Urslørsopp
Cortinarius parasuaveolens
Det norske navnet urslørsopp spiller på at arten (i Norge) er funnet i steinur, og at forekomsten sannsynligvis er en «urgammel» reliktforekomst.
Urslørsopp Cortinarius parasuaveolens (=C. pseudogracilior Remaux) er fra Norge bare kjent ved et ganske lite, helt umodent fruktlegeme fra Bråtafjellet ved Nes i Hole i Buskerud, som nylig ble verifisert ved DNA-sekvensering (strekkoding).
Kjennetegn
Urslørsopp har ganske små og slanke til kraftigere fruktlegemer. Hatten er 4–7 cm bred, sterkt slimet i fuktig vær og glatt. Ofte har den hvite slør(velum)rester i sentrum. På unge individer er hattfargen (oker)hvit mot kanten, med en oker(grå)brun tone mot midten, iblant også med et lillaskjær mot kanten, og da blir hatten seinere gjerne mer hudfarget. Skivene er som helt unge lyst grålilla; lillafargen sitter mest i skiveeggen, og blekes fort, og skivene blir da gråbrune med tydelig lys skiveegg.
Stilken er 4–6(–8) cm lang og 0,7–1,5 cm bred. Knollen er kantet, men ikke spesielt bred og flat, opp til ca. 2 cm bred. Slørrester (velumrester) på knollkanten er okerhvite i fargen. Som helt ung har stilken en lillablå tone, noen ganger er den ganske sterkt lilla i stilktoppen, ofte også med lillaflekker på knollkanten, senere får den gråhvit farge. Kjøttet er (grå)hvitt, som helt ungt er det lilla i stilksidene og i en tynn rand i knollen.
Lukten er angitt som ubetydelig (men kun noen få fruktlegemer er registrert av urslørsopp), og en jordlukt som er vanlig på alle artens slektninger kan trolig utvikles på modne fruktlegemer også hos denne arten. Makrokjemisk reaksjon med kaliumhydroksid (10–40 % KOH) på hattkanten gir rød farge, på knollundersiden sees en sterk rosarød farge, og på knollkanten en litt svakere rosarød farge.
Sporene er middels store; 10–11 x 5,5–6.5 µm, mandelformete til ellipsoide, middels sterkt og grovt vortet. Hatthuden er tykk, og har en del hyfer med gulaktig pigment. Hyfene blir rosa ved tilførsel av KOH.
Urslørsopp har ført en anonym tilværelse inntil den ble nærmere beskrevet i flere publikasjoner i 2017–2018 (se Brandrud mfl. 2018). Det norske navnet baserer seg på at arten (i Norge) er funnet i steinur, og at forekomsten sannsynligvis er en «urgammel» reliktforekomst; like gammel som lindeskogen på stedet, som trolig stammer fra den post-glasiale varmetid for 5000–7000 år siden.
Habitat og utbredelse
I Norge er urslørsopp funnet i kalklindeskog, i steinete rasmark med mineralgrus og anrikning av en del lauvstrø. Omkring Middelhavet er den funnet i varmekjær, tørr eikeskog på kalk, dessuten i eik- og agnbøkeskog, og på Öland er den samlet i eik- og hasselskog, også da på kalkgrunn (Brandrud mfl. 2018).
Forvekslingsarter
Arten står nær katriinaslørsopp Cortinarius catharinae, men skilles normalt fra denne ved å ha svake lillatoner på hatt og/eller stilk som ung. Det ser også ut til at sporene på urslørsopp er litt større enn på katriinaslørsopp, men tilsynelatende er det ikke alltid mulig å skille disse to artene på annet enn DNA-sekvenser.
Urslørsopp likner også frierslørsopp Cortinarius subgracilis, men frierslørsoppen er funnet i et annet område av landet (Grenland), og ser ut til å ha en flatere, bredere, mer kantet knoll enn urslørsopp, og gjerne en mer tofarget hatt (blir mer okerbrun i midten). Den har også en svakere rød reaksjon med KOH.
