1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Asilus crabroniformis

Vurdering av vepserovflue Asilus crabroniformis Linnaeus, 1758

Tovinger

Utført av ekspertkomité for Tovinger
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er vurdert til regionalt utdødd RE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Vepserrovflue Asilus crabroniformis Linnaeus, 1758

Vepserrovflue Asilus crabroniformis Linnaeus, 1758 er tidligere kjent fra 3 lokaliteter i Norge. Alle funn er av eldre dato (1800-tallet) og arten er ikke registrert fra landet i nyere tid. I Sverige virker arten å ha gått tilbake og etter 1950 har arten kun blitt registrert fra Skåne, Blekinge og Halland. I tillegg finnes arten på øyene Öland og Gotland. Tidligere var arten vanlig i den sørlige delen av Sverige. I Danmark har arten også gått tilbake og blitt sjeldnere, men kan fremdeles sees i det meste av landet. Både i Sverige og Danmark er arten registrert som sårbar (VU).

I Finland kunne arten tidligere påtreffes helt opp til 63°N, men den har ikke blitt registrert i Finland siden 1945 og betraktes som forsvunnet (RE) fra landet. Ellers finnes arten over store deler av Europa fra Sør-England og Sør-Russland til Nord-Afrika og Midtøsten.

Vepserovflue trives på tørre og soleksponerte områder, gjerne beitemark. Den er sterkt knyttet til sandholdige habitater og er i tillegg også registrert fra glissen og tørr furuskog, trolig på sandholdig mark. Vepserovflue legger egg først og fremst i ekskrementer fra kyr, men det er også registrert at den legger egg i ekskrementer fra hest. Larven lever som rovdyr på midd, spretthaler og andre små dyr. Når larven blir større lever den først og fremst på billelarver (Coleoptera), i de tørre ekskrementene. Larven er stor og blir over 3 cm lang. Den voksne fluen jakter fra bakkenivå eller fra lave utkikksposter. Den kan ta ganske store byttedyr som f.eks. gresshopper. I Danmark har arten flyvetid fra juni til tidlig i oktober, mens den i Sverige flyr fra midtsommer til slutten av september.

I Sverige angis opphør av beitedrift og gjengroing av eldre beitemarker på åpne, varme jorder som en årsak til at artens habitat har minsket kraftig og dette er hovedårsaken til at artens utbredelsesområde har gått så kraftig tilbake (Sandström mfl. 2020).

Den kraftige tilbakegangen i Finland virker også å ha sammenheng med er nedgang i beite på sandholdige, tresatte beitemarker (Väisänen 1982).

I tillegg virker det som en økning i bruk av bicoder i dyreholdet blir i Sverige ansett som den fremste trusselen mot arten i dag (Sandström mfl. 2020).

Mye tyder på at årsakene til tilbakegang i Danmark og Sverige også er årsakene til at arten har forsvunnet fra Norge.

Vepserovflue Asilus crabroniformis Linnaeus, 1758 rødlistes som Regionalt utdødd (RE) ettersom den ansees å ikke lenger reprodusere i landet.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Ingen

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Ingen

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Antatt Utdødd

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Ingen

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Antatt Utdødd

  • Østfold

    Antatt Utdødd
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 10 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Falck, M., Gammelmo, Ø. & Nielsen Tore R. (2006). A review of the Robberflies (Diptera, Asilidae) of Norway, with a key to the species. (in prep.).
  • Falk, S.J. (1992). A review of the scarce and threatened flies of Great Britain. Joint nature Conservation Committee. 39: 1-194.
  • Gärdenfors, U., Aagaard, K., Biström, O. (red.) & Holmer, M. (ill.). (2002). Hundraelva nordiska evertebrater. Handledning för övervakning av rödlistade småkryp. Nordiska Ministerrådet och ArtDatabanken. Nord 2002:3: 288 s.
  • Larsen, M.N. & Meier, R. 2004. Species diversity, distribution, and conservation status of the Asilidae (Insecta: Diptera). Steenstrupia 28(2): 177–241.
  • Lyneborg, L. 1965. Tovinger 4. Danmarks Fauna 70: 144–146.
  • Oldroyd, H. 1969. Diptera Brachycera, Section (a), Tabaniodea and Asiloidea. Handbooks for the Identification of British Insects 9(4) : 89.
  • Sandström, J. et al., 2020. Rödlista 2020 – expertkommittén för tvåvingar.
  • Stubbs, A. & Drake, M. (2001). British soldierflies and their allies. British Entomological and Natural History Society. 1-512.
  • Väisänen, R. 1982. Vanishing and vulnerable Diptera of Finland. Notulae ent. 62: 111–121.

Sitering

Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A (24.11.2021). Tovinger: Vurdering av vepserovflue Asilus crabroniformis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7099. Nedlastet 24.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: RE regionalt utdødd
  • 2015: RE regionalt utdødd
  • 2010: RE regionalt utdødd

Videre lesning