T4-C-5 bærlyngskog

Barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu til mer likeverdig blanding av de to og også med innslag eller dominans av eik i BN på Sørlandet. Utviklet som bjørkeskog i NB og som furu- og/eller bjørkeskog utenfor granas utbredelsesområde.

Bærlyngdominans med mer eller mindre sterkt innslag av røsslyng, og med få andre arter i feltsjiktet. Furumose og sigdmoser, stedvis også etasjemose eller reinlavarter, er karakteristiske i bunnsjikt. Gran-, lyng- og tvaretorvmose dominerer på fuktmark. Forekommer på kalkfattig berggrunn. Jordsmonnet danner et podsolprofil og er som regel tynnere og mer tørkeutsatt enn i blåbærskogen.

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. Kan dekke store arealer på elve- og breelvavsetninger (‘furumoer’). FF: Dominerende treslag og tresjiktstetthet styrende for gjenkjenning, tekstur varierende. Mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog; i flyfoto framtrer åpne partier oftest som grønne til grønnbrune. Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

BN–NB over hele landet; bærlyngskog er en av de mest utbredte grunntypene i skog.