Vurdering av fjelljo Stercorarius longicaudus Vieillot, 1819
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Fjelljo (Stercorarius longicaudus) hekker i Norge spredt i fjellet fra Hardangervidda i sør til Varanger i nord. Mens fjelljoen er en utpreget høyfjellsfugl i Sør-Norge, finnes den også stedvis ut mot kysten i Finnmark. Næringen består i stor grad av smågnagere i hekketiden, men fjelljoen kan også livnære seg på fugleegg og -unger, samt invertebrater. Utenom hekketiden har arten en marin livsførsel, og hekkefugler fra Nord-Europa overvintrer i de næringsrike delene av det sørlige Atlanterhavet (van Bemmelen et al. 2017).Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 6000-14 000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for fjelljo er 24 år (grunnet artens generasjonslengde på 8 år (Bird et al. 2020)).
Bestanden varierer sterkt i takt med svingningene i smågnagerbestandene. Vi har ingen kvantitativ og landsdekkende kunnskap om bestandsendringer for arten, men det var tegn til økning i forekomsten på Hardangervidda under siste halvdel av 1900-tallet (Falkenberg et al. 2004).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) antyder en nedgang i perioden 2010-2019, men datamaterialet er svært sparsomt. I Sverige ble bestanden estimert til 26 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og den er fluktuerende men tilsynelatende stabil (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 200-10 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og her har man sett en nedgang på 15-30 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).
I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa fluktuerende.
Konklusjon:
Fjelljo (Stercorarius longicaudus) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke foreligger noen indikasjoner på bestandsnedgang. Vi har imidlertid svært lite kunnskap om hvordan fjelljobestanden i Norge varierer over tid, og det er derfor ønskelig med studier som kan belyse dette i framtiden.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Antatt -
Sogn og Fjordane
Antatt -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Antatt -
Telemark
Antatt -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Antatt -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 8 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Falkenberg, F., Lislevand, T. & solheim, K. E. (2004). Occurrence of Long-tailed Skuas Stercorarius longicaudus at Hardangervidda. Ornis Norvegica 27: 86-93.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- van Bemmelen, R., Moe, B., Hanssen, S.A., Schmidt, N.M., Hansen, J., Lang, J., Sittler, B., Bollache, L., Tulp, I., Klaassen, R. & Gilg, O. (2017). Flexibility in otherwise consistent non-breeding movements of a long-distance migratory seabird, the long-tailed skua. Mar. Ecol. Prog. Ser. 578: 197–211. https://doi.org/10.3354/meps12010
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av fjelljo Stercorarius longicaudus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32044. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig