Myr der feltsjiktet er dominert av graminider. Større eller mindre innslag av vedvekster kan forekomme, først og fremst på tuenivå. Busksjikt kan være velutviklet eller mangle. Spredte forekomster av trær av furu, bjørk eller gran kan forekomme. Bunnsjiktet er velutviklet og dominert av torvmoser.

Økologisk karakteristikk

Myr med tilførsel av mineraler fra kalkfattig jordvann. Artssammensetningen består av relativt få arter av karplanter, hovedsakelig graminider. Urter spiller liten rolle. Det er stort artsmangfold av moser, hovedsakelig torvmoser. Større forekomst og artsmangfold av klare jordvannsindikatorer skiller mot V1-C-1. Forekommer først og fremst i områder med kalkfattige bergarter eller kalkfattig mineraljord; i sør og i lavlandet østafjells fortrinnsvis i flatt terreng, i resten av landet også i hellende terreng (bakkemyr). Myrflate domineres av arter som mangler på fastmark og som typisk skyr fastmarksnære deler av myra. Myrkant har dominans av arter som også finnes på fastmark (f.eks. skogsarter på tuer), eller som ofte er knyttet til fastmarksnære deler av myra. Myrkantvegetasjon kan imidlertid dekke store deler av, eller hele myrer. Merk at det også finnes regional variasjon i artenes fordeling på myrkant og myrflate; noen typiske myrflatearter på Østlandet er indifferente på Vestlandet, bl.a. rome, bjørneskjegg og klokkelyng. Merk også at noen typiske myrflatearter er knyttet til de våteste partiene på myr, og derfor kan mangle i fastmatte- og tuedominerte myrer, f.eks. sivblom og hvitmyrak.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i flatt terreng, i forsenkninger og i slake helninger. Flyfoto: Fargevarierer fra brun til mørkt grønn avhengig av når på året fotoet er tatt. Oftest åpne områder med jevn tekstur. Kan være vanskelig å skille fra andre åpne områder, spesielt ved kysten og opp mot fjellet. Tekstur og farge varierer lite innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Forekommer i hele landet i BN-LA; O3-C1, men i BN er det opprinnelige arealet sterkt redusert.

Viktigste forvekslingstyper