Hvit sokkelslørsopp er kun kjent fra noen få lokaliteter i kalklindeskog her til lands, og er ytterst sjelden også ellers i Norden, der den opptrer i kalkbøkeskog og kalkeik-/hasselskog.

Hvit sokkelslørsopp er lysende hvit når den en sjelden gang stikker opp av lindelauvet. Hatten blir snart brunflekkete, og den kan da forveksles med flere svært sjeldne kalkarter i fagerslørsopp­gruppen (Calochroi). Hvit sokkelslørsopp røper seg imidlertid ved en svært sterk og umiddelbar rosarød til blodrød reaksjon ved tilføring av en dråpe sterk lut på overflaten.

Kjennetegn

Hvit sokkelslørsopp får etter hvert en brunflekket, slimete hatt, og har en kraftig rosarød reaksjon med kaliumhydroksid. Unge fruktlegemer har lyst himmelblå skiver.

Hvit sokkelslørsopp er karakterisert av sin hvite, senere brunflekkete, slimete hatt, sine helt lyst himmelblå skiver som ung, en bred, flat, kantet knoll ved basis, samt den kraftige rosarøde reaksjonen med lut (KOH; kaliumhydroksid).

Habitat og utbredelse

Hvit sokkelslørsopp er i Norge kun kjent fra kalklindeskog; fra noen ganske få lokaliteter i Porsgrunn, Asker og Hole. Den er ytterst sjelden også ellers i Norden, der den opptrer i kalkbøkeskog og kalkeik-/hasselskog. I motsetning til en del av sine samboere som ofte står i rein mineralgrus, opptrer denne på små hyller eller mellom kalkblokker der det har samlet seg en del lindelauv. Ofte kan den gjemme seg helt under lauvet.

Forvekslingsarter

Enkelte slektninger i fagerslørsoppgruppa (seksjon Calochroi) har liknende voksestedskrav som hvit sokkelslørsopp, og disse kan opptre omtrent side om side. Dette gjelder blant annet katriinaslørsopp Cortinarius catharinae, perleslørsopp Cortinarius insignibulbus, urslørsopp Cortinarius parasuaveolens, frierslørsopp Cortinarius subgracilis og kanskje lindefagerslørsopp Cortinarius sublilacinopes, som alle skiller seg fra hvit sokkelslørsopp ved å ha sterkt lilla-fiolette skiver som unge, og aldri helt kritthvit hatt.

Katriinaslørsopp kan reagere nesten like sterkt med lut som hvit sokkelslørsopp, men skilles fra sistnevnte ved gjerne å ha en gultone på hatten allerede som ganske ung, og tydelig lilla-fiolette skiver. Urslørsopp, som ble dokumentert ny for Norge i 2018, har også en rød lutreaksjon, men skiller seg ut med en svak lillatone på hatten som helt ung, og ofte en sterk lillatone på stilken.

Først de seinere årene, ved hjelp av DNA-studier, har man blitt i stand til å sortere ut de ulike og svært sjeldne artene i fagerslørsopp-gruppa på en god måte. Således er de fleste ovennevnte artene nye for Norge siden 2010. De lyse artene i fagerslørsopp-gruppa er nærmere behandlet i Brandrud mfl. (2018).