Lindeslørsopp er nesten helnorsk; den er kjent fra et titalls lokaliteter i Norge, samt fra et par lokaliteter (i kalklindeskog) i Tsjekkia.

Sammen med blant annet osloslørsopp og prinsesseslørsopp utgjør lindeslørsopp en liten, eksklusiv gruppe av slørsopper, som bare er kjent fra kalklindeskog i hele sitt utbredelsesområde. Siden kalklindeskog er en tilnærmet «særnorsk» naturtype, er disse artenes utbredelse dermed mer eller mindre begrenset til Norge og til Oslofjordsområdet.

Kjennetegn

Lindeslørsopp er en relativt anonym, okerbrun art, men som normalt bør være grei å bestemme når den er ung og velutviklet. Da har hatten et fint, innvokst trådet mønster, skivene er lyst himmelblå, og stilken er hvit og sylindrisk til klubbeformet (aldri kantet knollet), med svake okerbrune belter eller skjell. Vanligvis opptrer denne arten i kalkskifergrus i ustabil, bratt rasmark.

Habitat og utbredelse

Lindeslørsopp er nesten helnorsk; den er, per 2021, kjent fra et drøyt titalls lokaliteter i Norge (Oslo, Bærum-Asker, Røyken og Hole), dessuten fra et par lokaliteter (i kalklindeskog) i Tsjekkia, samt ett funn i Ungarn og ett i Italia. Alt tyder på at arten er knyttet til svært gamle, reliktpregete bestander (restforekomster) av kalklindeskog, og artens forekomster kan være like gamle som lindebestandene selv.

Forvekslingsarter

Blant kalklindeskog­soppene finnes det knapt forvekslingsarter for lindeslørsopp, men den kan i andre naturtyper forveksles med for eksempel kransslørsopp Cortinarius triumphans (ikke-innvokst trådet hatt, tykke, markerte okerbrune kranser på stilken) og klumpslørsopp Cortinarius varius (sterkere lillablå skiver, helt glatt stilk uten slørbelter/skjell). Felles for alle disse er imidlertid at de har ganske sære mykorrhiza-forhold (symbiose); lindeslørsopp danner kun mykorrhiza med lind, kransslørsopp kun med bjørk, og klumpslørsopp kun med gran. Kransslørsopp kan iblant opptre i kalklindeskog under bjørk.