021

Antall arter som er vurdert i 2021 er i praksis det samme som i 2015, og antallet på Rødlista er også det samme (åtte). Imidlertid er utvalget noe endret, da to arter har gått ut av listen (tangelvelibelle Onychogomphus forcipatus fra NT til LC og måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum fra VU til LC), mens to nye er tatt inn (båndpraktvannymfe Calopteryx splendens fra LC til NT og pyttvannymfe Ischnura pumilio fra NA til DD). Kun to arter regnes nå som truet, mot fem i 2015, ettersom både toflekklibelle Epitheca bimaculata og gulflekkmetallibelle Somatochlora flavomaculata er endret fra VU til NT. Hovedårsaken til at de havner på lavere kategorier i 2021 er at mange av artene er vanligere enn tidligere antatt, og noen av dem er i spredning. Den økte spredningen settes i sammenheng med økende temperaturer i forbindelse med klimaendring. Det gjenstår imidlertid å se om artene vil etablere seg med reproduserende populasjoner i nye områder over tid, eller om denne ekspansjonen er midlertidig.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Kjell Magne Olsen (leder), Gaute Kjærstad, Trond Andersen, Roald Bengtson og Hallvard Holtung. Roald Bengtson og Hallvard Holtung, sammen med leder, har hatt hovedansvaret for vurdering av øyenstikkerne.

 

Referanser

Artsdatabanken (2020) Artskart 2.0

Askew DD (2004) The dragonflies of Europe. Haley Books, Colchester

Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper

Billqvist M, Andersson D, Bergendorff C (2019) Nordens trollsländor. – Avium förlag. Stenåsa. (351 s.)

Olsvik H, Dolmen D (1992) Distribution, habitat and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norvegica Serie B. 39: 1–21

Pedersen C, Stokstad G (2012) Gårdsdammer – viktige biotoper. Fakta fra Skog og landskap 11/12

Stokstad G (2014) Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap. Status og utvikling. Rapport fra Skog og landskap 07/14

Siden siteres som:

Olsen KM (2021). Artsgruppeomtale øyenstikkere (Odonata). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Artsgruppene/Oyenstikk... Nedlastet <dag/måned/år>.