Osloslørsopp Cortinarius osloensis Brandrud, T.S. Jeppesen & Frøslev

Arten har gjerne middels store til relativt små fruktlegemer. Hatten er 3–7 cm bred, og sterkt slimet i fuktig vær. Ofte er hatten tydelig tofarget, ytre del er okergul, i sentrum er fargen okerbrun, og innrullet hattkant er hvitgul. Skivene er som unge blekt gule, fra strågule eller voksgule (-sitrongule) til grågule. Stilken blir gjerne 4–6(–7) cm lang og 0,8–1,5 cm bred, knollen er kantet, bred og flat, opp til ca. 3,5 cm bred. Stilkfargen er hvitgul på unge individer, senere blir den hvitaktig uten gult, og stilken anløper noe okergult fra basis med alder.

Slørrestene (velumrestene) på knollkanten er gulaktige på unge individer (seinere er dette ofte vanskelig å se). Kjøttet på unge eksemplarer er hvitaktig med grågule flekker i stilktoppen, iblant med safrangulbrune flekker der kjøttet er sneglespist. Lukten er tydelig reddikaktig til jord- /støvaktig, og blir sterkere med alder. Makrokjemisk reaksjon med kaliumhydroksid (10–40 % KOH) er negativ (svakt brunaktig) i kjøttet og på overflatene av fruktlegemet.

Sporene er store; 11–12,5 x 6,5–7,5 µm, sitronformete og meget sterkt og grovt (skorpeaktig eller nettaktig) vortet. Hatthuden er tykk, og en del hyfer har gult pigment, som først er oppløst i cellevæsken, seinere fremstår det gulbrunt og kornet. Tilsvarende gult til gulbrunt pigment forekommer også i velum(slør-)hyfer.

Osloslørsopp opptrer i tørr kalklindeskog under lind, på naken mineraljord uten humus, gjerne i ustabil kalkskifergrus eller langs små kalkhyller. Arten påtreffes gjerne i små hotspots med mange andre sjeldne og sterkt spesialiserte kalklindeskogslørsopper (ofte sammen med ladegårdsslørsopp Cortinarius cordatae). Den er bare kjent fra indre Oslofjord- og Ringerike-området, samt fra ett funn i Ungarn.

Arten forekommer på de fleste av de rikeste kalklindeskogene med kalkhylle/rasmark-topografi i indre Oslofjord, fra Oslo til nordre Røyken, samt på noen ytterst få lokaliteter på Nes ved Holsfjorden/Tyrifjorden (Hole kommune). På de fleste forekomstene er arten kun funnet med noen ganske få fruktlegemer; bare på Dronningberget, Reinsdyrlia (Bygdøy, Oslo) og Elnestangen ved Håkavik/Vollen (Asker) er den funnet med mer vitale individer med mange fruktlegemer.

Artens typelokalitet («referanse-lokalitet») er Reinsdyrlia i Oslo. I overvåkingsprogrammet for kalklindeskog 2013–2021 er arten funnet på fire nye lokaliteter (Brandrud m. fl. 2016, 2020), slik at arten per 2021 er kjent fra et titalls lokaliteter, litt avhengig av hvordan lokalitetene avgrenses. Forekomstene i Norge antas å utgjøre hoveddelen av den totale (globale) forekomsten av osloslørsopp.

Osloslørsopp tilhører elementet av sterkt lindetilknyttede slørsopparter som er antatt å være reliktpregete forekomster i de svært gamle restene av kalklindeskoger fra varmetida for 6000–7000 år siden. Flere av disse artene har kun noen ytterst få forekomster i tilsvarende små, reliktpregete lindeskoger utenfor Norge. Antageligvis hadde osloslørsopp en større europeisk utbredelse i kalklindeskog rett etter istida, men senere kan den ha utgått i en del områder fordi lindeskogene her har blitt erstattet av andre, mer konkurransesterke kalkskoger dominert av bøk og agnbøk.

Artens habitat (kalklindeskog) er godt bevart i vårt «hjørne» av Europa, fordi andre skogtyper aldri har nådd fram og greid å overta her. Funnene fra Ungarn og Italia indikerer at arten fortsatt kan finnes hist og her i rester av kalklindeskog som finnes bevart enkelte steder ellers i Europa, for eksempel i Tsjekkia (der flere av «oslofjordsartene», som lindeslørsopp Cortinarius tiliae, såvidt er funnet). Den artsgruppen osloslørsopp tilhører (seksjon Humolentes) er imidlertid nå meget godt undersøkt med DNA-sekvensering fra de fleste deler av Europa, uten at flere funn av den foreløpig er dokumentert. Det ser derfor ut til at restene av de opprinnelig større populasjonene av denne varmekjære arten i hovedsak befinner seg i «kalde Norge».