Grunnleggende om NiN

Hva er NiN

Naturen i Norge er utrolig variert. NiN-systemet har som mål å beskrive denne variasjonen på en tydelig, sammenlignbar og systematisk måte.

NiN er basert på vitenskapelig kunnskap om naturtyper, landskap, livsmedium og økologiske prosesser. NiN-systemet gjør det mulig å avgjøre hvilken naturtype man står i – uansett hvor man er.

Det har blant annet som formål å:

• Gi fagmiljøer et felles språk og begrepsapparat
• Beskrive variasjonen i norsk natur
• Gi et grunnlag for kartlegging av natur og naturtyper
• Brukes som grunnlag i arbeidet med Rødlista for naturtyper

En naturtype er natur som har karakteristiske trekk som skiller den fra annen type natur. Dersom forskjellene i utseende er store, så er det enkelt å se at man står foran to ulike naturtyper, for eksempel en innsjø sammenlignet med en skog.

---

Hvordan er NiN bygget opp?

NiN dekker flere nivåer av naturmangfold og ulike romlige skalaer.

NiN versjon 3.0 består av:

• Variabelsystemet: består av flere hundre variabler som beskriver naturens variasjon på en standardisert måte.
• Typesystemene: bruker utvalgte variabler fra variabelsystemet til å bygge regelbaserte hierarkier av enheter; altså typer.

Ulike bruksområder for NiN

Hvordan du bruker NiN, avhenger av hva du ønsker å oppnå. Her er noen eksempler:

• Standardisert beskrivelse: Bruk NiN-typer og variabler til å dokumentere natur på en ensartet måte.
• Kartlegging av naturtyper: Bruk typesystemene med relevante variabler for å kartlegge områder.
• Forstå arter og økologi: NiN hjelper oss å forstå hvordan arter reagerer på og samspiller med naturen rundt seg.

Arter som finnes sammen innenfor et avgrenset område, responderer i forekomst og mengde langs såkalte økologiske kompleksgradienter.

Vi finner for eksempel blåveis der det er kalkrikt jordsmonn fordi blåveisen foretrekker jord med høy pH. Hovedfokuset i vegetasjonsøkologien er å identifisere slike mønstre – altså hvor finner vi (lite eller mye av) artene.

I tillegg må vi forstå hva som ligger bak mønstrene – altså hvorfor vi finner (lite eller mye av) arter akkurat der. Det kan handle om hvordan arter påvirker hverandre, eller hvordan de reagerer på miljøet rundt seg.

Hvorfor trenger vi objektive kriterier?

Variasjonen i naturen er ofte ikke tydelig oppdelt. Hvor går for eksempel grensa mellom en tresatt myr og hvor begynner skogen?

Siden variasjonen er gradvis vil det derfor mange ganger være vanskelig å dele inn og avgrense naturen. På grunn av dette er det viktig at naturen beskrives etter objektive kriterier, basert på prinsipper som er klare og entydige.

Det gjør det mulig å kartlegge natur på en måte som er:

• Verdineøytral
• Etterprøvbar
• Enhetlig

Et naturtypekart sier ingenting om verdien av naturen – det er et beskrivende verktøy. Eventuell verdisetting (for eksempel hvor viktig et område er å ta vare på) gjøres i en separat prosess.

Et verdinøytralt system gjør det mulig for ulike aktører – som naturvernere, skogbrukere og kommunens arealplanleggere – å bruke samme kunnskapsgrunnlag som basis for sine vurderinger. Da trenger man ikke kartlegge naturen flere ganger for ulike formål, og man unngår at naturen på forhånd får merkelapper som «rik» eller «særlig viktig å bevare».

---