1. Arter på nett
  2. Nakensnegler Nudibranchia Ducrotay-Blainville, 1814
  3. Dorididae Rafinesque, 1815
  4. Doris Linnaeus, 1758

Doris pseudoargus (Rapp, 1827)

Forrige Opp Neste
Bløtdyr: Doris pseudoargus.
Creative Commons Attribution | Erling Svensen

Doris pseudoargus er en av de største og vanligste artene nakensnegler i norske farvann. Den finnes langs hele kysten. Den er vanlig å finne i fjæresonen og i tareskogen, der den beiter på store brødsvamper.

Bløtdyr: Doris pseudoargus.
Creative Commons Attribution | Erling Svensen

Fire individer med ulik farge ligger sammen to og to. Dette illustrerer fargevariasjonen hos denne arten.

Kjennetegn

Dette er en av de største artene av nakensnegler i Norge og kan bli over 12 cm i lengde. Karakteristisk for denne arten er den store og ovale kroppen som er forhøyet på midten hvor kappa er tett besatt med runde og spikuløse kappeturberkler i ulike størrelser. Kroppsfargen er meget varierende, og kan være fra en jevn sitrongul bunnfarge til rødlilla, dekket med lilla, brune, grå, grønne, røde og til og med blå flekker. Kappetuberklene har ofte hvite prikker. Rinoforene er korte, butte og med opptil 20 lameller som er kløyvde på baksiden. Arten har en stor og tydelig gjellebusk som består av 8–10 gjellegreiner som har en blekere farge enn resten av kroppen, men som ofte har pigmenterte flekker i andre farger.

Bløtdyr: Doris pseudoargus.
Creative Commons Attribution | Erling Svensen

Denne arten spiser brødsvamp Halicondria panicea. Her er to individer midt i matfatet. Brødsvamp er lett å få øye på med sine skarpe farger.

Utbredelse

Doris pseudoargus er vanlig fra Middelhavet og nordover langs vestkysten av Europa, de Britiske øyer, Færøyene og Island. Den er funnet langs hele norskekysten fra Oslofjorden nord til Finnmark.

Levesett

Doris pseudoargus er en vanlig art fra fjæresonen og ned mot 300 meters dyp. Arten er ofte kryptisk mot underlaget og tar form og farge etter brødsvamper som den beiter på, som Halicondria panicea og andre skorpedannende svamper innen slektene Hymeniacidon, Mycale, Myxilla, Hymedesmia, Suberites og Tethya. Den er godt tilpasset et liv i fjæresonen hvor den ofte er å finne ved lavvann. 

Eggene legges i spiralformede, brede bånd som står på høykant slik at de ser ut som en rose. Fargen på båndene er hvitaktige til gulhvite, og de er ofte lette å få øye på mot underlaget. Arten kan legge egg nesten hele året, og eggmassen kan inneholde så mye som en halv million egg. Disse klekkes til planktoniske larver etter ca. en måned.

Bløtdyr: Doris pseudoargus.
Creative Commons Attribution | Erling Svensen

To individer i ferd med å legge egg i de karakteristiske brede båndene i spiralform, som står på høykant. 

Forvekslingsarter

Doris pseudoargus kan lett forveksles med Geitodoris planata som har en liknende kroppsform og farge. Men Doris pseudoargus mangler tydelige munntentakler, pigmentering på undersiden av kappa og foten, samt stjerneformede mønster på kappa. Den andre arten som finnes i samme slekt i norske farvann, Doris nobilis, skilles greit fra D. pseudoargus, da den sistnevnte har tydelige store og små kappetuberkler. Hos D. nobilis er disse små og spisse. I tillegg har Doris nobilis tydelige samlinger av små tuberkler rundt noen av de store kappetuberklene.

Bløtdyr: Geitodoris planata.
Geitodoris planata (Alder & Hancock, 1846)
Bløtdyr: Doris nobilis.
Doris nobilis Odhner, 1907

Etymologi

Slekta Doris har fått sitt navn fra gresk mytologi der Doris var en havnymfe og datter av havgudene Oceanus og Tethys.

Navnet til arten pseudoargus kommer av latin pseudo- som betyr falsk, og argus fra gresk mytologi etter vaktmannen Argus som hadde hundre øyne. Navnet pseudoargus referer til den flekkete pigmenteringen.

Bløtdyr: Doris pseudoargus.
Creative Commons Attribution | Anders Schouw
Bløtdyr: Doris pseudoargus.
Creative Commons Attribution | Bernard Picton
YouTube video: Film av Doris pseudoargus

Doris pseudoargus er en av våre største nakensnegler, og kan bli opptil 12 cm lang. 

Kilder

Odhner NH (1939). Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1939: 1–20.

Rapp WL von (1827). Ueber das Molluskengeschlecht Doris und Beschreibung einiger neue Arten derselben. Nova Acta Academiae Caesareae Leopoldino-Carolinae Naturae Curiosorum 13 (2): 516–522.

Sars GO (1878). Bidrag til Kunskaben om Norges arktiske Fauna. I. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversigt over de de i Norges arktiske Region forekommende Bløddyr. Universitetsprogram for første halvaar 1878, Christiania. Brøgger:1-466.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doris pseudoargus (Rapp, 1827). www.artsdatabanken.no/Pages/300865. Nedlastet <dag/måned/år>