Vurdering av hare Lepus timidus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Hare (Lepus timidus) er utbredt fra Skandinavia og Polen i vest til Stillehavet i øst. I tillegg finnes arten på større øyer som Hokkaido i Japan, Irland og Skottland, samt i høyereliggende deler av Alpene (Smith og Johnston 2019).Hare forekommer først og fremst i skog, men også i mer åpne habitattyper og finnes i alle fylker i Norge. På global skala klassifiseres haren som livskraftig (LC) (Smith og Johnston 2019).
I Fennoskandia og Skottland har det tilsynelatende vært en nedgang i bestandsstørrelse de siste tiårene, og dette er grunnlaget for at hare nylig har blitt kategorisert som nær truet NT i Sverige og Skottland (Pedersen mfl. 2017, Mathews og Harrower 2020, Thurfjell mfl. 2020).
Nedgangen i den svenske populasjonen er beregnet ut fra et vektet estimat basert på jaktstatistikk og nedgang i mengde hareekskrementer i takseringsruter ved Grimsö, og anslås til å ha vært 15 (10-20)% i løpet av de siste 10 år, men også nær grenseverdien for Sårbar (VU), det vil si en 30% nedgang over 10 år (Thurfjell mfl. 2020).
Det har vært særlig stor nedgang i Sør-Sverige, med varmere, snøfattigere vintre, men det har også vært nedgang i Norrland. Den svenske vurderingen baseres på redusert geografisk utbredelse og/eller forringet habitatkvalitet og negativ påvirkning i form av konkurranse og hybridisering med sørhare (Lepus europaeus).
Den skotske rødlistevurderingen er basert på jaktstatistikk fra hele det nasjonale utbredelsesområdet og data fra lokale takseringer, og konkluderer med at en nedgang på ≥20% over 10 år er plausibelt og vurderer hare som NT. Hare er vurdert som LC i Finland, men arten nevnes spesielt som en av fire pattedyrarter som vil bli påvirket av klimaendringer (Hyvärinen mfl. 2019).
Pedersen og Pedersen (2012) vurderte flere potensielle faktorer som eventuelt kan forklare nedgangen i bestandsstørrelsen av hare i Norge, blant andre klimaendringer og økt predasjon. Klimaendringer forventes også å utøve en negativ effekt på bestandene av hare i Alpene (Rehnus mfl. 2017).
Pedersen mfl. (2017) fant at antall harer (bestandsindeks) var negativt assosiert med en kort varighet av snødekke, og at denne effekten var sterkere i områder med høyt antall rovdyr (bestandsindeks).
Pedersen mfl. (2017) forventer en synkende bestandstetthet av hare i fremtiden, forårsaket av den kombinerte effekten av redusert periode med snødekke, mulig økende tettheter av generalistpredatorer, og harens begrensede mulighet til å tilpasse seg stadig økende grad av ‘mismatch’ mellom pelsfarge (sommer/vinter pels) og omgivelsene – som induseres av endringer i klimaet – og som gjør haren mer sårbar for predasjon på grunn av dårlig kamuflasje. Det er nylig også vist at haren i liten grad klarer å tilpasse pelsskiftet til endringer i varigheten på snødekket, og at graden av 'mismatch' øker også i Skottland (Zimova mfl. 2020).
Zimova mfl. (2020) nevner at kostandene av 'mismatch' i form av økt predasjonstrykk, kan ha større negative effekter på harepopulasjonen i områder med mer intakte predatorsamfunn, slik som i Norge.
I Norge er konkurranse med sørhare hovedsakelig begrenset til Østfold, men sørhare er vurdert som "svært høy risiko" (SE) på fremmedartslista fordi den med stor sannsynlighet vil etablere seg permanent og spre seg i Norge (Pedersen mfl. 2018).
Sørhare kan påvirke bestander av den stedegne haren både gjennom hybridisering (Levänen mfl. 2018) og kanskje fortrenging samt overføring av parasitter og patogener (Pedersen mfl. 2018).
Pedersen og Pedersen (2012) drøftet også potensielle negative effekter av jakt på bestandsstørrelsen av hare. Negative effekter av jakt kan være direkte (død) eller indirekte (dårligere overlevelse).
Det er mulig å redusere harebestanden gjennom jakt til et svært lavt bestandsnivå på lokal skala, men det er lite som tyder på at jakt har vesentlig negativ virkning på harebestanden i større skala, særlig dersom man viser måtehold i jaktuttaket når det er lav andel ungdyr (Petersen og Pedersen 2012).
Men det kan være grunn for å "revidere gamle sannheter" også når det gjelder effekten av jakt på hare (Pedersen og Pedersen 2012).
Indirekte effekter av jakt er dårlig kjent og undersøkt (Pedersen og Pedersen 2012 med referanser).
Det finnes ingen gode estimater for populasjonsstørrelse for hare i Norge. Estimering av populasjonsstørrelse er ekstremt vanskelig for denne arten på grunn av mangel på data, svært variabel populasjonstetthet og populasjonssykluser. Jaktstatistikken for hare viser imidlertid betydelig nedgang i antall harer skutt per år fra ca. 115 000 i 1991 til ca. 12 500 i 2019/2020 (www.ssb.no).
Pedersen mfl. (2021) sammenholdt observasjoner i Artskart og jaktstatikk og fant at rapporterte observasjoner til Artsdatabanken (2010-14: 1800 obs., 2015-2019: 5185 obs.; figur 3.5.1 i Pedersen m.fl.) indikerte en vekst i harebestanden i løpet av denne 5-års perioden, mens jaktstatistikken i samme periode indikerte en svak nedgang (figur 3.5.2 i Pedersen m.fl.).
Som en mulig forklaring på dette motstridende bildet nevner Pedersen mfl. (2021) at det er mulig å tenke seg at folk har blitt mer bevisste i sin rapportering til Artsobservasjoner i Artsdatabanken etter at haren ble kategorisert som «nær truet» i 2015 (Henriksen og Hilmo 2015) og at vi derfor får en tilsynelatende sterk økning fra 2010-14 til 2015-19 (figur 3.5.1 i Pedersen m.fl.).
Pedersen mfl. 2021 understreker at det er vanskelig å vite om jaktstatistikken gir et mer korrekt bilde av bestandsendringen i denne perioden, selv om man tidligere har ment at jaktstatistikken gjenspeiler større endringer i bestanden (Pedersen og Pedersen 2012).
En statistisk modell basert på data fra jaktstatistikken viser en nedgang på 31% (95% konf. int. 10 - 47) i antall harer skutt per år for tiårsperioden 2009/2010 til 2019/2020 (K. Eldegard, upublisert).
Vurdering:
I den norske brukerveilederen for rødlistevurderingene er grenseverdien for NT for kriteriene A2, A3 og A4 satt til en reduksjon på 15% i løpet av de siste (A2) eller kommende (A3) 10 år, eller en reduksjon på 15% over 10 år der tidsspennet inkluderer både fortid og framtid, og grenseverdien for VU er 30% nedgang. På grunn av usikkerheten rundt sammenhengen mellom bestandsstørrelse og jaktstatistikk, vet vi ikke om nedgangen overstiger 30%. Basert på den norske jaktstatistikken, vurderingen gjort av Pedersen og Pedersen (2012) og bestandsutviklingen i Sverige, antar vi at nedgangen i harebestanden har vært på minst 15% de siste tre generasjoner (10 år).Hvis vi legger en forsiktig tilnærming til grunn og antar maksimum 31% nedgang (estimert nedgang basert på jaktstatistikk) og minimum 10% nedgang (nedre grense 95% CI), gir dette en beregnet nedgang på 25%, som er godt under terskelverdien for NT etter A2 kriteriet; en reduksjon i løpet av siste 10 år, der reduksjonen eller faktorene som har forårsaket reduksjonen behøver ikke å ha opphørt eller være forstått eller reversible. Vi har brukt tilleggskriteriene (b) en egnet bestandsindeks for arten (jaktstatistikk), (c) redusert habitatkvalitet (på grunn av klimaendringer) og (d) faktisk eller potensiell høsting av arten. Vi anser det som sannsynlig at den negative bestandsutviklingen vil fortsette, på grunn av indirekte effekter av klimaendringer som beskrevet over. Derfor er hare også vurdert etter kriterium A3 og A4, og vi har da også brukt tilleggskriterium (e) negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener eller parasitter. Etablering av bestandsovervåking for hare ville gitt et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere trender i populasjonsstørrelse.
Konklusjon:
Hare (Lepus timidus) vurderes som NT etter kriteriene A2(b,c), A3(b,c,d,e) og A4(b,c,d,e).Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(b,c,d)+3(b,c,d,e)+4(b,c,d,e)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 25 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 31 %.
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 25 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 31 %.
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 25 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 31 %.
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 2,9 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
-
Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
-
Regulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Regulert jakt, fangst eller fiske
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
-
Konkurrenter
Omfang
En ubetydelig del av populasjonen påvirkesAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Predatorer
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
-
Patogener/parasitter
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Konkurrenter
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 2,9 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Henriksen S og Hilmo O (red) (2015). Norsk rødliste for arter 2015. Trondheim: Artsdatabanken.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.) 2019. The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 p.
- Levänen R, Thulin C-G, Spong G, Pohjoismäki JLO (2018) Widespread introgression of mountain hare genes into Fennoscandian brown hare populations. PLoS ONE 13(1): e0191790.
- Maik Rehnus; Kurt Bollmann; Dirk R. Schmatz; Klaus Hackländer; Veronika Braunisch. 2018. Alpine glacial relict species losing out to climate change: The case of the fragmented mountain hare population (Lepus timidus) in the Alps. Glob Change Biol. 2018;24:3236–3253.
- Mathews F, and Harrower C. (2020). IUCN – compliant Red List for Britain’s Terrestrial Mammals. Assessment by the Mammal Society under contract to Natural England, Natural Resources Wales and Scottish Natural Heritage. Natural England, Peterborough ISBN 978-1-78354-485-1
- Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G. 2021. Statusoversikt for jaktbart småvilt; bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
- Pedersen, HC, Swenson, JE og Syvertsen, PO (2018, 5. juni). Lepus europaeus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2021, 2. mars) fra https://artsdatabanken.no/Fab2018/N/755
- Pedersen, S. & Pedersen, H.C. (2012). Bestandssituasjonen for hare i Norge - en kunnskapsstatus. Nina Rapport 886: 1-41.
- Pedersen, S., M. Odden, and H. C. Pedersen. 2017. Climate change induced molting mismatch? Mountain hare abundance reduced by duration of snow cover and predator abundance. Ecosphere 8(3):e01722. 10.1002/ecs2.1722
- Smith, A.T. & Johnston, C.H. 2019. Lepus timidus. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T11791A45177198. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-1.RLTS.T11791A45177198.en
- Thurfjell, H. et al., 2020. Rödlista 2020 – expertkommittén för tetrapoder (ryggradsdjur utom fisk).
- Zimova M, Giery ST, Newey S, Nowak JJ, Spencer M, Mills LS. 2020 Lack of phenological shift leads to increased camouflage mismatch in mountain hares. Proc. R. Soc. B 287: 20201786.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av hare Lepus timidus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4801. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: NT nær truet
- 2015: NT nær truet
- 2010: LC livskraftig