Består av glissen til nokså sluttet vegetasjon, ytterst dominert av store gress, med gradvis økning i dekning av lavvokste urter og gress med økende avstand fra stranda. Bunnsjiktet mangler eller har lav dekning. Sandsubstrat dominerer og blir mer stabilt med økende avstand fra havet og vegetasjonen blir mer sluttet.

Økologisk karakteristikk

Opptrer innenfor forstrand og primærdyner i sanddynesystemer, fortrinnsvis på relativt eksponerte steder langs kysten, unntaksvis i innlandet. Betinget av tilførsel av sand (fra havet) med sterk vind. Kvit dyne er en artsfattig, gressdominert, tørr naturtype, uten bunnsjikt, typisk med åpne sandflater mellom høy­vokste gress som tåler sterk sandpåleiring og vindslitasje. Marehalm dominerer i sør, strandrug i nord. Sanda stabiliseres mer og mer med økende avstand fra strandlinja. Kvite dyner går da over i grå dyner som karakteriseres av lavere sandtilførsel og svakere vindforstyrrelse, som åpner for jords­monns­utvikling slik at et humuslag bygger seg opp og jordfuktigheten øker. Dominert av lavvokste urter og gress, flekkvis med moser og lav. Kalkinnholdet avhenger av mengden skjellrester i sanda, tilført og akkumulert organisk materiale (tang og tare, humusutvikling), og utvaskingen av nærings­stoffer, som øker med økende avstand fra stranda (tid siden landet steg av hav). Eroderte dyner kan forekomme som vinderoderte flekker i sanddynemarka. Forekom­mer i innlandet i forbindelse med elvebanker eller på andre erosjonsutsatte steder med åpne sandflater.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Flyfoto: Lys grønn eller lys brun farge; mot gråhvit ved høy dekning av naken sand. Noe mindre jevn tekstur enn forstrand og primærdyner. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-OC. Flekkvis på egnete steder langs hele kysten. Regionale utforminger med karakteristisk artssammensetning i sørlige og nordlige deler av landet.

Viktigste forvekslingstyper