Åpen myr med klart preg av ekstensiv hevd, først og fremst slått. Dette er åpen jordvannsmyr med relativt jevn overflate uten, eller med svake, myrstrukturer do­minert av fastmatter. Artene er relativt jevnt for­delt. Feltsjiktet er dominert av graminider. Myr som er i bruk mangler vedvekster, men busker og trær kom­mer inn fra kantene når bruken opphører. Bunnsjiktet er oftest velutvik­let med overvekt av teppedannende moser.

Økologisk karakteristikk

Myr som tilføres mineraler fra kalkfattig jordvann som gjennom lang tid har vært brukt til slått eller spredt beite, og som først og fremst forekommer i områder med kalkfattige bergarter eller kalkfattig mineraljord. Feltsjiktet består av relativt få arter av karplanter, hovedsakelig graminider. Urter spiller liten rolle. Bruken av kalkfattige myrtyper til slått og spredt beite har vært begrenset fordi feltsjiktsproduksjonen stort sett er lav. Kartleggingsenheten forekommer derfor hovedsakelig i tilknytning til større slåttemyrområder med høyere produksjon eller som mindre deler av større utmarkslandskap. Mesteparten av arealene som tilhørte kalkfattig semi-naturlig myr har nå mistet sitt semi-naturlige preg og må da typifiseres som V1. V9-C-1 skiller seg bare ubetydelig fra V1-C-2 med hensyn til artssammensetning. V9 med slåttepreg kjennetegnes ved en jevn markoverflate uten tuer og dominans av gras. V9 med beitepreg har opptråkket bunnsjikt med innslag av arter som fremmes av beiting (se diagnostiske arter for T32). Ved for sterkt beite tråkkes myra i stykker slik at den opphører som torvproduserende system. Historisk dokumentasjon gir støtte, og er ofte nødvendig, for sikker identifikasjon av opprinnelige slåttemyrer.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i flatt terreng, i forsenkinger og i slake helninger. Flyfoto: Farge oftest gulbrun eller mørk grønn, avhengig av når på året fotoet er tatt. Tekstur meget jevn, men gjengroing med kratt gir teksturvariasjon og ofte middelgrønn farge. Farge og tekstur varierer lite innen og mellom regioner. Kartleggingsenheten framstår som åpne områder med jevn struktur, og den kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet.

Utbredelse og regional fordeling

Forekommer spredt i hele landet i BN-LA, O3-C1, men med tyngdepunkt i indre og midtre deler av landet.

Viktigste forvekslingstyper