1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Buellia asterella

Vurdering av stjernebønnelav Buellia asterella Poelt & Sulzer

Laver

Utført av ekspertkomité for Laver
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse og liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang og svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Stjernebønnelav, Buellia asterella, tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Steppeelementet er definert av Larsen m fl. (2006).

Buellia asterella er en av de sjeldneste artene, begrenset til én lokalitet i Dovre som har betydning for utbredelsesarealet (sist funnet i 1948, seinere ettersøkt), og til et svært begrenset område i Nordherad i Vågå, hvor følgende stedsnavn er hentet fra etiketter: Sande, Berge, Ulvsbu, Åbakken, Viste, Vistdal, Fillinse (=Fellese), Svarthåmårbekken og Vistehorten Naturreservat. Dette er også de kjente lokalitetene i Norden. På tross av at arten er karakteristisk og ettersøkt på mange av disse lokalitetene, bl.a. av Larsen m fl. (2006), er Buellia asterella ikke registrert på mer enn tre til fire lokaliteter etter 1985 (Berge i 1985, Ulvsbu / Sandehorten Naturreservat i 2016, Uppigard Viste / Vistehorten Naturreservat, sist i 2018 (sist 2010 i reservatet), og Svarthåmmårbekken 2013).

Ingen nye lokaliteter er kommet til etter 2013 på tross av undersøkelser i potensielle habitater i perioden. Den er på 2000-tallet også sannsynlig forsvunnet fra lokaliteten Berge. På alle intakte lokaliteter er den individfattig, og den kan nylig ha gått drastisk tilbake på sin viktigste lokalitet ved Uppigard Viste, men dette må bekreftes ytterligere (se under).

Arten har sannsynligvis svært få, om noen i det hele tatt, ytterligere lokaliteter i Norge. I rødlistesammenheng regnes de tre lokalitetene i Nordherad som tilhørende en delpopulasjon.

Stjernebønnelav er knyttet til den sårbare (VU) naturtypen Svært tørkeutsatt, kalkrikt berg i kontinentale områder (Artsdatabanken 2018).

De fleste funnene er gjort på kalkrike, smuldrete knauser i kulturlandskapet, hvor den vokser på mineralrik jord (365-740 m o.h.).

Disse lokalitetene er dels truet av gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr. En lokalitet, som ble oppdaget i 2013, ligger i mer naturlig, sørvendt kalkrasmark på ca. 930 m høyde (Svarthåmårbekken).

Innenfor Vistehorten naturreservat i Vågå, som historisk er den mest kjente lokaliteten for arten, ble det i 2005 og flere seinere år beitet hardt med geit. Dette har ført til opptråkking av kalkrik mineraljord og knusing av de myke kalkbergene som stikker opp i beitemarka pga. at dyra liker å klatre på disse. Arten har derfor svært små forekomster i naturreservatet i dag (2 thalli funnet i 2010).

Arten finnes også ved Ulvsbu, innenfor Sandehorten Naturreservat, men størrelsen på forekomsten her er ikke kjent per 2020.

Det ble utarbeidet en skjøtselsplan for Sandehorten og Vistehorten naturreservater, inkludert plan for evaluering og revisjon av skjøtselsplanen bl.a. for å regulere beite i de to reservatene (Stensby & Ullring 2013), til dels basert på Bratli (2011).

Det er uvisst hvordan dette er fulgt opp, men det ble lagt opp til fortsatt beite med geit i reservatene samtidig som kalkbergene skulle skjermes med gjerder. Vegetasjon er også fjernet, bl.a. einer og lauvkratt.

Moderat krøtterbeite kan ha vært mer positivt for arten, f.eks. ved Uppigard Viste like sørøst for Vistehorten NR. I forbindelse med besøk på denne lokaliteten, som nå er den viktigste for arten, i årene 2010, 2015 og 2018 ble det estimert henholdsvis 25, 75 og 12 thalli/individer. Om de store sprikene skyldes inventeringsmetodikken eller direkte miljøpåvirkninger er usikkert.

Utenfor Norge er den kjent fra Sveits, Tyskland, Frankrike, Italia og England. Den er antatt å være utryddet i England, hvor den også vokste i kalkbeitemark (Anonymous 2003, Coppins et al. 2009) og i Sveits (Scheidegger & Clerc. 2002).

IUCN-kartet angir den også som utryddet i Italia og Frankrike (Spribille m.fl. 2015).

I Tyskland er den ekstremt sjelden og truet av utryddelse (Wirth et al. 2013), bl.a. pga. eutrofiering og gjengroing (T. Spribille pers. medd. 2015).

Den er kjent fra et gammelt funn i Champagne (Poelt 1974), og noen gamle funn i Lazio-regionen, nord for Roma (Nimis 2016).

Det regnes som helt sikkert at den norske populasjonen omfatter mer enn 50% av kjent global populasjon. Stjernebønnelav er en av mest truete lavartene i verden og den står på IUCN sin globale liste som kritisk truet (CR) (Spribille m. fl. 2015).

Det står kun tre lavarter på denne lista. Nimis (2016) siterer Spribille & Wagner (2016 pers medd.?) at de norske populasjonene i Vågå nå er de eneste gjenværende forekomstene i verden. Dette må eventuelt bekreftes ytterligere, men er sannsynlig.

Stjernebønnelav er rødlistet som kritisk truet CR på grunn av sterk estimert tilbakegang i kommende tre generasjoner (30 år).

Denne er beregnet i beregnet i A3 til 77 % (20 -(75)- 100 %) med begrunnelse i reduksjon av forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet. Videre er arten rødlistet som kritisk truet CR på grunn av liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang (C-kriteriet) og svært liten populasjonsstørrelse eller forekomst (D-kriteriet).

Antall reproduksjonsdyktige individer er estimert til 37 (10 - 100) hvor pågående nedgang i henhold til C1 (± 15 år) er på 76 % (20 -(70)- 85 %) og ≥ 25 % reduksjon på en generasjon (10 år), samt at arten har færre enn 50 reproduserende individer i Norge (D1).

Det er meget stor sannsynlighet at 100 % av forekomstene ligger i en delpopulasjon (C2a(ii)), og da regnes Nordherad-forekomstene å tilhøre samme delpopulasjon.

Populasjonene av stjernebønnelav i beitemarkene i Vågå krever noe skjøtsel, samtidig som at feilaktig skjøtsel virker direkte negativt. Skjøtselen er derfor en svært krevende balansegang. Arten er globalt kritisk truet CR og det kan hende at Norge har de siste gjenværende forekomstene i verden. I Norge er den kritisk truet CR på grunn av sterk fremtidig tilbakegang i en liten populasjon dersom negative påvirkninger fortsetter. Ytterligere søk etter arten må fortsette, men mulighetene for å finne nye lokaliteter blir mindre for hvert år fordi mulige lokaliteter er godt kjent.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A3(c); C1+2a(ii); D1
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 77 %.
      Verdien antas å ligge mellom 20 % og 80 %.
      Mest trolig er den 75 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon done

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 85 %.
      Verdien antas å ligge mellom 20 % og 100 %.
      Mest trolig er den 75 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet done
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 76 %.
      Verdien antas å ligge mellom 20 % og 85 %.
      Mest trolig er den 70 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Estimert verdi: 13 km².
      Verdien antas å ligge mellom 8 km² og 200 km².
      Mest trolig er den 10 - 20 km².

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Estimert verdi: 13 km².
      Verdien antas å ligge mellom 8 km² og 25 km².
      Mest trolig er den 16 km².

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      B-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang done

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    Estimert verdi: 37 individ.
    Verdien antas å ligge mellom 10 individ og 100 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang done

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      Alternativ for < 250 individ

      • NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
      • VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • CR kritisk truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      Estimert verdi: 76 %.
      Verdien antas å ligge mellom 20 % og 85 %.
      Mest trolig er den 70 %.

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av: done
      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < 250 individ

        • CR kritisk truet ≤ 50 individ
        • EN sterkt truet ≤ 250 individ
        • VU sårbar ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon done

        Alternativ for < 250 individ

        • CR kritisk truet > 90 %
        • CR kritisk truet > 95 %
        • CR kritisk truet 100 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < 250 individ

        • CR kritisk truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      CR Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori kritisk truet CR

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal done
    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ done
      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

      Estimert verdi: 37 individ.
      Verdien antas å ligge mellom 10 individ og 100 individ.
    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting)
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold done
        • circle Tråkk done
          Omfang
          Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
          Alvorlighetsgrad
          Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Beite
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
        Omfang
        Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
        Tidsrom
        Pågående
        • circle Slått
        • circle Beite done
          Omfang
          Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
          Alvorlighetsgrad
          Ubetydelig/ingen nedgang
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Påvirker habitatet
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
    • circle Rekreasjon/turisme
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Ingen

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Ingen

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Kjent

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Ingen

  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • > 50 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Anonymous (2003). Starry Breck Lichen (Buellia asterella) Species statement. http://www.suffolkbiodiversity.org/content/suffolkbiodiversity.org/PDFs/action-plans/starrybrecklichen000.pdf
  • Artsdatabanken 2018. Norsk rødliste for naturtyper. Hentet 15.01.2021 https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper
  • Bratli, H. (2011). Overvåking i verneområder – test av metodikk for overvåking i kulturmark og myr. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 2011 10: 1-36.
  • Coppins, B.J., Scheidegger, C. & Aptroot, A. (2009). Buellia De Not. (1846). The Lichens of Great Britain and Ireland. 228-238.
  • Larsen, B. H., Gaarder, G., Haugan, R. & Jordal, J. B. (2006). Naturverdier i nasjonalt verdifulle kulturlandskap. Nordherad i Vågå kommune, Oppland fylke. Miljøfaglig Utredning Rapport 2006-6: 1-37.
  • Nimis, P.L. (2016). The Lichens of Italy. A Second Annotated Catalogue. EUT – Edizioni Università di Trieste Via E. Weiss 21 – I 34128 Trieste. 1-745.
  • Poelt, J. & Sulzer, M. (1974). Die Erdflechte Buellia epigaea, eine sammelart. Nova Hedwigia 25: 173-194.
  • Scheidegger, C. & Clerc, P. (eds.) (2002). Rote liste der gefährdeten Arten der Schweiz: Baum- und erdbewohnende Flechten. Hrsg. Bundesamt für Umwelt, Wald und Landschaft BUWAL, Bern, und Eidgenössische Forschungsanstalt WSL, Birmensdorf, und Conservatoire et Jardin botaniques de la Ville de Genève CJBG. BUWAL-Reihe Vollzug Umwelt. 124.
  • Spribille, T., Bilovitz, P., Printzen, C., Haugan, R. & Timdal, E. (2015). Buellia asterella. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T70385861A70385867. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T70385861A70385867.en.
  • Stensby, T. & Ullring, U. (2013). Skjøtselsplan med bevaringsmål for Sandehorten og Vistehorten naturreservat. Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen, Rapp. 4/13: 1-36.
  • Wirth, W., Hauck, M. & Schultz, M. (2013). Die Flechten Deutschlands, band 1-2. Eugen Ulmer KG. 1244 p.

Sitering

Haugan R, Holien H, Hovind AA, Ihlen PG og Timdal E (24.11.2021). Laver: Vurdering av stjernebønnelav Buellia asterella for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8611. Nedlastet 15.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: CR kritisk truet
  • 2015: CR kritisk truet
  • 2010: CR kritisk truet

Videre lesning