Vurdering av ilder Mustela putorius Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VUº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal, og ble nedgradert på grunn av populasjoner i nærliggende regioner.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUºSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Ilder (Mustela putorius) er utbredt fra det vestlige Palearktis til Ural-fjellene i øst; arten finnes ikke i Irland, nordlige deler av Skandinavia, store deler av Balkan og den østlige, Adriaterhavskysten, og forekommer bare marginalt nord i Hellas (Skumatov mfl. 2016).I Sverige overlapper arten i hovedsak med utbredelsesområdet til villkanin, men er ikke tallrik (SLU Artdatabanken 2020, Svenska Jägareförbundet 2020).
Det eldste funnet av ilder i Norge er fra steinalderboplassen Vistehulen på Jæren. Gjennom tidene har artens forekomst her i landet trolig endret seg i takt med klimavariasjoner. Ulike kilder fra 1400-, 1500- og 1600-tallet beretter om forekomster av arten. På 1700- og 1800-tallet gikk bestanden trolig tilbake som følge av et kjøligere klima (Pedersen 1969).
Det første sikre funnet av arten i nyere tid ble gjort i 1916, da et dyr ble skutt ved Elverum. Fra ca. 1930 har det i perioder foregått oppdrett av ilder i norske pelsdyrfarmer, særlig i Østfold og Akershus, og arten holdes også som kjæledyr (Isaksen mfl. 1998).
Observasjoner fra Sør-Vestlandet og i urbane områder er høyst sannsynlig domestiserte ildere. Pelstegningene på individene som finnes på Naturhistorisk museum i Oslo tyder på at alle er ville ildere, med unntak av ett eksemplar fra Rygge fra 1976 (Åsmund Fjellbakk pers. medd.).
Alle trafikkdrepte ildere (ca. 45 dyr) i Østfold, Akershus og Hedmark i løpet av de siste 20 årene har vært viltfargede ildere, og det har siden 1990 blitt fanget to tamme ildere med typiske pelstegninger for tam ilder i Østfold, begge i bymiljø (fanget av personer i kommunal viltforvaltning; Åsmund Fjellbakk pers. medd.).
Dagens utbredelse og forekomst av vill ilder i Norge er usikker, men arten er primært knyttet til landskap øst for Oslofjorden. Den holder hovedsakelig til i fuktige habitater om våren, når amfibier er hovedføde, ellers hovedsakelig i kulturlandskap, typisk i landskap med finskala mosaikk av slåtteenger, beite, skog og fuktige områder. Ilder forekommer regelmessig i Østfold, Follo og Indre Akershus, men i adskillig lavere antall og tetthet enn i Sverige, og ikke med en sammenhengende reproduktiv bestand gjennom hele utbredelsesområdet (11 kull kjent i Østfold og Follo siste 20 år; Åsmund Fjellbakk, pers. medd.).
Observasjoner nordover i Hedmark kan være individer som har kommet inn fra Sverige eller beveget seg nordover i Norge. Sannsynligvis har ilderen en spredt reproduktiv bestand i Østfold, sør og øst i Akershus og kanskje sørlige deler av Hedmark, men reproduksjon varierer mye i tid og rom og er ikke stabilt forekommende noe sted her i landet. Yngling fører til flere observasjoner og en tilsynelatende økning lokalt (for eksempel observasjoner av at ilderne flytter unger), men som regel går antallet observasjoner ned igjen etter en stund (Åsmund Fjellbakk pers. medd.).
Ilder rapporteres å være i tilbakegang i flere land, men mangel på data gjør at populasjonstrender er dårlig kjent og forstått (Stumatov mfl. 2016, Croose mfl. 2018).
Nedgang i bestandsstørrelser i Vest-Europa har generelt blitt tilskrevet overhøsting og tap eller modifisering av artenes foretrukne habitater som våtmarker og vegetasjonskorridorer i kulturlandskapet (se Skumatov mfl. 2016 med referanser).
Introdusert amerikansk mink (Neovison vison) er en trussel i store deler av utbredelsesområdet på grunn av konkurranse (Skumatov mfl. 2016).
Det er dessuten ikke uvanlig at ilder opptrer som bifangst i feller ment for mink og andre pattedyr (Skumatov mfl. 2016 med refereanser, Björkell 2019).
Hanner utgjør ofte to tredjedeler av trafikkdrepte, fangstede og levendefangede dyr (Kristiansen mfl. 2007, Barrentio mfl. 2015).
Dette skyldes sannsynligvis at fangbarhet og detektabilitet er høyere for hanner enn for hunner, fordi hannene forflytter seg over større avstander i søk etter mottakelige hunner, og hannene er også mer tilbøyelige til å utvandre (Baghli og Verhagen 2004, Rondinini mfl. 2006).
I følge Barrentio mfl. (2015) medfører dessuten tilstedeværelse av amerikansk mink en forskyving i kjønnsratioen blant voksne ildere slik at andelen hanner øker ytterligere.
Påkjørsler representerer også en viktig trussel (Russo mfl. 2019 med referanser) og regelmessig forekomst av trafikkdrepte dyr er en indikasjon på at arten forekommer i et område. I Danmark, der arten forekommer som fast reproduserende bestand, viste undersøkelser av et materiale på 239 døde ildere fra 1998-2004 (hovedsakelig trafikkdrepte (57%) eller skutt/fanget i feller (32%)) at to av tre individer var hanner. Derimot har ca. 30 døde ildere registrert i Norge siste 20 år vært hanner (av ca. 30 dyr totalt); bare ett individ har vært en hunn (årsunge) (Åsmund Fjellbakk pers. medd.).
Denne ekstremt skjeve kjønnsfordelingen tyder på at populasjonen her i landet er ustabil og i relativt stor grad består av hanndyr på utvandring og søk etter make. Dette kan forklare spredte observasjoner av ilder for eksempel i Gudbrandsdalen og nordover i Hedmark og Oppland.
Ilder er vurdert som LC i Sverige, der den er utbredt i sørlige deler av landet (SLU Artdatabanken 2020).
Arten forekommer først og fremst i Sør-Sverige, men det er 24 observasjoner fra Värmland (SLU Artdatabanken 2020), så innvandring fra Sverige til Norge er sannsynlig. SLU Artdatabanken (2020) oppgir at det ikke er noen entydige tegn på betydelig populasjonsendring. Ifølge jaktstatistikk fra Svenska Jägareförbundet (2020) har det vært en kontinuerlig nedgang i avskyting/fangst i Sverige. Samtidig ekspanderer arten nordover i Sverige (SLU Artdatabanken 2020).
Nedgangen i jaktstatistikken for ilder i Sverige skyldes hovedsakelig en nedgang i Skåne, mens situasjonen i de andre länene i Sverige ikke viser en nedgang (Time Hofmeester, pers. medd.)
Vurdering:
I Vest-Europa forekommer arten i lave tettheter, vanligvis omtrent 1 individ per 10 km² (Stumatov et al. 2016).Dersom arten hadde forekommet som en sammenhengende reproduserende bestand med en tetthet på 1 individ per 10 km2 i hele Akershus, Østfold og de tre sørligste kommunene i Hedmark – et samlet areal på ca. 11 000 km2 – tilsvarer dette ca. 1100 individer. Men fordi arten er på nordvestgrensa av sin geografiske utbredelse her i landet, og sannsynligvis ikke forekommer som en sammenhengende reproduserende bestand, er dette estimatet altfor høyt. Maksimumsestimatet i vurderingen under C-kriteriet er basert på en antakelse om at 50% av arealene i Akershus, Østfold og de tre sørligst kommunene i Hedmark er potensielt habitat for ilder, og en tetthet på 1 individ per 10 km2, hvilket gir et estimat på 565 individer. Minimumsestimatet på 50 individer er basert på ca. kjente 50 funn øst for Oslofjorden i Artskart. Disse minimums- og maksimumsestimatene er veldig usikre, men gir en beregnet populasjonsstørrelse på 205 individer. Med en så lav beregnet populasjonsstørrelse er arten under terskelverdien på ≤250 reproduserende individ for EN etter kriterium D1, uten at vi har justert med en faktor 0.7 for å komme fram til antall reproduserende individer, slik de har gjort på den svenske rødlisten (SLU Artdatabanken 2020).
Konklusjon:
Ilder (Mustela putorius) vurderes som sårbar VUº på grunn av svært liten antatt populasjonsstørrelse. Arten ble nedgradert fra EN i fase 2 på grunn av en stabil/god bestand i naboområdene i Sverige.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 18 884 km².
Mest trolig er den 18884 km². -
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 205 individ.
Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 565 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 4,5 år som gir en vurderingsperiode på 13,5 år
Alternativ for < 250 individ
- NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- CR kritisk truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 250 individ
- CR kritisk truet ≤ 50 individ
- EN sterkt truet ≤ 250 individ
- VU sårbar ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 250 individ
- CR kritisk truet > 90 %
- CR kritisk truet > 95 %
- CR kritisk truet 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 250 individ
- CR kritisk truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 205 individ.
Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 565 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Nedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra
Ilder er vurdert som LC i Sverige, der den er utbredt i sørlige deler av landet ArtDatabanken (2020). I følge ArtDatabanken (2020) ekspanderer ilderen nordover i Sverige, og innvandring av arten fra Sverige til Norge er sannsynlig.
Jeroen van der Kooij var i forbindelse med revisjon av Norsk rødliste for arter 2021 i kontakt med Tim Hofmeester ved Sveriges landbruksuniversitet. Hofmeester kunne fortelle at nedgang i jaktstatistikken for ilder i Sverige hovedsakelig skyldes en nedgang i Skåne, mens situasjonen i de andre länene i Sverige ikke viser en nedgang. Hofmeester visste ikke hvorfor tallene går ned i Skåne.
Vi har lagt til grunn at det er en stabil/god bestand av ilder i naboområdene i Sverige.
EN VUº
Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
-
Oppdyrking
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Drenering (grøfting)
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Oppdyrking
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
-
Slått
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Beite
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Slått
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
-
Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
-
Kjøretøy
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
-
Konkurrenter
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Konkurrenter
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Baghli A. and Verhagen R. 2004. Home range and movement patterns in a vulnerable polecat Mustela putorius population. Acta Theriologica 49: 247–258.
- Barrientos, R. 2015. Adult sex-ratio distortion in the native European polecat is related to the expansion of the invasive American mink. Biological Conservation 186: 28–34. http://dx.doi.org/10.1016/j.biocon.2015.02.030
- Björkell, Niko Matias. 2019. Minkens och illerns val av föda i Östra Finland. MSc thesis. University of Helsinki.
- Croose, E., Duckworth, J.W., Ruette, S., Skumatov, D.V., Kolesnikov, V.V. & Saveljev, A.P. 2018. A review of the status of the Western polecat Mustela putorius: a neglected and declining species? Mammalia 82: 550–564 https://doi.org/10.1515/mammalia-2017-0092
- Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
- Kristiansen L. V., Sunde P., Nachman G. and Madsen. A. B. 2007. Mortality and reproductive patterns of wild European polecats Mustela putorius in Denmark. Acta Theriologica 52: 371–378.
- Pedersen, J.A. (1969). Ilderen. Norges dyr 1: Pattedyr 118-121.
- Rondini C., Ercoli V. and Boitani L. 2006. Habitat use and preference by polecats (Mustela putorius L.) in a Mediterranean agricultural landscape. Journal of Zoology 269: 213–219 https://doi.org/10.1111/j.1469-7998.2006.00073.x
- Russo, L.F., Barrientos, R., Fabrizio, M., Di Febbraro, M., Loy, A. 2020. Prioritizing road-kill mitigation areas: A spatially explicit national-scale model for an elusive carnivore Diversity and Distributions. 26:1093–1103. DOI: 10.1111/ddi.13064
- Skumatov, D., Abramov, A.V., Herrero, J., Kitchener, A., Maran, T., Kranz, A., Sándor, A., Saveljev, A., Savour-Soubelet, A., Guinot-Ghestem, M., Zuberogoitia, I., Birks, J.D.S., Weber, A., Melisch, R. & Ruette, S. 2016. Mustela putorius. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T41658A45214384. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T41658A45214384.en. Downloaded on 18 October 2020.
- SLU Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. SLU, Uppsala
- Svenska Jägareförbundet 2020. viltdata.se
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av ilder Mustela putorius for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9024
Utvikling
- 2021: VUº sårbar
- 2015: VU sårbar
- 2010: VU sårbar