Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Arten vurderes ikke etter IUCN sine kriterier på grunn av uavklart systematikk (NE)

Slekten Euryte omfatter hyperbentiske arter som finnes i miljøer med sand eller makroalger. Slike miljøer er lite undersøkt, og det finnes lite dokumentasjon på artenes forekomst i norske farvann etter observasjoner som ble gjort av G.O.Sars for omkring hundre år siden. Utbredelse og forekomst av artene innenfor Euryte er derfor svært usikker.

Konkludsjon:

Det er noe usikkert om Euryte minor er en god art. Den ble klassifisert som en egen art G.O Sars (1919-1921) , men i nyere litteratur regnes dette som en feiltagelse (Jaume og Boxshall 1996; Frank mfl 2005 ).

Den regnes nå som en underart av Euryte longicauda (da referert som Euryte longicauda minor, Walter og Boxshall 2020 ).

Arten vurderes ikke etter IUCN sine kriterier på grunn av uavklart systematikk (NE)

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke vurdert NE?

Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi arten eller artsgruppen den tilhører har uavklart systematikk.

Hvilke arter vurderes?

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra DD til NE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret taksonomisk status.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Referanser

  • Frank D. Ferrari, V. N. Ivanenko, (2005,). Copepodid Stages of Euryte Longicauda (Cyclopoida, Cyclopidae, Euryteinae) from the White Sea Associated with the Bryozoan Flustra Foliacea,. Journal of Crustacean Biology, Volume 25, Issue 3, Pages 353–374,. https://doi.org/10.1651/C-2533
  • Jaume, D., and G. A. Boxshall. (1996.). Rare cyclopoid copepods (Crustacea) from Mediterranean littoral caves.—. Bulletin of the Natural History Museum, Zoology Series, 62:: 83–99.
  • Sars 1919-1921. An account of the Crustacea of Norway. VII. Copepoda Supplement. 121 pp., 76 pls. Bergen Museum..
  • Sars, G.O. 1913-1918. An account of the Crustacea of Norway. VI Copepoda, Cyclopoida. Bergen, 225 s..
  • Walter, T.C.; Boxshall, G (2029). World of Copepods database. Euryte longicauda minor Scott T., 1905. Accessed through: World Register of Marine Species at: http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=363357 on 2020-12-03

Sitering

Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av Euryte minor for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7807. Nedlastet 22.11.2024