Enger på permanent våt mark. Vegetasjonen har et relativt tett og høyt feltsjikt dominert av urter og graminider. Bunnsjiktet er gjerne sparsomt utviklet eller mangler. Intermediær våteng forekommer som oftest i flomsonen langs bekker, elver og innsjøer. Spredte busker og trær kan forekomme.

Økologisk karakteristikk

Omfatter semi-naturlig mark med konstant høyt grunnvannspeil, slik at våtmarksdefinisjonen er oppfylt. Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvann (med mineralmateriale) gir høy jordfuktighet og relativt næringsrike forhold. Til forskjell fra kalkrik våteng mangler klart kalkkrevende arter. Skilles fra semi-naturlig myr ved at torv ikke dannes og ved at bunnsjiktet er lite utviklet. Skilles fra annen semi-naturlig eng ved konstant høyt grunnvannspeil og forekomst av arter som er tilpasset konstant våte forhold. Primært brukt til beite, men ble også slått. Beitet våteng og gjengroende slåttevåteng kjennetegnes av sterk tuedannelse og bløt jord.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Flatt eller svakt hellende terreng gjerne i tilknytning til elver eller bekker. Oftest mørk grønn farge. Tekstur og farge oftest relativt jevn, men tuer er vanlig og gir karakteristisk tekstur.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-C1. Hele landet.

Viktigste forvekslingstyper