RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Petromyzon marinus  Linnaeus, 1758

havniøye

Kategori - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 2000
Havniøye er en av våre fire arter innen familien niøyer (Petromyzontidae). Den er anadrom og utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I Øst-Atlanteren finnes den fra Vest-Afrika og opp til Middelhavet, til Island og i Norskehavet (Pethon 2005). Havniøye finnes også i det vestlige Middelhavet og Adriaterhavet, unntatt i de nordligste deler. Havniøyen går opp i elver for å gyte, trolig hovedsakelig i løpet av mai og juni måned her i landet. Eggene blir lagt i gytegroper, som blir tildekt med grus og småstein. De voksne individene dør etter gyting. Klekkingen tar 10-14 dager, og de nyklekte larvene har en størrelse på ca. 3 mm. Larvene oppholder seg 3-4 uker på gyteplassen, før de lar seg drive med nedstrøms til mer stilleflytende områder med finere materiale (silt og mudderbunn). Her graver de seg ned i substratet hvor de holder seg i flere år (trolig 4-6 år). I denne perioden lever de bl.a. av mikroorganismer og detritus som filtreres fra vannet. Det skjer deretter en omvandling (metamorfose) til voksenstadiet. Det kan ta fra noen uker og opp til et halvt år, avhengig av miljøforholdene. I denne fasen blir artens fysiologi, morfologi og adferd drastisk endret. Etter at metamorfosen er avsluttet, kan havniøye oppholde seg en tid i elva før utvandring til havs. De oppholder seg i havet 2-5 år før de blir kjønnsmodne, og vandrer tilbake til ferskvann for å gyte. En voksen havniøye kan bli 90 cm lang og veie opp mot 2,5 kg. Det foreligger ingen publiserte arbeider om forekomsten av havniøye i norske elver. Det har vært lite «spinn off» om havniøye i forbindelse med andre fiskeundersøkelser fordi de vanligvis er rettet mot laksefisk som gyter på høsten. Det er derfor foretatt en sammenstilling av eksisterende data i forbindelse med Norsk Rødliste 2015, basert på nettsøk, gjennomgang av rapporter og forespørsler til enkeltpersoner i ymse fagmiljø, fiskeforeninger etc. Undersøkelsen viser at det pr. 2015 er sikker forekomst av havniøye i 24 elver. I tillegg er det eldre registreringer og/eller usikker forekomst i 11 elver. Hovedutbredelsesområdet synes å være fra Østfold (Enningdalselva og Tista), via elver i Oslo/Akershus, Buskerud, Telemark, Agder og Rogaland. Vestlandet synes å ha svært få lokaliteter med havniøye. I Trøndelag er det nyere funn i Stjørdalselva, Figga og Namsen. I Nord-Norge er havniøye kjent fra Beiarelva i Nordland og Neiden i Finnmark. I Målselv i Troms er det en eldre registrering (Huitfeldt-Kaas 1918). Havniøye foretrekker trolig elver med moderate strømforhold, og forekommer derfor mest i nedre deler. Havniøye ble i 2010 vurdert til å være en livskraftig (LC) art i norske elver. Men med basis i ny kunnskap var det påkrevet med en ny vurdering. Det foreligger for øvrig også en del fangster av havniøye langs norskekysten, basert på Havforskningsinstituttets tråltokter. I perioden 1981-2013 registrerte de 54 individ, som fordelte seg fra sørspissen av Svalbard og sørover til Nordsjøen (Kjell Nedraas, Havforskningsinstituttet, pers. medd.). Det finnes altså ingen kunnskap om bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gytemoden havniøye i norske elver. Grunnlaget for rødlistevurderingen er derfor relativt dårlig. Men i de fleste elver er det registrert svært få individ. Unntaket er i Håelva i Rogaland hvor det enkelte år under dykking har blitt observert anslagsvis over 100 individer (Jim Güttrup, pers. medd.). I Skiensvassdraget går det også opp en del havniøye. I laksetrappa ved Mølla er det enkelte ganger registrert opp mot 20 individer (Dag Nateland, pers. medd.). En mulig rødlisting av havniøye må basere seg på D1 kriteriet, altså antall reproduserende individer. For kategoriene sårbar (VU) og nær truet (NT) ligger antallet på henholdsvis 250-1000 og 1000-2000 individer. Mørketallene for antall lokaliteter med havniøye vurderes ikke som særlig høye, anslått til 2 x dagens kjente forekomster. Vi forutsetter derfor at det fins havniøye i opp til 50 norske elver. For at havniøye skal havne i den høyeste kategorien, nær truet, må det i gjennomsnitt være under 40 individer i hver elv. Ut fra dagens kunnskap vurderes dette anslaget som konservativt, og følgelig blir den rødlistet som nær truet etter D1 kriteriet. Forekomstarealet er satt til 4 km2 i hver elv (potensielt gyteområde), og med 50 elver og mørektall på 2 x, blir det et totalt forekomstareal på 400 km2.I Sverige ble havniøye i 2010 vurdert som nær truet (NT), også basert på antall reproduserende individer (www.artdatabanken.se) . Globalt har den derimot status som livskraftig. Havniøye har vært og er fremdeles berørt av flere trusselfaktorer i norske elver. Det har imidlertid aldri vært fokus på havniøye i forbindelse med ulike konsekvensvurderinger. For en anadrom art som havniøye dreier det seg først og fremst om ulike effekter av vassdragsreguleringer. Et stort antall norske elver med anadrom fisk er regulert til kraftformål, noe som er en alvorlig trussel for bl.a. laks (jf. Anonym 2010). For alle anadrome fiskearter innebærer en regulering tap av leveområder på grunn av fysiske hindringer, tørrlegging av gytegroper, økt sedimentering med mulige effekter på klekkesuksess og larveoverlevelse, og med påfølgende bestandsreduksjoner. I norske vassdrag er det også foretatt en rekke andre fysiske inngrep, som har forringet leveområdene for fisk. Det omfatter ulike fysiske hindringer, habitatfragmentering, utgraving, kanalisering etc. Også andre trusselfaktorer har gjort seg gjeldende for havniøye, som forsuring av elver på Sørlandet, forurensning av elver i indre Oslofjord. Mulige effekter av endringer av miljøforholdene i havet, som f.eks. temperaturregime og forekomsten av byttefisk, er helt ukjent.
  • Saltvannssystemer
  • Ferskvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
LC
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø
Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø
Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
Pågående Ukjent Ukjent
Forurensing
I vann
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug & Co.
    • Lura, H. & Kålås, S. 1994. Ferskvassfiskane si utbreiing i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Zooll. Museum, Univ. i Bergen.