Rasmarkslørsopp kjennes blant annet igjen på den rikelige mengden slørrester øverst på stilken, som farges mørkebrune av det mørke sporepulveret som drysser fra skivene.

Rasmarkslørsopp er en av de hyppigst forekommende Phlegmacium-slørsoppene i kalklindeskog. Denne arten forekommer ofte tallrik der den først finnes, og danner store buer eller hekseringer i rasmarkene.

Kjennetegn

Arten er karakterisert ved å ha en varmt gulbrun hatt, som ung med reint gul hattkant. Hatten mangler rester av velum (hylster). Skivene er blekt grå til gråblå, men blåtonen forsvinner svært hurtig, og de blir snart gråbrune. Stilken er gjerne hvitaktig, men med en karakteristisk gultone på, og litt over, knollkanten. Knollen skiller seg fra mange liknende arter på at den er mer langsmal; altså gjerne dypere/lengre enn den er bred. Knollkanten er avrundet, ikke skarpt kantet. Arten har rikelig med slørrester øverst på stilken, som farges mørkebrune av det mørke sporepulveret som drysser fra skivene. Er man i tvil om man har funnet rasmarkslørsopp, bør den studeres under mikroskopet; denne arten har nemlig svært karakteristiske, rundaktige, sterkt ornamenterte sporer med høye vorter (skorper).

Habitat og utbredelse

Rasmarkslørsopp er, med et par unntak, funnet i kalklindeskog, og oftest i bratte, ustabile rasmarker der man beveger seg med kurven i munnen og begge armene i godt grep omkring lindegreinene som henger utover ras-skarene. Arten er per 2019 kjent fra et snaut tredvetalls lokaliteter i Norge, og er utbredt i hele kalklindeskogs­arealet, fra Grenland til Ringerike, med en nordlig utpost under hassel og eik ved Randsfjorden. I Sørøst-Sverige opptrer rasmarkslørsopp i kalkeik- og hasselskog, og i Mellom-Europa under bøk. Flere nærstående arter opptrer på tørre, varme lokaliteter under eik sørover i Europa.

Forvekslingsarter

Rasmarkslørsopp kan forveksles med flere kalklindeskogsarter i fagerslørsopp-gruppa (seksjon Calochroi) som har gul hattkant som ung, slik som lindefagerslørsopp Cortinarius sublilacinopes. Artene i denne gruppa har imidlertid tydelig lilla skiver som unge, og dessuten en bred, flat, kantet knoll nederst.

Osloslørsopp Cortinarius osloensis og prinsesseslørsopp Cortinarius mariekristinae (=C. aff. humolens) kan også forveksles med rasmarkslørsopp, men disse har gule skiver som unge, og har også en markert, kantet knoll.