Gul fagerslørsopp
Cortinarius sublilacinopes
Gul fagerslørsopp tilhører komplekset av okergule fagerslørsopper. Disse er blant de vanskeligste å skille fra hverandre innenfor Phlegmacium-slørsoppene, og iblant må man ty til DNA-strekkoding for å være helt sikker på artsbestemmelsene.
Gul fagerslørsopp tilhører komplekset av okergule fagerslørsopper (Cortinarius calochrous-gruppen). Disse er karakterisert av okergule til okerbrune hattfarger, lyst lilla skiver og en flat, bred, kantet knoll nederst. De er blant de vanskeligste å skille fra hverandre innenfor Phlegmacium-slørsoppene, og iblant må man ty til DNA-strekkoding for å være helt sikker på artsbestemmelsene.
Kjennetegn
Gul fagerslørsopp er karakterisert av en okergul hatt, der unge individer har en lyst okergul farge på hattkanten (sjelden helt hvit), og senere utvikles en mer okerbrun farge fra sentrum. Skivene er lyst lilla som unge, og stilken er hvit, med en bred, flat, sterkt kantet knoll nederst.
Habitat og utbredelse
Gul fagerslørsopp er foreløpig funnet og verifisert kun fra ytterst få lokaliteter i Norge (Røyken og Hole, Buskerud; Porsgrunn og Bamble, Telemark). Den opptrer i rasmarkspreget kalklindeskog, der den står i lindelauv. På grunn av tidligere stor usikkerhet rundt artsbestemmelser, kan enkelte eldre funn av fagerslørsopper på andre lokaliteter muligens også representere denne arten.
Forvekslingsarter
Gul fagerslørsopp skilles fra andre arter i fagerslørsopp-komplekset på den negative reaksjonen den har med kaliumhydroksid (KOH). Hvis man drypper en dråpe med KOH eller andre sterke baser på hatten eller knollen får man bare en svak, brunlig, negativ reaksjon; iblant rødlig, men aldri sterkt rosa som hos de andre artene i dette komplekset.
I kalklindeskog kjenner vi kun én ytterligere art i komplekset med okergul til okerbrun hatt; nemlig solroseslørsopp Cortinarius cisticola. Sistnevnte reagerer imidlertid sterkt rosa med KOH på knollundersiden. Den er heller ikke så slank, og har ikke så sterkt avsatt, flat knoll som gul fagerslørsopp. Solroseslørsopp er kun kjent fra Asker-skjærgården, ikke langt fra forekomstene av gul fagerslørsopp ved Slemmestad. Solroseslørsopp vokser videre i tørr, solvarm skifergrus, mens gul fagerslørsopp altså står i lauvstrø, med rester av lauv (ikke grus) på undersiden av knollen.
Også rosaskiveslørsopp Cortinarius piceae kan opptre i kalklindeskog, selv om den er knyttet til gran, men denne skilles fra gul fagerslørsopp på at den har små, tiltrykte brune skjell i hattsentrum og reagerer rødbrunt med KOH på hattkanten, og negativt på knollundersiden.
