Vurdering av hvitryggspett Dendrocopos leucotos (Bechstein, 1802)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Hvitryggspett (Dendrocopus leucotos) hekker i Norge hovedsakelig langs kysten fra Agder til Trondheimsfjorden, hvor den enkelte steder på Vestlandet kan være relativt vanlig. Arten har også en liten hekkebestand i Telemark, både langs kysten (spesielt i Kragerø) og i de bratte liene innover i fylket. Tinnsjøområdet er et spesielt viktig område for arten i Telemark (Reiso 2017).Hvitryggspetten foretrekker skog med mye død ved, ofte i bratte lier på Vestlandet og/eller kupert terreng med død ved i skoger på Sørlandet. Den kan finnes i ulike typer skog, fra rike løv- og blandingsskoger med boreale løvtrær (osp, bjørk, selje, gråor), edelløvskoger med dominans av eik (men med innslag av boreale løvtrær), til furuskog. Arten er arealkrevende og behøver rikelig med dødt trevirke for å finne ved-levende insekter som den livnærer seg av. Hvitryggspetten er i hovedsak standfugl, men ungfugler kan spre seg over lengre avstander.
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 2200 og 3880 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for hvitryggspett er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)).
Det har blitt gjennomført flere regionale kartleggingsprosjekter de siste 10-årene, men det er ikke kjent noen prosjekter som har overvåket bestanden over lengre tid. Bestandens tyngdepunkt er på Vestlandet, og arten er langt på vei forsvunnet som hekkefugl på Østlandet etter en nedgang fram til 2000-tallet (Stenberg 2001; 2004).
Hvitryggspetten forsvant før 1994 som hekkefugl fra Østfold, Hedmark, Oppland, Vestfold, Oslo og Akershus, samt Buskerud (Hardeng & Krohn 2007; Shimmings & Øien 2015; www.artsobservasjoner.no).
Arten har fortsatt en hekkeforekomst i Telemark (Heggland 2006; Reiso 2017) og Aust-Agder (J.H. Kjøstvedt, pers. medd.).
Hekkebestanden i Telemark ble anslått til 60-85 par/territorier i 2006 (Heggland 2006), og i et kjerneområde ved Tinnsjøen har bestanden vært stabil i en 10-årsperiode fram til 2016 (Reiso 2017).
Tidligere skal hvitryggspetten i enkelte områder (før omfattende bestandsskogbruk) ha vært like vanlig som flaggspett (blant annet i Akershus, Dale et al. 2001).
En studie fra Vestlandet indikerte en relativt stabil hekkebestand mellom 1994-95 og 2013-14 (Sætersdal et al. 2019).
I Sverige er bestanden kritisk lav og estimert til ca. 14 individer fordelt på ca. 4 lokaliteter, og utbredelsesområdet er blitt redusert med mer enn 90 % de siste 30-40 år (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 240-360 individer i 2011, og den er økende. Dette er trolig som en følge av innvandring fra Russland (Väisänen et al. 2011; Hyvärinen et al. 2019).
Samlet for Europa er bestanden vurdert som stabil (BirdLife International 2017).
Påvirkninger:
Moderne skogbruk med flatehogst og granplanting er den største negative påvirkningsfaktoren. Treslagsskifte på Vestlandet er betydelig redusert etter 1980-tallet, og det er derfor lite trolig at det har vært pågående og betydelig bestandsnedgang som følge av treslagsskifte og skogsdrift i dette området.Konklusjon:
Hvitryggspett (Dendrocopus leucotos) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke foreligger noen indikasjoner på bestandsnedgang. Det er behov for kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Antatt Utdødd -
Buskerud
Antatt Utdødd -
Oppland
Antatt Utdødd -
Hedmark
Antatt Utdødd -
Oslo og Akershus
Antatt Utdødd -
Østfold
Antatt Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P. (2001). Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus, Oslo 362 s.
- Hardeng, G. & Krohn, O. (2007). Bestandsutvikling og forvaltning av hvitryggspett i Østfold. Natur i Østfold 26 (1-2): 17-26.
- Heggland, A. (2006). Hvitryggspett i Telemark. Resultat av inventeringer i 2005, samt oppdatert bestandsstatus. NOF-Telemark rapport 2006-2: 24 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Reiso, S. (2017). Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2016. BioFokus-notat 2017-1: 11 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Stenberg, I. (2001). Kvitryggspetten i Norge. Status fram til 2001. NOF Rapportserie. 6-2001
- Stenberg, I. (2004). Bestandsestimat og utbreiing av kvitryggspett Dendrocopos leucotos i Norge. Ornis Norvegica 27: 94-105.
- Sætersdal, M., Gjerde, I. & Heegaard, E. (2019). Woodpeckers in Western Norway: the White-backed Woodpecker is still the most common species. Ornis Norvegica 42: 28-35.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av hvitryggspett Dendrocopos leucotos for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31928. Nedlastet 23.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig