Mustela putorius - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Mustela putorius

Arten er vurdert til sårbar VUº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal, og ble nedgradert på grunn av populasjoner i nærliggende regioner.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VUº
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Ilder (Mustela putorius) er utbredt fra det vestlige Palearktis til Ural-fjellene i øst; arten finnes ikke i Irland, nordlige deler av Skandinavia, store deler av Balkan og den østlige, Adriaterhavskysten, og forekommer bare marginalt nord i Hellas (Skumatov mfl. 2016).

I Sverige overlapper arten i hovedsak med utbredelsesområdet til villkanin, men er ikke tallrik (SLU Artdatabanken 2020, Svenska Jägareförbundet 2020).

Det eldste funnet av ilder i Norge er fra steinalderboplassen Vistehulen på Jæren. Gjennom tidene har artens forekomst her i landet trolig endret seg i takt med klimavariasjoner. Ulike kilder fra 1400-, 1500- og 1600-tallet beretter om forekomster av arten. På 1700- og 1800-tallet gikk bestanden trolig tilbake som følge av et kjøligere klima (Pedersen 1969).

Det første sikre funnet av arten i nyere tid ble gjort i 1916, da et dyr ble skutt ved Elverum. Fra ca. 1930 har det i perioder foregått oppdrett av ilder i norske pelsdyrfarmer, særlig i Østfold og Akershus, og arten holdes også som kjæledyr (Isaksen mfl. 1998).

Observasjoner fra Sør-Vestlandet og i urbane områder er høyst sannsynlig domestiserte ildere. Pelstegningene på individene som finnes på Naturhistorisk museum i Oslo tyder på at alle er ville ildere, med unntak av ett eksemplar fra Rygge fra 1976 (Åsmund Fjellbakk pers. medd.).

Alle trafikkdrepte ildere (ca. 45 dyr) i Østfold, Akershus og Hedmark i løpet av de siste 20 årene har vært viltfargede ildere, og det har siden 1990 blitt fanget to tamme ildere med typiske pelstegninger for tam ilder i Østfold, begge i bymiljø (fanget av personer i kommunal viltforvaltning; Åsmund Fjellbakk pers. medd.).

Dagens utbredelse og forekomst av vill ilder i Norge er usikker, men arten er primært knyttet til landskap øst for Oslofjorden. Den holder hovedsakelig til i fuktige habitater om våren, når amfibier er hovedføde, ellers hovedsakelig i kulturlandskap, typisk i landskap med finskala mosaikk av slåtteenger, beite, skog og fuktige områder. Ilder forekommer regelmessig i Østfold, Follo og Indre Akershus, men i adskillig lavere antall og tetthet enn i Sverige, og ikke med en sammenhengende reproduktiv bestand gjennom hele utbredelsesområdet (11 kull kjent i Østfold og Follo siste 20 år; Åsmund Fjellbakk, pers. medd.).

Observasjoner nordover i Hedmark kan være individer som har kommet inn fra Sverige eller beveget seg nordover i Norge. Sannsynligvis har ilderen en spredt reproduktiv bestand i Østfold, sør og øst i Akershus og kanskje sørlige deler av Hedmark, men reproduksjon varierer mye i tid og rom og er ikke stabilt forekommende noe sted her i landet. Yngling fører til flere observasjoner og en tilsynelatende økning lokalt (for eksempel observasjoner av at ilderne flytter unger), men som regel går antallet observasjoner ned igjen etter en stund (Åsmund Fjellbakk pers. medd.).

Ilder rapporteres å være i tilbakegang i flere land, men mangel på data gjør at populasjonstrender er dårlig kjent og forstått (Stumatov mfl. 2016, Croose mfl. 2018).

Nedgang i bestandsstørrelser i Vest-Europa har generelt blitt tilskrevet overhøsting og tap eller modifisering av artenes foretrukne habitater som våtmarker og vegetasjonskorridorer i kulturlandskapet (se Skumatov mfl. 2016 med referanser).

Introdusert amerikansk mink (Neovison vison) er en trussel i store deler av utbredelsesområdet på grunn av konkurranse (Skumatov mfl. 2016).

Det er dessuten ikke uvanlig at ilder opptrer som bifangst i feller ment for mink og andre pattedyr (Skumatov mfl. 2016 med refereanser, Björkell 2019).

Hanner utgjør ofte to tredjedeler av trafikkdrepte, fangstede og levendefangede dyr (Kristiansen mfl. 2007, Barrentio mfl. 2015).

Dette skyldes sannsynligvis at fangbarhet og detektabilitet er høyere for hanner enn for hunner, fordi hannene forflytter seg over større avstander i søk etter mottakelige hunner, og hannene er også mer tilbøyelige til å utvandre (Baghli og Verhagen 2004, Rondinini mfl. 2006).

I følge Barrentio mfl. (2015) medfører dessuten tilstedeværelse av amerikansk mink en forskyving i kjønnsratioen blant voksne ildere slik at andelen hanner øker ytterligere.

Påkjørsler representerer også en viktig trussel (Russo mfl. 2019 med referanser) og regelmessig forekomst av trafikkdrepte dyr er en indikasjon på at arten forekommer i et område. I Danmark, der arten forekommer som fast reproduserende bestand, viste undersøkelser av et materiale på 239 døde ildere fra 1998-2004 (hovedsakelig trafikkdrepte (57%) eller skutt/fanget i feller (32%)) at to av tre individer var hanner. Derimot har ca. 30 døde ildere registrert i Norge siste 20 år vært hanner (av ca. 30 dyr totalt); bare ett individ har vært en hunn (årsunge) (Åsmund Fjellbakk pers. medd.).

Denne ekstremt skjeve kjønnsfordelingen tyder på at populasjonen her i landet er ustabil og i relativt stor grad består av hanndyr på utvandring og søk etter make. Dette kan forklare spredte observasjoner av ilder for eksempel i Gudbrandsdalen og nordover i Hedmark og Oppland.

Ilder er vurdert som LC i Sverige, der den er utbredt i sørlige deler av landet (SLU Artdatabanken 2020).

Arten forekommer først og fremst i Sør-Sverige, men det er 24 observasjoner fra Värmland (SLU Artdatabanken 2020), så innvandring fra Sverige til Norge er sannsynlig. SLU Artdatabanken (2020) oppgir at det ikke er noen entydige tegn på betydelig populasjonsendring. Ifølge jaktstatistikk fra Svenska Jägareförbundet (2020) har det vært en kontinuerlig nedgang i avskyting/fangst i Sverige. Samtidig ekspanderer arten nordover i Sverige (SLU Artdatabanken 2020).

Nedgangen i jaktstatistikken for ilder i Sverige skyldes hovedsakelig en nedgang i Skåne, mens situasjonen i de andre länene i Sverige ikke viser en nedgang (Time Hofmeester, pers. medd.)

Vurdering:

I Vest-Europa forekommer arten i lave tettheter, vanligvis omtrent 1 individ per 10 km² (Stumatov et al. 2016).

Dersom arten hadde forekommet som en sammenhengende reproduserende bestand med en tetthet på 1 individ per 10 km²i hele Akershus, Østfold og de tre sørligste kommunene i Hedmark – et samlet areal på ca. 11 000 km² – tilsvarer dette ca. 1100 individer. Men fordi arten er på nordvestgrensa av sin geografiske utbredelse her i landet, og sannsynligvis ikke forekommer som en sammenhengende reproduserende bestand, er dette estimatet altfor høyt. Maksimumsestimatet i vurderingen under C-kriteriet er basert på en antakelse om at 50% av arealene i Akershus, Østfold og de tre sørligst kommunene i Hedmark er potensielt habitat for ilder, og en tetthet på 1 individ per 10 km², hvilket gir et estimat på 565 individer. Minimumsestimatet på 50 individer er basert på ca. kjente 50 funn øst for Oslofjorden i Artskart. Disse minimums- og maksimumsestimatene er veldig usikre, men gir en beregnet populasjonsstørrelse på 205 individer. Med en så lav beregnet populasjonsstørrelse er arten under terskelverdien på ≤250 reproduserende individ for EN etter kriterium D1, uten at vi har justert med en faktor 0.7 for å komme fram til antall reproduserende individer, slik de har gjort på den svenske rødlisten (SLU Artdatabanken 2020).

Konklusjon:

Ilder (Mustela putorius) vurderes som sårbar VUº på grunn av svært liten antatt populasjonsstørrelse. Arten ble nedgradert fra EN i fase 2 på grunn av en stabil/god bestand i naboområdene i Sverige.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

D1
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
  Estimert verdi: 18 884 km².
  Mest trolig er den 18884 km².
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 205 individ.
Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 565 individ.
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
  
  Alternativ for < 250 individ
  - NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  - VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - CR kritisk truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < 250 individ
    
    CR kritisk truet ≤ 50 individ
    
    EN sterkt truet ≤ 250 individ
    
    VU sårbar ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < 250 individ
    
    CR kritisk truet > 90 %
    
    CR kritisk truet > 95 %
    
    CR kritisk truet 100 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < 250 individ
    
    CR kritisk truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  C-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal done
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ done
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
  Estimert verdi: 205 individ.
  Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 565 individ.
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Nedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra

Ilder er vurdert som LC i Sverige, der den er utbredt i sørlige deler av landet ArtDatabanken (2020). I følge ArtDatabanken (2020) ekspanderer ilderen nordover i Sverige, og innvandring av arten fra Sverige til Norge er sannsynlig.

Jeroen van der Kooij var i forbindelse med revisjon av Norsk rødliste for arter 2021 i kontakt med Tim Hofmeester ved Sveriges landbruksuniversitet. Hofmeester kunne fortelle at nedgang i jaktstatistikken for ilder i Sverige hovedsakelig skyldes en nedgang i Skåne, mens situasjonen i de andre länene i Sverige ikke viser en nedgang. Hofmeester visste ikke hvorfor tallene går ned i Skåne.

Vi har lagt til grunn at det er en stabil/god bestand av ilder i naboområdene i Sverige.

EN arrow_right_alt VUº

Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk done
    - circle Oppdyrking done
      
      Omfang
      Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Drenering (grøfting) done
      
      Omfang
      Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
    - circle Slått done
      
      Omfang
      Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Beite done
      
      Omfang
      Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø done
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging done
    
    Omfang
    Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner done
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller
  - circle Kjøretøy done
    
    Omfang
    Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst done
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst
    - circle Tråling
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk done
    
    Omfang
    Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    
    Tidsrom
    Pågående
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter done
- circle Konkurrenter done
  
  Omfang
  Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
  
  Alvorlighetsgrad
  Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  
  Tidsrom
  Pågående
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
- arrow_drop_down arrow_right Regionale
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- circle Andre
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Ingen
Troms
Ingen
Nordland
Ingen
Trøndelag
Ingen
Møre og Romsdal
Ingen
Sogn og Fjordane
Ingen
Hordaland
Ingen
Rogaland
Ingen
Vest-Agder
Ingen
Aust-Agder
Ingen
Telemark
Ingen
Vestfold
Ingen
Buskerud
Ingen
Oppland
Ingen
Hedmark
Kjent
Oslo og Akershus
Kjent
Østfold
Kjent

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
< 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
< 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 4,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

Baghli A. and Verhagen R. 2004. Home range and movement patterns in a vulnerable polecat Mustela putorius population. Acta Theriologica 49: 247–258.
Barrientos, R. 2015. Adult sex-ratio distortion in the native European polecat is related to the expansion of the invasive American mink. Biological Conservation 186: 28–34. http://dx.doi.org/10.1016/j.biocon.2015.02.030
Björkell, Niko Matias. 2019. Minkens och illerns val av föda i Östra Finland. MSc thesis. University of Helsinki.
Croose, E., Duckworth, J.W., Ruette, S., Skumatov, D.V., Kolesnikov, V.V. & Saveljev, A.P. 2018. A review of the status of the Western polecat Mustela putorius: a neglected and declining species? Mammalia 82: 550–564 https://doi.org/10.1515/mammalia-2017-0092
Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
Kristiansen L. V., Sunde P., Nachman G. and Madsen. A. B. 2007. Mortality and reproductive patterns of wild European polecats Mustela putorius in Denmark. Acta Theriologica 52: 371–378.
Pedersen, J.A. (1969). Ilderen. Norges dyr 1: Pattedyr 118-121.
Rondini C., Ercoli V. and Boitani L. 2006. Habitat use and preference by polecats (Mustela putorius L.) in a Mediterranean agricultural landscape. Journal of Zoology 269: 213–219 https://doi.org/10.1111/j.1469-7998.2006.00073.x
Russo, L.F., Barrientos, R., Fabrizio, M., Di Febbraro, M., Loy, A. 2020. Prioritizing road-kill mitigation areas: A spatially explicit national-scale model for an elusive carnivore Diversity and Distributions. 26:1093–1103. DOI: 10.1111/ddi.13064
Skumatov, D., Abramov, A.V., Herrero, J., Kitchener, A., Maran, T., Kranz, A., Sándor, A., Saveljev, A., Savour-Soubelet, A., Guinot-Ghestem, M., Zuberogoitia, I., Birks, J.D.S., Weber, A., Melisch, R. & Ruette, S. 2016. Mustela putorius. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T41658A45214384. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T41658A45214384.en. Downloaded on 18 October 2020.
SLU Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. SLU, Uppsala
Svenska Jägareförbundet 2020. viltdata.se

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av ilder Mustela putorius for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9024. Nedlastet 21.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: VUº sårbar
2015: VU sårbar
2010: VU sårbar

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av ilder Mustela putorius Linnaeus, 1758