Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Hare (Lepus timidus) er utbredt fra Skandinavia og Polen i vest til Stillehavet i øst. I tillegg finnes arten på større øyer som Hokkaido i Japan, Irland og Skottland, samt i høyereliggende deler av Alpene (Smith og Johnston 2019).

Hare forekommer først og fremst i skog, men også i mer åpne habitattyper og finnes i alle fylker i Norge. På global skala klassifiseres haren som livskraftig (LC) (Smith og Johnston 2019).

I Fennoskandia og Skottland har det tilsynelatende vært en nedgang i bestandsstørrelse de siste tiårene, og dette er grunnlaget for at hare nylig har blitt kategorisert som nær truet NT i Sverige og Skottland (Pedersen mfl. 2017, Mathews og Harrower 2020, Thurfjell mfl. 2020).

Nedgangen i den svenske populasjonen er beregnet ut fra et vektet estimat basert på jaktstatistikk og nedgang i mengde hareekskrementer i takseringsruter ved Grimsö, og anslås til å ha vært 15 (10-20)% i løpet av de siste 10 år, men også nær grenseverdien for Sårbar (VU), det vil si en 30% nedgang over 10 år (Thurfjell mfl. 2020).

Det har vært særlig stor nedgang i Sør-Sverige, med varmere, snøfattigere vintre, men det har også vært nedgang i Norrland. Den svenske vurderingen baseres på redusert geografisk utbredelse og/eller forringet habitatkvalitet og negativ påvirkning i form av konkurranse og hybridisering med sørhare (Lepus europaeus).

Den skotske rødlistevurderingen er basert på jaktstatistikk fra hele det nasjonale utbredelsesområdet og data fra lokale takseringer, og konkluderer med at en nedgang på ≥20% over 10 år er plausibelt og vurderer hare som NT. Hare er vurdert som LC i Finland, men arten nevnes spesielt som en av fire pattedyrarter som vil bli påvirket av klimaendringer (Hyvärinen mfl. 2019).

Pedersen og Pedersen (2012) vurderte flere potensielle faktorer som eventuelt kan forklare nedgangen i bestandsstørrelsen av hare i Norge, blant andre klimaendringer og økt predasjon. Klimaendringer forventes også å utøve en negativ effekt på bestandene av hare i Alpene (Rehnus mfl. 2017).

Pedersen mfl. (2017) fant at antall harer (bestandsindeks) var negativt assosiert med en kort varighet av snødekke, og at denne effekten var sterkere i områder med høyt antall rovdyr (bestandsindeks).

Pedersen mfl. (2017) forventer en synkende bestandstetthet av hare i fremtiden, forårsaket av den kombinerte effekten av redusert periode med snødekke, mulig økende tettheter av generalistpredatorer, og harens begrensede mulighet til å tilpasse seg stadig økende grad av ‘mismatch’ mellom pelsfarge (sommer/vinter pels) og omgivelsene – som induseres av endringer i klimaet – og som gjør haren mer sårbar for predasjon på grunn av dårlig kamuflasje. Det er nylig også vist at haren i liten grad klarer å tilpasse pelsskiftet til endringer i varigheten på snødekket, og at graden av 'mismatch' øker også i Skottland (Zimova mfl. 2020).

Zimova mfl. (2020) nevner at kostandene av 'mismatch' i form av økt predasjonstrykk, kan ha større negative effekter på harepopulasjonen i områder med mer intakte predatorsamfunn, slik som i Norge.

I Norge er konkurranse med sørhare hovedsakelig begrenset til Østfold, men sørhare er vurdert som "svært høy risiko" (SE) på fremmedartslista fordi den med stor sannsynlighet vil etablere seg permanent og spre seg i Norge (Pedersen mfl. 2018).

Sørhare kan påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering (Levänen mfl. 2018) og kanskje fortrenging samt overføring av parasitter og patogener (Pedersen mfl. 2018).

Pedersen og Pedersen (2012) drøftet også potensielle negative effekter av jakt på bestandsstørrelsen av hare. Negative effekter av jakt kan være direkte (død) eller indirekte (dårligere overlevelse).

Det er mulig å redusere harebestanden gjennom jakt til et svært lavt bestandsnivå på lokal skala, men det er lite som tyder på at jakt har vesentlig negativ virkning på harebestanden i større skala, særlig dersom man viser måtehold i jaktuttaket når det er lav andel ungdyr (Petersen og Pedersen 2012).

Men det kan være grunn for å "revidere gamle sannheter" også når det gjelder effekten av jakt på hare (Pedersen og Pedersen 2012).

Indirekte effekter av jakt er dårlig kjent og undersøkt (Pedersen og Pedersen 2012 med referanser).

Det finnes ingen gode estimater for populasjonsstørrelse for hare i Norge. Estimering av populasjonsstørrelse er ekstremt vanskelig for denne arten på grunn av mangel på data, svært variabel populasjonstetthet og populasjonssykluser. Jaktstatistikken for hare viser imidlertid betydelig nedgang i antall harer skutt per år fra ca. 115 000 i 1991 til ca. 12 500 i 2019/2020 (www.ssb.no).

Pedersen mfl. (2021) sammenholdt observasjoner i Artskart og jaktstatikk og fant at rapporterte observasjoner til Artsdatabanken (2010-14: 1800 obs., 2015-2019: 5185 obs.; figur 3.5.1 i Pedersen m.fl.) indikerte en vekst i harebestanden i løpet av denne 5-års perioden, mens jaktstatistikken i samme periode indikerte en svak nedgang (figur 3.5.2 i Pedersen m.fl.).

Som en mulig forklaring på dette motstridende bildet nevner Pedersen mfl. (2021) at det er mulig å tenke seg at folk har blitt mer bevisste i sin rapportering til Artsobservasjoner i Artsdatabanken etter at haren ble kategorisert som «nær truet» i 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) og at vi derfor får en tilsynelatende sterk økning fra 2010-14 til 2015-19 (figur 3.5.1 i Pedersen m.fl.).

Pedersen mfl. 2021 understreker at det er vanskelig å vite om jaktstatistikken gir et mer korrekt bilde av bestandsendringen i denne perioden, selv om man tidligere har ment at jaktstatistikken gjenspeiler større endringer i bestanden (Pedersen og Pedersen 2012).

En statistisk modell basert på data fra jaktstatistikken viser en nedgang på 31% (95% konf. int. 10 - 47) i antall harer skutt per år for tiårsperioden 2009/2010 til 2019/2020 (K. Eldegard, upublisert).

Vurdering:

I den norske brukerveilederen for rødlistevurderingene er grenseverdien for NT for kriteriene A2, A3 og A4 satt til en reduksjon på 15% i løpet av de siste (A2) eller kommende (A3) 10 år, eller en reduksjon på 15% over 10 år der tidsspennet inkluderer både fortid og framtid, og grenseverdien for VU er 30% nedgang. På grunn av usikkerheten rundt sammenhengen mellom bestandsstørrelse og jaktstatistikk, vet vi ikke om nedgangen overstiger 30%. Basert på den norske jaktstatistikken, vurderingen gjort av Pedersen og Pedersen (2012) og bestandsutviklingen i Sverige, antar vi at nedgangen i harebestanden har vært på minst 15% de siste tre generasjoner (10 år).

Hvis vi legger en forsiktig tilnærming til grunn og antar maksimum 31% nedgang (estimert nedgang basert på jaktstatistikk) og minimum 10% nedgang (nedre grense 95% CI), gir dette en beregnet nedgang på 25%, som er godt under terskelverdien for NT etter A2 kriteriet; en reduksjon i løpet av siste 10 år, der reduksjonen eller faktorene som har forårsaket reduksjonen behøver ikke å ha opphørt eller være forstått eller reversible. Vi har brukt tilleggskriteriene (b) en egnet bestandsindeks for arten (jaktstatistikk), (c) redusert habitatkvalitet (på grunn av klimaendringer) og (d) faktisk eller potensiell høsting av arten. Vi anser det som sannsynlig at den negative bestandsutviklingen vil fortsette, på grunn av indirekte effekter av klimaendringer som beskrevet over. Derfor er hare også vurdert etter kriterium A3 og A4, og vi har da også brukt tilleggskriterium (e) negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener eller parasitter. Etablering av bestandsovervåking for hare ville gitt et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere trender i populasjonsstørrelse.

Konklusjon:

Hare (Lepus timidus) vurderes som NT etter kriteriene A2(b,c), A3(b,c,d,e) og A4(b,c,d,e).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A2(b,c,d)+3(b,c,d,e)+4(b,c,d,e)
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid done

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 25 %.
      Verdien antas å ligge mellom 10 % og 31 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten done
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet done
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten done
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon done

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 25 %.
      Verdien antas å ligge mellom 10 % og 31 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten done
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet done
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten done
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter done
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon done

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 25 %.
      Verdien antas å ligge mellom 10 % og 31 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten done
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet done
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten done
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter done
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      B-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      Alternativ for < individ

      • 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
      • 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:

      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < individ

        • 50 ≤ 50 individ
        • 250 ≤ 250 individ
        • 1000 ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon

        Alternativ for < individ

        • 100 100 %
        • 95 > 95 %
        • 90 > 90 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < individ

        • JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      C-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal

    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ

      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
    Omfang
    Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    Tidsrom
    Pågående
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting)
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
        • circle Tråkk
        • circle Beite
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
        • circle Slått
        • circle Beite
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing done
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk done
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.) done
        Omfang
        Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        Tidsrom
        Pågående
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting done
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske done
      Omfang
      Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Påvirker habitatet
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter done
    • circle Konkurrenter done
      Omfang
      En ubetydelig del av populasjonen påvirkes
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Predatorer done
      Omfang
      Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter done
      Omfang
      Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale done
      Omfang
      Hele populasjonen påvirkes (> 90%)
      Alvorlighetsgrad
      Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
      Tidsrom
      Pågående
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
    • circle Rekreasjon/turisme
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 2,9 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Pedersen, S. & Pedersen, H.C. (2012). Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapsstatus. Nina Rapport 886: 1-41.
  • Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G. 2021. Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
  • Pedersen, S., M. Odden, and H. C. Pedersen. 2017. Climate change induced molting mismatch? Mountain hare abundance reduced by duration of snow cover and predator abundance. Ecosphere 8(3):e01722. 10.1002/ecs2.1722
  • Smith, A.T. & Johnston, C.H. 2019. Lepus timidus. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T11791A45177198. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T11791A45177198.en
  • Maik Rehnus; Kurt Bollmann; Dirk R. Schmatz; Klaus Hackländer; Veronika Braunisch. 2018. Alpine glacial relict species losing out to climate change: The case of the fragmented mountain hare population (Lepus timidus) in the Alps. Glob Change Biol. 2018;24:3236–3253.
  • Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.) 2019. The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 p.
  • Thurfjell, H. et al., 2020. Rödlista 2020 – expertkommittén för tetrapoder (ryggradsdjur utom fisk).
  • Mathews F, and Harrower C. (2020). IUCN – compliant Red List for Britain’s Terrestrial Mammals. Assessment by the Mammal Society under contract to Natural England, Natural Resources Wales and Scottish Natural Heritage. Natural England, Peterborough ISBN 978-1-78354-485-1
  • Zimova M, Giery ST, Newey S, Nowak JJ, Spencer M, Mills LS. 2020 Lack of phenological shift leads to increased camouflage mismatch in mountain hares. Proc. R. Soc. B 287: 20201786.
  • Levänen R, Thulin C-G, Spong G, Pohjoismäki JLO (2018) Widespread introgression of mountain hare genes into Fennoscandian brown hare populations. PLoS ONE 13(1): e0191790.
  • Henriksen S og Hilmo O (red) (2015). Norsk rødliste for arter 2015. Trondheim: Artsdatabanken.
  • Pedersen, HC, Swenson, JE og Syvertsen, PO (2018, 5. juni). Lepus europaeus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 2. mars) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/755

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av hare Lepus timidus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4801