Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Brisling Sprattus sprattus forekommer i åpent hav i Nordsjøen, Skagerrak, Kattegat og i norske fjorder nord til Nordland. I norske farvann domineres brisling av kyst- og fjordforekomstene, mens hovedmengdene av arten finnes i sørlige Nordsjøen og Kattegat utenfor norsk område. Det er 0-, 1- og 2-åringer som dominerer bestanden av kystbrisling, og dermed vil man få store årlige variasjoner avhengig av rekruttering. Vi kjenner ikke til hvilke faktorer som påvirker årsklassestyrken. Den norske kystbrislingen har liten utveksling med havbrislingen i Nordsjøen (Glover et al. 2011; Quintela et al. 2020).

I perioden 1960 til 1980 varierte fangstene mellom 8 000 og 18 000 tonn. Siden har det vært en nedgående trend i fangsten med mellomårlige variasjoner (siste års fangster før innføring av kvoter i 2017, 600 - 1 700 tonn).

Fiskeriet var til og med 2016 kvotefritt vest for Lindesnes, uten andre begrensninger enn fredningstid (1. januar - 31. juli), minstemål og fettprosent. Øst for Lindesnes settes det en kvote i samråd med EU, men denne tar lite hensyn til den norske kystbrislingbestanden. Fra og med 2017 har det blitt satt en kvote basert på råd fra Havforskningsinstituttet per fjord for Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord. Det arbeides med å fremskaffe tilsvarende årlige toktindekser for Trondheimsfjorden, og det samme bør gjøres for Oslofjorden.

Brisling fanges også i Havforskningsinstituttets årlige strandnot tokt langs Skagerrakkysten fra Torvefjorden (ved Kristiansand) og østover, inkl. Oslofjorden. Gjennomsnittlig antall brisling per trekk har variert de siste 10 år uten nevneverdig trend. Dersom man ser på utviklingen etter 1990 så er det en nedgående trend på vel 30 %.

Akustiske 0-gruppe indekser (målt ved hjelp av ekkolodd der art og størrelse bestemmes ved tråling) fra et kyst- og fjordtokt fra Oslofjord til Nordfjord i perioden 1999-2008 viste store svingninger, med en gjennomsnittlig nedgang på 4 %. Dette toktet har etter 2008 ikke blitt gjennomført. Fra 2015 ble en kortere utgave av toktet som bruker samme metodikk startet opp, der noen av de viktigste fjordene for fisket (Hardangerfjorden, Sognefjorden og i noen år også Nordfjord) har blitt dekket. I perioden 2015-2019 har toktindeksene vært relativt høye i Hardangerfjorden, varierende i Sognefjorden, og lave i Nordfjord. En sammenligning av toktindeksene i 2007-2008 med de nye toktindeksene etter 2015 viser liten endring når man slår sammen indeksene for Hardangerfjorden og Sognefjorden, og ser bort fra de største naturlige svingningene. Det må påpekes at toktet har blitt flyttet fra november-desember (før 2019) til juni-juli (fra og med 2019).

Siden fangststatistikken påvirkes av reguleringer (kvoter fra og med 2017 som bare delvis har blitt fisket) og fiskeriaktivitet (minsket interesse for fjordfiske etter brisling), så vil fiskeriuavhengige tidsserier for forekomst være bedre bestandsindikatorer. Det er derfor en klar styrke for rødlistevurderingen at en ny toktserie for de viktigste brislingfjordene har blitt startet. Det innebærer en viss usikkerhet å bruke toktindekser fra bare to fjorder på Vestlandet og en strandnotserie på Skagerrakkysten til å vurdere den totale tilstanden i norske områder. Likevel anses det som best å gå bort fra fangststatistikken i vurderingen. Det anslås at toktseriene omfatter 80 % av Norges totale brislingbestand (Sognefjorden 20 %, Hardangerfjorden 20 %, Oslofjorden 40 %).

Genetiske studier viser ikke signifikante forskjeller hos kystbrisling langs norskekysten, fra Oslofjorden til Nordland (Quintela et al. 2020) og det tyder på at det forekommer utveksling, men det antas ikke at det er nok til at god rekruttering i en fjord kan bidra til mye brisling i en annen. Derimot tyder foreløpige resultat fra drift-modeller på at det er relativt lite utveksling.

Påvirkningsfaktorene er lignende for de ulike fjordene langs norskekysten. Endringer i brislingen sine predatorer (type og mengde) og mattilgang (fjordene er nært tilknyttet havområdene utenfor), samt endringer i fjordsystemene (vannkraft, akvakultur, fiskepress, osv.), er lignende langs norskekysten - selv om det er lite eller ingen vannkraftindustri og akvakultur på Skagerrakkysten og i Oslofjorden.

Brisling Sprattus sprattus vurderes som livskraftig (LC).

Dette gjelder kystbrisling som dominerer brislingbestanden i norske farvann, men det er avgjørende for fremtidige vurderinger at de nevnte toktene fortsettes, videreutvikles og utvides til å inkludere Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NT til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Antatt
  • Norskehavet

    Kjent
  • Nordsjøen

    Kjent
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Antatt
  • Troms

    Antatt
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 10 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 2,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • ICES WKSPRAT (2013). Report fo the Benchmark Workshop on Sprat Stocks (WKSPRAT). 11-15 February 2013, Copenhgen, Denmark. ICES CM 2013/ACOM:48. 220 pp.
  • Glover K, Skaala Ø, Limborg M, Kvamme C, Torstensen E. (2011). Microsatellite DNA reveals population genetic differentiation among sprat (Sprattus sprattus) sampled throughout the Northeast Atlantic, including Norwegian fjords. ICES Journal of Marine Science 68: 2145-2151.
  • Quintela M, Kvamme C, Bekkevold D, Nash RDM, Jansson E, Sørvik AG, Taggart JB, Skaala Ø, Dahle G, Glover KA. (2020). Genetic analysis redraws the management boundaries for the European sprat. Evolutionary Applications 13: 1906-1922. DOI: 10.1111/eva.12942
  • Kvamme, Cecilie (2020). https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/august/kystbrisling-anbefaler-fangstkvoter-pa-totalt-680-tonn.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av brisling Sprattus sprattus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/878