Vurdering av fjellrype Lagopus muta (Montin, 1781)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Fjellrype (Lagopus muta) på Svalbard er en stedegen underart, Svalbardrype, (hyperborea) og en av få fugler som oppholder seg på Svalbard året rundt. Den hekker over det meste av øygruppen bortsett fra i de nordøstligste delene. Det er ikke konstatert at arten hekker på Kvitøya, Kongs Karls Land, Hopen og Bjørnøya. Svalbardrype finnes i lave tettheter og tilgangen på gode hekkehabitater er svært begrenset. Dietten varierer gjennom sesongen. Harerug er viktigste fødeplante sommer og tidlig høst. Senhøstes og tidlig vinter er ulike arter rapp og fjellbunke viktig. Fra november til februar er rødsildre og tuesildre viktige fødeplanter, mens innslag av polarvier i dietten øker fra mars–april og utover våren. Svalbardrypa skifter habitat fra sommer til vinter. Svalbardrypas vinterområder og eventuelle migrasjonsruter er ikke kjent, men man antar at de søker til relativt snøfrie områder under fuglefjell eller andre områder med rik vegetasjon (Unander & Steen 1985; Fuglei & Pedersen 2011).Bestand og bestandsutvikling:
Det foreligger ikke noe bestandsestimat for hekkebestanden på Svalbard. Vurderingsperioden for fjellrype er 10 år grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020).Et årlig overvåkingsprogram etablert i 2000 viser at antall territorielle rypestegger i perioden fra 2000 til 2013 var forholdsvis lavt, men med noe variasjon mellom år (fra 1 til 3 stegger per kvadratkilometer; Pedersen et al. 2012; Soininen et al. 2016).
Fra 2014 til 2019 har tettheten av rypestegger i overvåkingsområdet økt til 5 per kvadratkilometer (Soininen et al. 2016; Fuglei et al. 2020).
Jaktstatistikken viser imidlertid ikke den samme positive trenden som overvåkingsdataene. Fra 1997 til 2018 var det en negativ trend i både antall skutte ryper per år og andel ungfugl jaktet (Soininen et al. 2016; Fuglei et al. 2019).
Den økende hekkebestanden fra 2014 til 2018 kan skyldes en kombinasjonseffekt av lavere jakttrykk og at klimaet har vært gunstigere for rypene i denne perioden (Fuglei et al. 2020).
Både Grønland og Island har betydelige bestander som henholdsvis fluktuerer eller er i nedgang. På den europeiske rødlista er arten vurdert som nær truet (NT) basert på negative bestandstrender (BirdLife International 2015; 2017).
Konklusjon:
Fjellrype (Lagopus muta) vurderes som livskraftig (LC) på grunn av en relativt stor og antatt stabil eller voksende bestand på Svalbard. Det er imidlertid behov for studier som avklarer avviket mellom resultatene fra pågående bestandsovervåking og jaktstatistikken slik at status for arten blir mer entydig.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International. (2015a). European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/RL-4-020.pdf
- Fuglei , E., Henden, J.-A., Callahan, C. T., Gilg, O., Hansen, J., Ims, R. A., Isaev, A. P., Lang, J., McIntyre, C. L., Merizon, R. A., Mineev, O. Y., Mineev, Y. N., Mossop, D., Nielsen, O. K., Nilsen, E. B., Pedersen, Å. Ø., Schmidt, N. M., Sittler, B., Willebrand, M. H. & Martin, K. (2020). Circumpolar status of Arctic ptarmigan: Population dynamics and trends. Ambio DOI 10.1007/s13280-019-01191-0
- Fuglei, E. & Pedersen, Å. Ø. (2011). Svalbardrypenes trekkruter til vinterområdene. Norsk Polarinstitutt 19 s.
- Pedersen, Å. Ø., Bårdsen, B.-J., Yoccoz, N. G., Lecomte, N. & Fuglei, E. (2012). Monitoring Svalbard rock ptarmigan: Distance sampling and occupancy modeling. The Journal of Wildlife Management 76: 308-316.
- Soininen, E., Fuglei, E. and Pedersen, Å. (2016). Complementary use of density estimates and hunting statistics: Different sides of the same story. European Journal of Wildlife Research 62 10.1007/s10344-016-0987-z.
- Unander, S. and Steen, J.B. 1985. Behavior and social structure in Svalbard rock ptarmigan (Lagopus mutus hyperboreus). Ornis Scand. 16: 198-204
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av fjellrype Lagopus muta for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31845. Nedlastet 31.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig