Vurdering av havniøye Petromyzon marinus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Havniøye Petromyzon marinus er en av våre fire arter innen familien niøyer (Petromyzontidae). Arten er anadrom og utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I Øst-Atlanteren finnes det havniøye fra Vest-Afrika og opp til Middelhavet, til Island og i Norskehavet (Pethon 2019). Den finnes også i det vestlige Middelhavet og Adriaterhavet, unntatt i de nordligste deler. Havniøye går opp i elver for å gyte, trolig hovedsakelig i løpet av mai-juli her i landet. Eggene blir lagt i gytegroper og tildekkes med sand, grus og småstein. Klekkingen tar 10-14 dager, og de nyklekte larvene har en lengde på ca. tre mm. De oppholder seg tre-fire uker på gyteplassen. Så lar de seg drive nedover med strømmen til mer stilleflytende områder med finere bunnsubstrat av silt og mudder. Her holder de seg nedgravet i fire-seks år. I denne perioden lever de bl.a. av mikroorganismer og detritus som filtreres fra vannet. Deretter skjer det en omvandling (metamorfose) til voksenstadiet. Det kan ta fra noen uker og opp til et halvt år, avhengig av miljøforholdene. I denne fasen blir artens fysiologi, morfologi og adferd drastisk endret. Etter at metamorfosen er avsluttet, oppholder havniøyen seg en tid i elva før de vandrer ut i havet. Her lever de i to-fem år før de blir kjønnsmodne og vandrer tilbake til ferskvann for å gyte. De voksne individene dør etter gyting. En voksen havniøye har vanligvis en lengde på 50-80 cm og veier 1,0-2,5 kg.
Vurdering
Havniøye er satt i kategorien nær truet (NT). Det har vært lite fokus på havniøye innen forskning og forvaltning her i landet. Det har heller ikke kommet fram særlig med data om havniøye ved andre fiskebiologiske undersøkelser. Dette skyldes at fokus har vært rettet mot laksefisk. Ungfisk- og gytefisktellinger foregår derfor som regel på høsten etter at havniøyen har gytt og derfor er død. Ved en foreløpig sammenstilling i 2015 ble havniøye påvist i 24 elver. Ved en ny undersøkelse ble arten påvist i 51 norske elver og bekker (Hesthagen mfl. 2021). Bestandene i hver lokalitet ble subjektivt klassifisert ut fra hvor mange individer som er observert år om annet: (i) gode bestander med minst 20 individer, (ii) små bestander med under 20 individer og (iii) usikre bestander eller der siste observasjon ble gjort for en del år tilbake i tid. I ti elver har det i enkelte år vært observert over 20 individer. Videre er det registrert relativt få individer i 37 elver (<20), mens det er usikker forekomst i fire elver. Havniøye finnes mer eller mindre i elver og bekker langs hele norskekysten, fra Enningdalselva i tidligere Østfold til Pasvikelva i Finnmark. Elver hvor det har vært obsert mest havniøye er Tista, Numedalslågen, Skienselva, Otra, Mandalselva, Håelva og Figgjo. Vestland fylke og Møre og Romsdal har svært få elver med havniøye. I Trøndelag er det havniøye i noen elver i nordlige deler (Stjørdalselva, Figga og Namsen). I Nordland er havniøye kjent fra seks mindre elver, mens den i Finnmark også er påvist i Neidenelva. Det foreligger også opplysninger om havniøye i havet, fra sørspissen av Svalbard til Nordsjøen. Dette er basert på Havforskningsinstituttets tråletokter, og i perioden 1980-2019 ble det fanget 58 individer (Kjell Nedraas, pers. medd.). Fra norske elver finnes det ingen kunnskap om hvorvidt bestandene av voksen havniøye har vært stabile i de siste årene. Det er derfor ikke mulig å foreta en rødlistevurdering basert på A eller C kriteriet. Det er derfor gjort på grunnlag av D1 kriteriet om antall reproduserende individer. Gjennomsnittlig antall gytemodne havniøyer lokalitet blant de som det foreligger data fra (n=47), anslår vi å ligge på maksimum 20 individer. Minimum mulig populasjonsstørrelse blir da 47 x 20=940 individer. Det kan ikke utelukkes at arten finnes i alle 51 elver, og i et tilsvarende antall i ikke-undersøkte elver. Maksimum populasjonsstørrelse blir da 102 x 20=2040 individer. Beregnet populasjonsstørrelse med føre-var prinsippet blir da 1270 individer, noe som ligger innenfor terskelverdien til nær truet (NT) basert på D1 kriteriet. Forekomstarealet til havniøye i hver elv settes til maksimum 4 km2, dvs. 408 km2 for 102 elver. En rødlisting basert på forekomstareal går ut, idet vi ikke kan dokumentere en eller flere trusselfaktorer. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at havniøye i norske elver er påvirket av spesielt vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep. Et stort antall elver med anadrom fisk er regulert til kraftformål, noe som har vist seg å være en alvorlig trussel for våre lakse- og sjøaurebestander (jf. Anon. 2018, 2019). En regulering innebærer tap av leveområder på grunn av fysiske hindringer, vannstandsendringer og dermed tørrlegging av gytegroper, økt sedimentering etc. I norske vassdrag er det også foretatt en rekke andre fysiske inngrep med påfølgende forringelse av leveområder for fisk. Det omfatter ulike fysiske hindringer, habitatfragmentering, utgraving, kanalisering etc. Alle disse fysiske inngrepene kan også ha påvirket rekrutteringen hos havniøye ved redusert klekkesuksess og larveoverlevelse. Også forsuring og annen forurensning kan ha påvirket havniøye i norske elver. Mulige effekter av endrede miljøforhold i havet, som f.eks. temperaturregime og forekomst av byttefisk, er heller ikke kjent. I 2020 ble havniøyen i svenske elver vurdert som sterkt truet (www.artdatabanken.se). Dette var basert på A2ac kriteriet om reduksjon i tallet på gytemodne individer og C2a(i) kriteriet om en pågående bestandsnedgang. Vassdragsregulering og forurensning er vurdert som de største truslene mot havniøye i svenske elver. For havniøye i norske elver foreligger det ikke datagrunnlag for å gjøre tilsvarende rødlistevurderinger.
Konklusjon:
Havniøye Petromyzon marinus er vurdert etter D1 kriteriet som nær truet (NT) ut fra liten bestandsstørrelse.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 12 år som gir en vurderingsperiode på 36 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 12 år som gir en vurderingsperiode på 36 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 12 år som gir en vurderingsperiode på 36 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 12 år som gir en vurderingsperiode på 36 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 260 km².
Verdien antas å ligge mellom 200 km² og 400 km².
Mest trolig er den 300 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
Estimert verdi: 65 antall.
Verdien antas å ligge mellom 50 antall og 100 antall.
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 1270 individ.
Verdien antas å ligge mellom 940 individ og 2040 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 12 år som gir en vurderingsperiode på 36 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 1270 individ.
Verdien antas å ligge mellom 940 individ og 2040 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
-
Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Antatt -
Barentshavet nord og Polhavet
Kjent -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Kjent -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Antatt -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Antatt -
Hordaland
Antatt -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 12 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Anon. (2018). Klassifisering av tilstand i norske laksebestander 2010-2014. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Temarapport nr 6. 75 s.
- Anon. (2019). Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Temarapport nr Temarapport nr. 7.: 150 s.
- Hesthagen, T., Vøllestad, A. & Økland, F. (2021.). Forekomst av havniøye i norske elver. Fauna. In press.
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av havniøye Petromyzon marinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9067. Nedlastet 24.11.2024
Utvikling
- 2021: NT nær truet
- 2015: NT nær truet
- 2010: LC livskraftig