Vurdering av lirype Lagopus lagopus (Linnaeus, 1758)

Utbredelse og økologi:

Lirype (Lagopus lagopus) hekker i Norge i fjellet og fjellbjørkeskogen, men finnes helt ned til sjøen i Midt- og Nord-Norge. Føden består hovedsakelig av plantemateriale. Arten er en standfugl som finnes over hele landet der det er egnet habitat.

Bestand og bestandsutvikling:

Den norske hekkebestanden varierer mye, men ble i 2015 anslått å være i intervallet 300 000-500 000 individer, og den ble da vurdert som i nedgang (Shimmings & Øien 2015).

Vurderingsperioden for lirype er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).

På lang sikt har man sett en klar nedgang i lirypebestanden i Norge (Hjeljord 2015).

Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammet «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) viser markante bestandsvariasjoner mellom år, men en tydelig økning i bestanden i perioden 2010-2019. I Norge gjennomføres det hvert år linjetakseringer for å overvåke bestanden av lirype, koordinert gjennom prosjektet «Hønsefuglportalen». Dette programmet dekker store deler av landet, selv om dekningen er dårligere på Vestlandet. Analyser av det samlede datasettet viser en økning i bestanden for perioden 2010-2019 på landsbasis, med noe variasjon mellom landsdeler (Nilsen & Rød-Eriksen 2020; E.B. Nilsen, pers. medd.).

Det er altså godt samsvar mellom data fra TOV og Hønsefuglportalen. Lirypa har, som fjellrypa, naturlige sykliske variasjoner i kyllingproduksjon og hekkebestand, gjerne med 3-4 år mellom bestandstopper. Produksjonstopper kan utebli og resultere i perioder med lave rypebestander. Slike situasjoner har man erfart gjentatte ganger i løpet av en 140-årsperiode (Pedersen & Karlsen 2007; Hjeljord 2015).

Store variasjoner i høstbestander og perioder med kraftig bestandsnedgang ser derfor ut til å være et naturlig fenomen for rype. I Sverige ble bestanden estimert til 380 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012) og i Finland 102 000-226 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011).

I Sverige er det, som i Norge, også store variasjoner i bestanden mellom år. I perioden 2008-2019 ble det beregnet en nedgang på 50-70 %, men med en økning i 2018 og 2019, og arten er vurdert som livskraftig LC (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).

I Finland er bestanden i nedgang, spesielt i de nordlige delene av landet (Väisänen et al. 2018).

Nasjonalt vurderer man at bestanden er blitt redusert med 30-50 % over de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).

Den europeiske bestanden er i nedgang og arten er vurdert som sårbar VU på den europeiske rødlista (BirdLife International 2015a; 2017).

Påvirkninger:

Bestander av hønsefugl, som lirypa, kan påvirkes av høsting (Sandercock et al. 2011).

Endringer i forvaltningsregimer, som for eksempel dag- og/eller sesongkvoter og restriksjoner i kortsalg, kan være virkemidler som reduserer risikoen for overbeskatning. Klimaendringer kan også påvirke bestander av fugl som hekker i fjellet, slik som lirypa (Lehikoinen et al. 2018).

Lite snødekke om våren (eller vinteren) har i Finland vist seg å føre til reduksjon i bestandene, trolig på grunn av økt predasjon (den hvite vinterdrakten gjør rypene mer synlig uten snø) (Melin et al. 2020).

En økning i bestander av mesopredatorer (for eksempel rødrev) kan virke negativt på bakkehekkende fugl som hønsefugl, spesielt dersom smågnagerbestandene er lave (Breisjøberget et al. 2018).

Studier har vist at hønsefuglbestander kan bli betydelig redusert gjennom kollisjoner med kraftledninger (Bevanger 1995; Bevanger et al. 2016), og i Smøla vindpark er lirypa den arten som kolliderer mest med vindturbiner (turbintårnene, se Stokke et al. 2020).

Konklusjon:

Lirype (Lagopus lagopus) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av overvåkingsdata . Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor arten ble vurdert som nær truet NT, er stabilisering av bestanden. Gitt bestandsnedgangen i bl.a. Finland, bør man følge nøye med på utviklingen framover.