Vurdering av lunde Fratercula arctica (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Lunde (Fratercula arctica) hekker på Bjørnøya og langs vestkysten av Spitsbergen, særlig i nord (nord til Sjuøyane), hvor noen av de største koloniene finnes. Den forekommer også i noen spredte kolonier i de østlige delene av øygruppen, inkludert Hopen. Til sammen er det registrert 50 kolonier/hekkeområder på Svalbard. Lunden er en typisk kolonihekker som graver ut reiret i gressbevokst jord på større øyer og holmer. Der hvor jord mangler, slik som på Svalbard (enten på grunn av mangel på jord eller på grunn av permafrost), hekker arten i sprekker og hulrom i bergvegger eller mellom steiner. I lav-arktiske og tempererte områder kan lundene forekomme i svært store kolonier. På Svalbard består de fleste koloniene av mer eller mindre spredte par i bratte klippevegger hvor arten hekker sammen med de andre fuglefjellsartene som havhest, krykkje og polarlomvi. Lundene livnærer seg hovedsakelig av små stimfisk. Krepsdyr, blekksprut og børstemarker er også viktige byttedyr, spesielt utenom hekkesesongen. Overvintringsområdene til lundene på Svalbard er dårlig kjent, men mange fugler overvintrer trolig i Barentshavet og videre sørvestover i det nordøstlige Atlanterhavet (Strøm 2013).Bestand og bestandsutvikling:
Hekkebestanden på Svalbard ble i 2013 estimert til ca. 20 000 individer (Strøm 2013).Vurderingsperioden for lunde er 42 år grunnet artens generasjonslengde på 14 år (Bird et al. 2020).
På grunn av at lunden hekker spredt og ofte vanskelig tilgjengelig, er det utført få studier av arten på Svalbard. Lunde overvåkes heller ikke, og bestandsutviklingen er derfor ikke kjent. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at Svalbardbestanden har gått tilsvarende tilbake som hekkebestanden på fastlandet. Observasjoner gjort i forbindelse med studier av lunde i Isfjorden på Spitsbergen kan indikere at bestanden her er i vekst (Descamps & Strøm in press).
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til å være ca. 2,9 millioner individer (Anker-Nilssen et al. 2015), og bestanden er vurdert å ha gått tilbake med 30-50 % i perioden 1977-2019 (Stokke et al. 2021).
Bestanden på Grønland er liten (2 000-10 000 individer), og i svak nedgang (BirdLife International 2017).
Bestanden i Nordvest-Russland (Barentshavet og Kvitsjøen) er anslått til å være ca. 10 000 individer (Strøm et al. 2009).
Bestanden i Storbritannia ble anslått til ca. 1,2 millioner individer i 2004. Det var tegn til vekst i denne bestanden fram til 2002, men det er begrenset med kunnskap om bestandsendringer etter den tid (JNCC 2020).
På den europeiske rødlista er arten vurdert som sterkt truet (EN) basert på negative bestandstrender og sviktende rekruttering på Island og i Norge, mens arten er vurdert som sårbar (VU) på den globale rødlista (BirdLife International 2015, 2017, 2020).
Konklusjon:
Lunde (Fratercula arctica) vurderes som livskraftig (LC) på grunn av en relativt stor og antatt stabil eller svakt voksende bestand på Svalbard. Det er imidlertid behov for bedre kunnskap om artens bestandsutvikling.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 14 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International (2020) IUCN Red List for birds. Downloaded from http://www.birdlife.org on 26/08/2020
- BirdLife International. (2015a). European Red List of Birds. Luxenbourg: Office for official publications of the European Communities. 70 s. https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/RL-4-020.pdf
- Descamps, S. and Strøm, H. (in press). When the Arctic gets boreal: ongoing shifts in a high-Arctic seabird community.
- JNCC (2020). Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2018 Report. https://jncc.gov.uk/our-work/smp-report-1986-2018/
- Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. (2021). Fugler Aves - Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken, Norge.
- Strøm, H. (2013). Svalbards fugler. I Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.): Svalbard fugler og pattedyr. Norsk Polarinstitutt. Polarhåndbok nr. 13: 85-191. https://www.npolar.no/arter-arkiv/
- Strøm, H., Gavrilo, M.V., Krasnov, J.V. and Systad, G.H. (2009). Seabirds. – In: Stiansen, J.E., Korneev, O., Titov, O., Arneberg, P. (Eds.), Filin, A., Hansen, J.R., Høines, Å., Marasaev, S. (Co-eds.). Joint Norwegian-Russian environmental status 2008. Report on the Barents Sea Ecosystem. Part II – Complete report. IMR/PINRO Joint Report Series 67-73.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av lunde Fratercula arctica for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31836. Nedlastet 22.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig