Perleslørsopp
Cortinarius insignibulbus
Perleslørsopp tilhører fagerslørsopp-komplekset.
Perleslørsopp er en vakker art med gråhvit til beigehvit hatt, og lilla skiver og stilk. Hvis man tilfører kaliumhydroksid (KOH) til den blir reaksjonen positiv rosarød på knollundersiden, mens på hatten er reaksjonen negativ.
Kjennetegn
Fruktlegemene er middels til ganske store. Hatten er 4–10 cm bred, sterkt slimet i fuktig vær, og glatt til nærmest filtet som tørr. Hos unge individer er den gjerne hvitaktig; gråhvit til beigehvit («perlehvit»). Den lyse fargen holder seg ofte lenge, men hatten kan anløpe noe okerbrunt med tiden.
Skivene er vakkert og ganske vedvarende lyst lillablå. Stilken blir gjerne 5–7 cm lang, og 1–1,5 cm bred. Knollen nederst er kantet, bred og flat, opp til ca. 3,5 cm bred. Stilkfargen er lyst til sterkt og vedvarende lilla, særlig i stilktoppen, iblant også med lillatone på knollkanten som ung.
Kjøttet er (grå)hvitt, lilla i stilksidene, og iblant også i randen av knollen. Lukten er svak hos unge individer, men blir gjerne tydelig jord/støvaktig med alder. Reaksjon med kaliumhydroksid (10-40 % KOH) er negativ på hatten (svakt gråbrun), mens knollundersiden blir sterkt rosafarget ved tilførsel av KOH.
Sporene er 10–12 x 6–7 µm, mandelformete til svakt sitronformete, og sterkt og grovt (skorpeaktig til nettaktig) vortet. Hatthuden er tykk, og hyfene blir med alder noen ganger fylt med sterkt gule pigmentklumper.
Habitat og utbredelse
Perleslørsopp opptrer i Norge i kalklindeskog under lind og hassel, nærmere bestemt i rasmark i kalkskifergrus med litt lauvstrø. I Danmark og Mellom-Europa er denne arten mest kjent fra bøkeskog, i Frankrike også fra agnbøkeskog.
Perleslørsopp er meget sjelden i Norge, per 2021 er den kun kjent fra et fåtall små forekomster, men fra alle deler av det norske kalklindeskogsområdet (Gjøvik, Asker, Røyken, Porsgrunn, Bamble). Arten er ellers i Norden bare funnet på et par lokaliteter i Danmark. Den er lite kjent og åpenbart sjelden også ellers i Europa, med sikre funn bare fra Frankrike, Tyskland, Italia og Ungarn.
Forvekslingsarter
Det som tidligere ble bestemt til fagerslørsopp i kalklindeskog (Cortinarius calochrous i vid forstand) har vist seg å inkludere en serie med arter, hvorav alle er svært sjeldne. Perleslørsopp er den eneste av disse som er kjent fra mer enn tre forekomster (per 2021). De fleste av artene har mer eller mindre hvit hatt(kant) som ung og en sterkt rosarød reaksjon med KOH på undersiden av knollen (C. «calochrous var. parvus»). Dette komplekset omfatter fem arter i Europa (Brandrud mfl. 2018), og alle fem er nå funnet i kalklindeskog i Norge: hvit sokkelslørsopp Cortinarius albertii, katriinaslørsopp Cortinarius catharinae, perleslørsopp Cortinarius insignibulbus, frierslørsopp Cortinarius subgracilis og urslørsopp Cortinarius parasuaveolens.
Perleslørsopp skiller seg fra de andre fire, lyse fagerslørsoppene ved å ha en helt negativ KOH-reaksjon på hatten. Frierslørsopp har en ureint rosarød til svakere rødbrun reaksjon på hatten (hattkanten), mens de andre blir sterkt rosarøde til blodrøde også på hatten ved reaksjon med KOH. Perleslørsopp er videre karakterisert ved en nokså vedvarende lys beigehvit til gråhvit hatt i kontrast til den lilla stilktoppen. Iblant kan stilken være ganske intens og vedvarende lilla, og da er det liten tvil om hva man har i hånden. Vesterslørsopp Cortinarius verterholtii er også intens lilla på stilken, men er mer okerbrun på hatten, har en helt negativ KOH-reaksjon i alle deler av fruktlegemet og er dessuten bare funnet i rik lindeskog (men ikke kalklindeskog) ved Sognefjorden. Perleslørsopp har forøvrig litt større sporer enn de andre, lyse artene i denne gruppen.
Resultater fra DNA-studier (ITS-strekkoding) indikerer at perleslørsopp er nærmere beslektet med arter med lillafarger på hatten (som ladegårdslørsopp Cortinarius cordatae, lys ametystslørsopp Cortinarius violaceipes og ringerikeslørsopp Cortinarius molochinus) enn den er med artene i fagerslørsopp-komplekset. Som eldre kan disse slektningene mangle lillatonene på hatten, og er da vanskelig å skille fra perleslørsopp.
