Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Bekkeniøye (Lampetra planeri) er en av våre fire niøyearter innen familien Petromyzontidae. Den er oppført under Bernkonvensjonen, en europeisk konvensjon om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Som namnet tilsier lever bekkeniøye i hovedsak i bekker. Gytingen skjer ved at en hunn først klargjør et område ved å flytte stein og grus med sugemunnen sin. Videre rengjør de området nedenfor med kraftige svømmebevegelser. Så fester hun seg til steinen, og hannene suger seg fast til hunnen for å sikre at de er nærmest mulig eggene når de frigjøres. Hannene kan også stryke og klemme eggene ut av hunnene. Eggene blir liggende nede i grusen, der de klekker etter fire-sju døgn. Larvene er blinde og i de første månedene ligner de på hvite marker med en hesteskoformet munn. Larvene lever nedgravd i mudder og sand i elver og bekker i flere år. De kalles ammocoetes og ernærer seg av dødt organisk materiale (detritus) og alger som de filtrerer fra vannet. Etter noen år gjennomgår larvene en metamorfose til det voksne stadiet. Bekkeniøye er den eneste av våre fire niøyer som ikke lever parasittisk, istedet tilbakedannes fordøyelsesorganene og næringen investeres i gonader. Etter larvestadiet starter bekkeniøye umiddelbart å gyte. Alle individer dør etter gyting. i Sør-Norge har bekkeniøye og elveniøye relativt likt utbredelsesområde og deres larver kan vanskelig skilles. Det blir diskutert om bekkeniøye er en egen art eller bare en ferskvannsform av elveniøye (jf. omtale av elveniøye). Men de voksne individene av bekkeniøye har en mindre kroppsstørrelse enn elveniøye med en dominerede lengde på 8-12 cm. De mangler også mellomrom mellom ryggfinnene og mørke prikker på buken. I motsetning til hos elveniøye er tannplatene hos bekkeniøye uten spisser. Bekkeniøyens øvre naturlige utbredelse i de enkelte vassdragene er antatt å gå opp til marin grense, eller til første permanente vandringshinder (Schartum & Kraabøl 2013). Den går imidlertid ikke over barskogregionen, og arten er sannsynligvis relativt stasjonær (Pethon 2019). En ny undersøkelse viser at bekkeniøye er en relativt vanlig art i mange vassdrag i Sør-Norge (Hesthagen mfl. upubl.). I sørøstlige deler av landet er det bekkeniøye både i Enningdal- og Haldenvassdraget. Den finnes i nedre deler av Trysilelvavassdraget. I Glomma forekommer bekkeniøye trolig helt nord til vandringshinderet nedstrøms Aursunden. Bekkeniøye finnes i Mjøsa og videre opp til Losnavatnet i Gudbradsdalslågen (181 moh.). I indre deler av Østlandet er det påvist bekkeniøye i flere støre innsjøer som Randsfjorden (135 moh), Tyrifjorden (62 moh) og Bandak (72 moh). I Bøelva i Telemark forekommer den oppstrøms Herrefoss (115 moh). I Sør-Norge er bekkeniøye ellers påvist i mange kystnære elver og bekker. Den finnes også flere steder på Sørlandet, og utbredelsen strekker seg til sørlige deler av Rogaland. Det er ikke kjnet om bekkeniøye har tatt seg opp til Finnmark (Pasvikvassdraget). Det foreligger ingen kjennskap om tilbakegang i forekomstareal eller abundans hos bekkeniøye. Den blir derfor vurdert som livskraftig (LC). Fordi bekkeniøye lever i betydelig grad i bekker, kan dette være en sårbar habitat med gjenfylling, andre fysiske inngrep, forurensning etc.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Ingen
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Referanser

  • Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
  • Schartum, E. & Kraabøl, M. (2013). Undersøkelser av bekkeniøye i bandakdeltaet og Tokkåi, Telemark - Resultataer fra undersøkelsene i 2012 og 2013. NINA Rapport 1002. 37.
  • Spikkeland, I. & Kasbo, R (2014). Bekkeniøye Lampetra planeri og elveniøye Lampetra fluviatilis i Haldenvassdraget. Natur i Øsfold 33 (1-2): 3-7.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av bekkeniøye Lampetra planeri for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7494