Vurdering
Utført av ekspertkomité for pattedyr (Norge)
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
- Generasjonstid
- 2,9
- Gjeldende kriterier
-
A2(b)
- A2
- 15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
- b
- % endring basert på egnet bestandsindeks for arten
Haren har en utbredelse fra Stillehavet i øst til Polen og Skandinavia i vest. I tillegg finnes den på større øyer som Hokkaido i Japan, Irland og Skottland, samt i Alpene over 1300 m høyde (www.iucnredlist.org). På global skala klassifiseres haren som livskraftig (LC) (www.iucnredlist.org). I Norge finnes haren i alle fylker. Jaktutbyttet på hare i Norge har falt dramatisk fra ca. 125.000 i 1990 til ca. 15.500 i 2013-2014 (www.ssb.no). Basert på dagens kunnskap vurderte Pedersen & Pedersen (2012) at følgende faktorer eventuelt kunne være årsaker til endringer i harebestanden: klimaendringer, effekter av jakt, predasjon og parasitter, konkurranse med andre planteetere, og næringstilgang og habitatendringer. Ifølge jaktstatistikken synes harebestanden å ha hatt en topp på begynnelsen av 1990-tallet. Dette er ofte forklart med en lav bestand av rødrev i den perioden (Pedersen & Pedersen 2012). I vår vurdering ser vi kun på hva som har skjedd de siste tre generasjoner. Generasjonslengden til hare er satt til 2,9 år (Pacifici mfl. 2013). Basert på dette er nedgangen i jaktutbyttet de siste tre generasjoner (9 år) ca. 47 % (2004-2005: ca. 29.400 harer, 2013-2014: ca. 15.500 harer). Basert på utvikling i antall jegere som skyter hare, utviklingen av antall småviltjegere, andel harer som blir skutt i ulvefylker, og korrelasjon mellom data fra gaupetakseringer og jaktstatistikk i Hedmark fylke fant Pedersen & Pedersen (2012) det overveiende sannsynlig at jaktstatistikken gjenspeiler en faktisk nedgang i harebestanden, men størrelsen på nedgangen i bestanden er usikker. Tilsvarende nedgang i jaktutbytte er også dokumentert i Sverige (Pedersen & Pedersen 2012), men der ble arten ikke rødlistet i 2015. I Finland er det dokumentert en nedgang i harebestanden basert på felttakseringer på ca. 42 % fra 1989-1993 til 2003-2007 (Kauhala & Helle 2007), og haren ble klassifisert som Nær truet (NT) i 2010. Kategorien NT skal brukes når det blir antatt at arten ligger tett opp mot en av kategoriene for truede arter. I de norske rødlistekriteriene er grenseverdien for NT i forhold til A2 kriteriet satt til en nedgang på 15 % over tre generasjoner, og grenseverdien for VU er 30 % nedgang. Basert på den norske jaktstatistikken samt vurderingen gjort av (Pedersen & Pedersen 2012) synes det rimelig å anta at nedgangen i harebestanden er på minst 15 % de siste tre generasjoner (10 år). På grunn av usikkerheten rundt sammenhengen mellom bestandsstørrelse og jaktstatistikk vil vi ikke anta at nedgangen overstiger 30 %. Haren blir derfor klassifisert som NT etter kriterium A2b.