Kartlegging etter NiN
Her finner du veiledning, metoder og ressurser for deg som skal kartlegge i felt eller bruke NiN-data.
Innhold
NiN-kart og karttjenester
Kartlegging i Åstdalen i Lillehammer kommune.
Spørsmål og svar om NiN
Hvorfor kartlegge natur med NiN?
NiN-kartlegging gjør det mulig å dokumentere, beskrive og forstå naturvariasjonen i landskapet gjennom et felles, ensartet og faglig forankret system for klassifisering av natur.
Kartleggingen bygger i hovedsak på feltbaserte observasjoner, men kan også kombineres med andre datakilder. Vanlige formål er beskrivelse og dokumentasjon av natur, forvaltning av arealer, forskning og utredning, og overvåking av endringer i naturen.
Hvem bruker NiN i kartlegging?
Stortinget vedtok i februar 2015 at NiN skal være det foretrukne systemet i all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge. Det vil si at NiN-systemet er tatt i bruk av mange etater.
Selve feltarbeidet som må til for å kartlegge utføres stort sett av ulike konsulentfirmaer.
Hva er forskjellen på NiN og Miljødirektoratets kartleggingsinstruks?
NiN-systemet brukes for å beskrive all natur i Norge – på en verdinøytral og etterprøvbar måte. Det er utviklet for å kunne brukes av alle sektorer, og gir et felles språk for naturkartlegging.
Kartleggingsinstruksene fra Miljødirektoratet bygger på NiN, men er laget for et spesifikt formål: å kartlegge et utvalg av naturtyper på land (terrestriske naturtyper), i sjø (marine naturtyper) og i ferskvann (limniske naturtyper) for bruk i arealforvaltning.
Instruksene beskriver hvordan kartleggingen skal gjennomføres og hvilke kvaliteter som skal vurderes. De er tilpasset Miljødirektoratets behov – for eksempel å vurdere naturens tilstand og kvalitet i forvaltningssammenheng.
Naturtypene i instruksene er satt sammen av flere NiN-enheter (grunntyper og/eller kartleggingsenheter), kombinert med variabler fra NiN og andre faktorer, for eksempel treslag i skog eller mark- og bunnlevende art. Hver type har egne navn og koder.
Hvorfor må veilederne brukes sammen med sektorenes egne instrukser?
Veilederne beskriver kartlegging på et generelt nivå. Kvaliteten på naturtypekartene avhenger også av rammer som oppdragsgiver setter – som formål, målestokk og registreringsbehov. Sektorspesifikke instrukser tilpasser veiledernes prinsipper til det konkrete oppdraget.
Hva er forskjellen på de ulike NiN-versjonene?
NiN-systemet har vært gjennom en stor utvikling siden versjon 1.0 ble lansert i 2009. Gjennom testing, erfaring fra kartlegging, forskning og utvikling har systemet utviklet seg.
De ulike versjonene (v1.0, v2.0, v2.2, v2.3 og v3.0) har tatt inn ny kunnskap på ulike områder.
Naturklartlegging – kort forklart
I denne serien på ni korte filmer får du bli med ut i felt og se hvordan kartleggere jobber – og hvorfor jobben deres er så viktig for naturen.