Vurdering av brisling Sprattus sprattus (Linnaeus, 1758)

Brisling Sprattus sprattus forekommer i åpent hav i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og i norske fjorder nord til Nordland. I norske farvann domineres brisling av kyst- og fjordforekomstene, mens hovedmengdene av arten finnes i sørlige Nordsjøen og Kattegat utenfor norsk område. Det er 0-, 1- og 2-åringer som dominerer bestanden av kystbrisling, og dermed vil man få store årlige variasjoner avhengig av rekruttering. Vi kjenner ikke til hvilke faktorer som påvirker årsklassestyrken. Den norske kystbrislingen har liten utveksling med havbrislingen i Nordsjøen (Glover et al. 2011; Quintela et al. 2020).

I perioden 1960 til 1980 varierte fangstene mellom 8 000 og 18 000 tonn. Siden har det vært en nedgående trend i fangsten med mellomårlige variasjoner (siste års fangster før innføring av kvoter i 2017, 600 - 1 700 tonn).

Fiskeriet var til og med 2016 kvotefritt vest for Lindesnes, uten andre begrensninger enn fredningstid (1. januar - 31. juli), minstemål og fettprosent. Øst for Lindesnes settes det en kvote i samråd med EU, men denne tar lite hensyn til den norske kystbrislingbestanden. Fra og med 2017 har det blitt satt en kvote basert på råd fra Havforskningsinstituttet per fjord for Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord. Det arbeides med å fremskaffe tilsvarende årlige toktindekser for Trondheimsfjorden, og det samme bør gjøres for Oslofjorden.

Brisling fanges også i Havforskningsinstituttets årlige strandnot tokt langs Skagerrakkysten fra Torvefjorden (ved Kristiansand) og østover, inkl. Oslofjorden. Gjennomsnittlig antall brisling per trekk har variert de siste 10 år uten nevneverdig trend. Dersom man ser på utviklingen etter 1990 så er det en nedgående trend på vel 30 %.

Akustiske 0-gruppe indekser (målt ved hjelp av ekkolodd der art og størrelse bestemmes ved tråling) fra et kyst- og fjordtokt fra Oslofjord til Nordfjord i perioden 1999-2008 viste store svingninger, med en gjennomsnittlig nedgang på 4 %. Dette toktet har etter 2008 ikke blitt gjennomført. Fra 2015 ble en kortere utgave av toktet som bruker samme metodikk startet opp, der noen av de viktigste fjordene for fisket (Hardangerfjorden, Sognefjorden og i noen år også Nordfjord) har blitt dekket. I perioden 2015-2019 har toktindeksene vært relativt høye i Hardangerfjorden, varierende i Sognefjorden, og lave i Nordfjord. En sammenligning av toktindeksene i 2007-2008 med de nye toktindeksene etter 2015 viser liten endring når man slår sammen indeksene for Hardangerfjorden og Sognefjorden, og ser bort fra de største naturlige svingningene. Det må påpekes at toktet har blitt flyttet fra november-desember (før 2019) til juni-juli (fra og med 2019).

Siden fangststatistikken påvirkes av reguleringer (kvoter fra og med 2017 som bare delvis har blitt fisket) og fiskeriaktivitet (minsket interesse for fjordfiske etter brisling), så vil fiskeriuavhengige tidsserier for forekomst være bedre bestandsindikatorer. Det er derfor en klar styrke for rødlistevurderingen at en ny toktserie for de viktigste brislingfjordene har blitt startet. Det innebærer en viss usikkerhet å bruke toktindekser fra bare to fjorder på Vestlandet og en strandnotserie på Skagerrakkysten til å vurdere den totale tilstanden i norske områder. Likevel anses det som best å gå bort fra fangststatistikken i vurderingen. Det anslås at toktseriene omfatter 80 % av Norges totale brislingbestand (Sognefjorden 20 %, Hardangerfjorden 20 %, Oslofjorden 40 %).

Genetiske studier viser ikke signifikante forskjeller hos kystbrisling langs norskekysten, fra Oslofjorden til Nordland (Quintela et al. 2020) og det tyder på at det forekommer utveksling, men det antas ikke at det er nok til at god rekruttering i en fjord kan bidra til mye brisling i en annen. Derimot tyder foreløpige resultat fra drift-modeller på at det er relativt lite utveksling.

Påvirkningsfaktorene er lignende for de ulike fjordene langs norskekysten. Endringer i brislingen sine predatorer (type og mengde) og mattilgang (fjordene er nært tilknyttet havområdene utenfor), samt endringer i fjordsystemene (vannkraft, akvakultur, fiskepress, osv.), er lignende langs norskekysten - selv om det er lite eller ingen vannkraftindustri og akvakultur på Skagerrakkysten og i Oslofjorden.

Brisling Sprattus sprattus vurderes som livskraftig (LC).

Dette gjelder kystbrisling som dominerer brislingbestanden i norske farvann, men det er avgjørende for fremtidige vurderinger at de nevnte toktene fortsettes, videreutvikles og utvides til å inkludere Oslofjorden og Trondheimsfjorden.