Arten er vurdert til sårbar VUº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal, og ble nedgradert på grunn av populasjoner i nærliggende regioner.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VUº
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Utbredelse og økologi:

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) er en svært fåtallig hekkefugl på Svalbard, hvor forekomsten er i utkanten av artens utbredelsesområde. Fjelljoen observeres regelmessig i havområdene rundt øygruppen, trolig under trekket fra hekkeområdene på Øst-Grønland og russisk Arktis. At fjelljoen ikke er vanlig på Svalbard har trolig sammenheng med mangelen på smågnagere (bortsett fra østmarkmus).

På Øst-Grønland, hvor klimaet er sammenlignbart med Svalbard, forekommer arten tallrikt, men her finnes lemen. Fjelljoen er en trekkfugl som passerer kysten av Norge og andre deler av Vest-Europa på vei til vinterområdene i de sørlige delene av Atlanterhavet (Strøm 2013).

Bestand og bestandsutvikling:

Hekkebestanden ble i 2013 estimert til mellom 50 og 100 reproduserende individer (Strøm 2013).

Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori sterkt truet (EN) basert på kriteriet D1 (50-250 reproduserende individer).

Vurderingsperioden for fjelljo er 24 år grunnet artens generasjonslengde på 8 år (Bird et al. 2020).

Arten er konstatert hekkende bare på et fåtall lokaliteter i fjordene vest på Spitsbergen. Mest vanlig som hekkefugl er fjelljoen i Kongsfjord-området (Bangjord et al. 2015).

Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten, og kjenner heller ikke til lokale rapporter om bestandsendringer. Norsk hekkebestand ble i 2015 anslått å være i intervallet 6000-14 000 individer (Shimmings & Øien 2015), og vurderes å være stabil (Stokke et al. 2021).

Bestandene både på Grønland (2000-40 000 individer) og i Russland (>20 000 individer) er betydelige, men utviklingen her er henholdsvis fluktuerende og ukjent (BirdLife International 2015).

I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa samlet sett mellom 39 700 og 106 000 individer, og regnes som fluktuerende.

Påvirkninger:

Det er ingen kjente trusler mot arten i hekkeområdene på Svalbard. Internasjonalt er opphør av smågnagersvingningene som følge av klimaendringer en viktig trusselfaktor (BirdLife International 2015).

Konklusjon:

Fjelljo (Stercorarius longicaudus) vurderes til rødlistekategori sterkt truet (EN) basert på kriteriet D1 (50-250 reproduserende individer).

Kategorien nedgraderes til sårbar (VU°) som følge av at bestanden på Svalbard utgjør en randpopulasjon og betydelige bestander forekommer i naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Svalbard. Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor fjelljo ble nedgradert fra sterkt truet EN til nær truet NT°, er ny tolkning av nedgraderingsreglene.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

D1
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      B-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    Estimert verdi: 65 individ.
    Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 100 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 8 år som gir en vurderingsperiode på 24 år

      Alternativ for < individ

      • 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
      • 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:

      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < individ

        • 50 ≤ 50 individ
        • 250 ≤ 250 individ
        • 1000 ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon

        Alternativ for < individ

        • 100 100 %
        • 95 > 95 %
        • 90 > 90 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < individ

        • JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      C-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal done

    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ done

      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

      Estimert verdi: 65 individ.
      Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 100 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Nedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra

Kategorien nedgraderes til sårbar (VU°) som følge av at bestanden på Svalbard utgjør en randpopulasjon og betydelige bestander forekommer i naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Svalbard.

EN arrow_right_alt VUº

Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NT til VU siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endrete kriterier eller tilpasning til regler.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting)
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt)
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
        • circle Tråkk
        • circle Beite
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
        • circle Slått
        • circle Beite
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Påvirker habitatet
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer done
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale done
      Omfang
      Ukjent
      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang
      Tidsrom
      Pågående
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
    • circle Rekreasjon/turisme
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Kjent
  • Antatt
  • Ingen
  • Antatt Utdødd
  • Utdødd
Svalbard kyst Svalbard

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 8 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Strøm, H. (2013). Svalbards fugler. I Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.): Svalbard fugler og pattedyr. Norsk Polarinstitutt. Polarhåndbok nr. 13: 85-191. https://www.npolar.no/arter-arkiv/
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
  • BirdLife International. (2015b). Internettsøk kriteriedokumentasjon Europeisk rødliste 2015. http://www.iucnredlist.org/initiatives/europe
  • Shimmings P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater og trender for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2.
  • Bangjord, G., Haugskott, T. og Hammer, S. (2015). Svalbardfugler - en enkel felthåndbok. Longyearbyen feltbiologiske forening. 132.
  • Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. (2021). Fugler Aves - Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken, Norge.
  • BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International

Sitering

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av fjelljo Stercorarius longicaudus for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31872