Vurdering av tyvjo Stercorarius parasiticus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Tyvjo (Stercorarius parasiticus) hekker på Svalbard parvis og spredt på tundraen langs kysten over det meste av øygruppen, men den er fåtallig i de nordøstre delene. Arten hekker ofte i tilknytning til sjøfuglkolonier hvor den jager og stjeler bytte fra andre sjøfugler. Fugler som hekker i innlandet, og på enkelte steder langs kysten, lever i større grad av egg og unger fra andre fuglearter. De fleste parene som hekker langs kysten er kleptoparasitter, som jager og stjeler maten fra andre sjøfuglarter som rødnebbterne, krykkje og alkefugl, særlig polarlomvi og teist. Tyvjoen angriper da passerende fugler og forfølger dem i stor hastighet. Dette pågår som regel helt til den angrepne fuglen gulper opp eller slipper byttet, hvorpå tyvjoen raskt snapper det opp i lufta. Tyvjoen ankommer hekkeområdene hovedsakelig i siste uka av mai eller tidlig i juni, og forlater øygruppen igjen i september (Strøm 2013).Utenfor hekkesesongen lever arten på åpent hav, og overvintrer i Middelhavet, vestkysten av Afrika og østkysten av Mellom- og Sør-Amerika.
Bestand og bestandsutvikling:
Hekkebestanden på Svalbard er trolig i størrelsesorden 2000 til 4000 reproduserende individer. Vurderingsperioden for tyvjo er 33 år grunnet artens generasjonslengde på 11 år (Bird et al. 2020).Det har ikke vært foretatt noen grundig kartlegging av bestanden, og arten overvåkes ikke. Bestandsutviklingen er derfor ikke kjent (Strøm 2013; Bangjord et al. 2015).
Årlige besøk i enkelte viktige hekkeområder indikerer imidlertid ingen tegn til større endringer i bestanden. Den norske hekkebestanden er vurdert til å være i intervallet 10 000–20 000 reproduserende individer (Shimmings & Øien 2015), og vurderes å være i nedgang (Stokke et al. 2021).
Bestandene på Grønland og Island er begge i størrelsesorden 10 000-20 000 individer, men bestandsutviklingen er ukjent (BirdLife International 2015).
Den europeiske hekkebestanden er estimert til å være mellom 79 800 og 112 000 individer, men bestandsutviklingen er ukjent (BirdLife International 2015).
Konklusjon:
Tyvjo (Stercorarius parasiticus) vurderes som livskraftig (LC) på grunn av en relativt stor og antatt stabil bestand på Svalbard. Det er imidlertid behov for bedre kunnskap om artens bestandsutvikling.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 11 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Bangjord, G., Haugskott, T. og Hammer, S. (2015). Svalbardfugler - en enkel felthåndbok. Longyearbyen feltbiologiske forening. 132.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International. (2015b). Internettsøk kriteriedokumentasjon Europeisk rødliste 2015. http://www.iucnredlist.org/initiatives/europe
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. (2021). Fugler Aves - Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken, Norge.
- Strøm, H. (2013). Svalbards fugler. I Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.): Svalbard fugler og pattedyr. Norsk Polarinstitutt. Polarhåndbok nr. 13: 85-191. https://www.npolar.no/arter-arkiv/
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av tyvjo Stercorarius parasiticus for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31874. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig