Natur i Norge (NiN)
NiN er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive norsk natur på en sammenlignbar måte. Systemet gjør det mulig å kartlegge og beskrive hvilken naturtype man står i – uansett hvor man er.
Hva vil du beskrive?
NiN bruker ulike typesystemer og variabler for å systematisere og sammenligne naturtyper.
Spørsmål og svar om NiN
Hvem har utviklet NiN?
Natur i Norge er utviklet av Artsdatabanken i samarbeid med Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Med oss i dette arbeidet har vi hatt en Vitenskapelig råd med representanter frå mange forskningsinstitusjoner i Norge.
Det er Rune Halvorsen som har ansvaret for den faglige utviklingen, men en rekke norske fageksperter har bidratt i arbeidet.
Hvem bruker NiN i kartlegging?
Stortinget vedtok i februar 2015 at NiN skal være det foretrukne systemet i all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge. Det vil si at NiN-systemet er tatt i bruk av mange etater.
Selve feltarbeidet som må til for å kartlegge utføres stort sett av ulike konsulentfirmaer.
Hva er forskjellen på de ulike NiN-versjonene?
NiN-systemet har vært gjennom en stor utvikling siden versjon 1.0 ble lansert i 2009. Gjennom testing, erfaring fra kartlegging, forskning og utvikling har systemet utviklet seg.
De ulike versjonene (v1.0, v2.0, v2.2, v2.3 og v3.0) har tatt inn ny kunnskap på ulike områder.
Hva er forskjellen på NiN og Miljødirektoratets kartleggingsinstruks?
NiN-systemet brukes for å beskrive all natur i Norge – på en verdinøytral og etterprøvbar måte. Det er utviklet for å kunne brukes av alle sektorer, og gir et felles språk for naturkartlegging.
Kartleggingsinstruksen fra Miljødirektoratet bygger på NiN, men er laget for et spesifikt formål: å kartlegge 111 utvalgte naturtyper på land (terrestriske naturtyper) i oppdrag for Miljødirektoratet, etter NiN 2.
Instruksen sier hvordan kartleggingen skal gjennomføres og hvilke verdier som skal vurderes. Den er tilpasset Miljødirektoratets behov – for eksempel å vurdere naturens tilstand og verdi i forvaltningssammenheng.
Naturtypene i instruksen er satt sammen av flere NiN-enheter (grunntyper og kartleggingsenheter), kombinert med variabler fra NiN og andre faktorer, som forekomst av rødlistede arter. Hver type har egne navn og koder.
Er dyr med i NiN?
Ja, dyr er med – på flere måter.
Dyr som sitter fast eller beveger seg lite, som steinkoraller og bunndyr i innsjøer, elver og havet, inngår i natursystemet på lik linje med planter. Dyreliv kan også påvirke naturtyper, for eksempel gjennom beiting, og slike påvirkninger kan beskrives med egne variabler i NiN.
Derimot fanger NiN i liten grad opp dyr som beveger seg over store områder, som elg og bjørn. De forholder seg ikke til variasjon på lokal skala, som NiN-systemet beskriver.
Men det er mulig å beskrive for eksempel hekkeplasser, hi og reirplasser for fugl og pattedyr med NiN.