- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Euryte minor
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Euryte minor T. Scott, 1905
Utført av ekspertkomité for Krepsdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Arten vurderes ikke etter IUCN sine kriterier på grunn av uavklart systematikk (NE)
Slekten Euryte omfatter hyperbentiske arter som finnes i miljøer med sand eller makroalger. Slike miljøer er lite undersøkt, og det finnes lite dokumentasjon på artenes forekomst i norske farvann etter observasjoner som ble gjort av G.O.Sars for omkring hundre år siden. Utbredelse og forekomst av artene innenfor Euryte er derfor svært usikker.
Konkludsjon:
Det er noe usikkert om Euryte minor er en god art. Den ble klassifisert som en egen art G.O Sars (1919-1921) , men i nyere litteratur regnes dette som en feiltagelse (Jaume og Boxshall 1996; Frank mfl 2005 ).Den regnes nå som en underart av Euryte longicauda (da referert som Euryte longicauda minor, Walter og Boxshall 2020 ).
Arten vurderes ikke etter IUCN sine kriterier på grunn av uavklart systematikk (NE)
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke vurdert NE?
Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi arten eller artsgruppen den tilhører har uavklart systematikk.
Hvilke arter vurderes?Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra DD til NE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret taksonomisk status.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Referanser
- Frank D. Ferrari, V. N. Ivanenko, (2005,). Copepodid Stages of Euryte Longicauda (Cyclopoida, Cyclopidae, Euryteinae) from the White Sea Associated with the Bryozoan Flustra Foliacea,. Journal of Crustacean Biology, Volume 25, Issue 3, Pages 353–374,. https://doi.org/10.1651/C-2533
- Jaume, D., and G. A. Boxshall. (1996.). Rare cyclopoid copepods (Crustacea) from Mediterranean littoral caves.—. Bulletin of the Natural History Museum, Zoology Series, 62:: 83–99.
- Sars 1919-1921. An account of the Crustacea of Norway. VII. Copepoda Supplement. 121 pp., 76 pls. Bergen Museum..
- Sars, G.O. 1913-1918. An account of the Crustacea of Norway. VI Copepoda, Cyclopoida. Bergen, 225 s..
- Walter, T.C.; Boxshall, G (2029). World of Copepods database. Euryte longicauda minor Scott T., 1905. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=363357 on 2020-12-03
Sitering
Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av Euryte minor for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7807. Nedlastet 22.11.2024