Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Oteren (Lutra lutra) har en palearktisk utbredelse og finnes i Europa, Asia og det nordvestlige Afrika (Burgin mfl. 2020). Oteren var frem til begynnelsen av 1900-tallet utbredt over hele Norge, men bestandstettheten har formodentlig alltid vært lavere i innlandet enn ved kysten. Arten opplevde en kraftig bestandsnedgang fra begynnelsen av forrige århundre som varte mer eller mindre til 1970-tallet. Nedgangen skyldtes i all hovedsak høyt jaktpress støttet av statlige skuddpremieordninger. Oteren ble totalfredet i 1982. På 1970-tallet begynte bestanden å øke i nord. Arten har gradvis gjenerobret kyst-Norge fra nord og forekommer nå regelmessig helt frem til Boknafjorden i Rogaland. Den forekommer fåtallig og fragmentert langs Sørlandskysten og rundt Oslofjorden (van der Kooij 1998 med referanser, van Dijk mfl. 2021, Artsdatabanken 2021). Situasjonen for den sørøst-norske bestanden var lenge uklar, men det ser ut til at den gradvis kommer seg. Unntaket er innlandet i Agder og Telemark der det fortsatt mangler registreringer av arten (van Dijk mfl. 2021, Artsdatabanken 2021).

Forringet næringstilbud grunnet forsuring av vass­dragene har sannsynligvis hatt betydning for oterens tilbakegang i Sør-Norge. Sur nedbør øker også tilgjengeligheten av kvikksølv, noe som kan ha en negativ innvirkning på oteren. Andre miljøgifter som PCB og nyere miljøgifter som PFOS og PBDE har blitt påvist med høye verdier i otere uten at effekten på dyrene er klarlagt (van der Kooij 1998 med referanser, SLU Artdatabanken 2020). Siden 1987 har Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet foretatt og landsomfattende innsamling av døde otre fra alle autoriserte preparanter, den såkalt fallviltstatistikken. Siden 2009 har det blitt tatt standardiserte prøver til analyse av miljøgifter. De viktigste dødsårsaker blant innsendte otere siden 1987 er påkjørsler (56%) og drukning, først og fremst i fiskeredskap (30%). NINA har de senere årene fått inn økt antall meldinger om drukning i fiskeruser (van Dijk mfl. 2021).

Vurdering:

Fallviltstatistikken for oter viser frem til midten av 1990-tallet en oppgang for deretter å avta frem til i dag (van Dijk mfl. 2021). Nedgangen i fallviltstatistikken gjenspeiler trolig ingen nedgang i oterbestanden. Nedgang i antall påkjørte otre skyldes at personell hos statsforvaltere og kommuner direkte kan registrere oterfallvilt i Hjorteviltregisteret uten at NINA får melding om dette. Samtidig får NINA ikke automatisk melding om dyr som blir sendt til obduksjon hos veterinærinstituttene. Til slutt blir lovlig skutte otre i stor grad ikke sendt inn og interessen for utstopping av oter kan ha dalt i takt med at arten blir vanligere (van Dijk mfl. 2021).

Antall registreringer av oter i Hjorteviltregisteret og i Artsobservasjoner viser siden midten av 2000-talet en markant økning. Utbredelsesarealet har økt gjennom hele undersøkelsesperioden (1987-2020)(van Dijk mfl. 2021).

Van Dijk mfl. (2021) utarbeidet også en relativ bestandstetthetsindeks som er en modellering av data fra oterfallviltregisteret, Hjorteviltregisteret og artsobservasjoner.no i perioden 1987–2020 samt miljøparametere for tilgjengelig habitat i kommunene. Tetthets-indeksen indikerer at bestanden har vært relativt stabil frem til 2010, med en påfølgende svak økning.

Oteren er globalt klassifisert som NT. I Finland er oter listet som LC (Hyvärinen mfl. 2019), mens i Sverige er den listet som NT (SLU Artdatabanken 2020) og i Danmark som VU (Dansk rødliste 2019). Både i Sverige og Danmark opplever arten en bestandsoppgang (SLU Artdatabanken 2020, Dansk rødliste 2019), noe som også observeres andre steder i Vest-Europa (Mathews og Harrower 2020, van Norren mfl. 2020, Meinig mfl. 2020).

Den observerte nedgang i bestandsindeks 1990-2013 på 41% (van Dijk og May 2012) som ble vektlagt når oter ble vurdert som sårbar (VU) i rødlista 2015, var utelukkende basert på fallviltregistret. Nyere analyser der også data fra andre kilder er inkludert, viser at nedgangen ikke gjenspeilet en reell nedgang i populasjonen og at arten i lengre tid har vært i fremvekst, både i antall og i utbredelse (van Dijk mfl. 2021).

En nedgradering av oter til livskraftig kan føre til et økt jakttrykk på arten. Dette har beviselig ført til en kraftig bestandsnedgang i det forrige århundre. Intensivering av fiskeoppdrett vil trolig føre til en økning i legal og illegal avlivning og tilfeldig drukning av otere. Påkjørsler kan påvirke små bestander negativt. Nye og gamle miljøgifter vil også kunne påvirke bestanden, særlig populasjonen i innlandet. For å følge utviklingen av bestanden er det nødvendig å fortsette overvåkningen som NINA utfører. Analysering av døde otere for miljøgifter vil trolig kunne gi svar på hvordan disse påvirker oterbestanden.

Konklusjon:

Oteren (Lutra lutra) vurderes som livskraftig LC.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra VU til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 7,6 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
  • Burgin CJ, Wilson DE, Mittermeier RA, Rylands AB, Lacher TE og Sechrest W. 2020. Illustrated Checklist of the Mammals of the World. Volume 2: Eulipotyphla to Carnivora. Lynx Edicions, Barcelona. 535 s.
  • van der Kooij (1998). Oter Lutra lutra (L., 1758). S. 138-140 i: Isaksen K, Syvertsen PO, van der Kooij J og Rinden H (red.). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
  • ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, oter. Hentet 04.03.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/48068
  • van Dijk J, Rød-Eriksen L, Hamre Ø, og May R (2021). Kartlegging av oterfallvilt, oppdatering av otertetthetsindeks, og kartlegging av oterforekomst i Norge 2016–2020. NINA Rapport 1942. Norsk institutt for naturforskning. 28 s.
  • Hyvärinen, Esko; Juslén, Aino; Kemppainen, Eija; Uddström, Annika; Liukko, Ulla-Maija 2019. Suomen lajien uhanalaisuus – Punainen kirja (Finsk rødlistet) https://punainenkirja.laji.fi/en/results/MX.72229?checklist=MR.424
  • SLU Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. SLU, Uppsala
  • Dansk rødliste (2019). Lastet ned 04.03.2021 fra https://bios.au.dk/forskningraadgivning/temasider/redlistframe/soeg-en-art/#20543
  • Meinig H, Boye P, Dähne M, Hutterer R og Lang J (2020): Rote Liste und Gesamtartenliste der Säugetiere (Mammalia) Deutschlands. Naturschutz und Biologische Vielfalt 170 (2). 73 s.
  • Mathews F, and Harrower C. (2020). IUCN – compliant Red List for Britain’s Terrestrial Mammals. Assessment by the Mammal Society under contract to Natural England, Natural Resources Wales and Scottish Natural Heritage. Natural England, Peterborough ISBN 978-1-78354-485-1
  • van Norren E, Dekker J og Limpens H. (2020). Basisrapport Rode Lijst Zoogdieren 2020 volgens Nederlandse en IUCN-criteria. Rapport 2019.026. Zoogdiervereniging, Nijmegen. 134 s. + vedlegg.
  • van Dijk J og May R (2012). Tilstandsvurdering for forekomst av oter (Lutra lutra) som indikatorart i Naturindeks og anbefaling til overvåkingsmetodikk. NINA Rapport 749. 33 s.

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av oter Lutra lutra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3729